Du har hatt spansk på skolen, du kan si ¿dónde está la playa?, og så står du på Plaza de Arguineguín og forstår ikke et ord av det de to damene ved siden av deg sier. Det er ikke deg det er noe galt med. Kanarisk spansk ligger nærmere det som snakkes i Karibia enn det som snakkes i Madrid, og de tre trekkene som gjør det vanskelig, er akkurat de tre du aldri fikk høre på skolen.
De tre tingene som gjør kanarisk spansk vanskelig å høre
S-en forsvinner. På slutten av et ord blir s til et pust, eller til ingenting. Las Palmas blir til noe i retning «lah palmah». Buenos días blir «bueno día». Når du vet det, hører du plutselig ordene du kjenner igjen. Vet du det ikke, høres alt ut som ett langt ord.
Ingen lesping. Kastiljansk spansk uttaler c foran e og i, og bokstaven z, som engelsk «th». Det gjør de ikke her. Cerveza uttales med to rene s-lyder, gracias likeså. Dette kalles seseo, og det er det samme som i Latin-Amerika. For en nordmann er det gode nyheter: du slipper en lyd du sannsynligvis aldri fikk til.
Vosotros finnes ikke. Til flere personer sier kanariere ustedes, også til venner og barn — ikke vosotros. Det betyr at hele den verbformen du pugget på ungdomsskolen, den med endelser på -áis og -éis, aldri blir brukt. Du spør ¿cómo están?, ikke ¿cómo estáis?. Det er én bøyningsrekke mindre å holde styr på.
Ordene som ikke står i skoleboka
Kanariøyene har sitt eget ordforråd, og det er ikke slang. Det er dokumentert og standardisert av Academia Canaria de la Lengua i Diccionario básico de canarismos, en offentlig stiftelse under den kanariske regjeringen med sete i både Santa Cruz og Las Palmas.
De tre du treffer først:
- Guagua — buss. Ikke autobús. Skiltet på holdeplassen sier ofte begge deler, men folk sier guagua, og selskapene heter det også. Se bussguiden for Kanariøyene.
- Papa — potet. Ikke patata. Derav papas arrugadas, som ikke heter noe annet.
- Millo — mais. Ikke maíz. Du møter det i gofio og på menyen.
Så følger de du hører etter en uke: cotufas for popkorn, gaveta for skuff, chacho som allmenn tiltale og fyllord omtrent som «du», og på Tenerife guachinche om de små, sesongåpne spisestedene i vindistriktene. Mange av ordene deles med Cuba og Venezuela, og det er ingen tilfeldighet: utvandringen dit og hjemkomsten derfra har flyttet ord begge veier i over hundre år.
Poenget er ikke at du skal lære dem utenat. Poenget er at du skal slutte å tro at du hørte feil. Står det papas på en meny og du leter etter patatas, er det ikke en trykkfeil. Sier sjåføren at la guagua går om ti minutter, er det bussen din.
Hele listen over det du faktisk trenger på restauranten, i butikken, hos legen og i resepsjonen ligger samlet i den spanske ordlisten for reisende. Den er bygget for å slås opp i på telefonen, ikke for å leses her.
Hvor langt kommer du på engelsk?
Svaret avhenger fullstendig av hvor du står, og forskjellen er større enn på fastlandet.
I Playa del Inglés, Puerto Rico, Los Cristianos og Corralejo er engelsk arbeidsspråket i resepsjoner, barer og butikker som lever av turister. Der klarer du deg uten et ord spansk, og du vil møte folk som snakker tysk og skandinavisk i tillegg.
Flytt deg to kilometer innover, og bildet snur. På helsesenteret, hos utleierens rørlegger, i jernvarehandelen, på politistasjonen og i butikkene der de lokale handler — for eksempel i Vecindario — er spansk forutsetningen, ikke et pluss. Det samme gjelder alt som har med offentlig forvaltning å gjøre. Skjemaer, køsystemer og timebestilling er på spansk, og saksbehandleren har ingen plikt til å snakke noe annet.
Trenger du helsehjelp og vil være sikker på å bli forstått, finnes det en egen vei — se artikkelen om norsktalende lege. Sjømannskirken i Arguineguín og i Los Cristianos hjelper også med språk når noe alvorlig skjer, og har beredskapstelefon på norsk.
Og hvor langt kommer du på norsk?
Lenger enn du tror i Arguineguín-området på Gran Canaria og rundt Los Cristianos på Tenerife, og omtrent ingen steder ellers. Det norske miljøet er stort nok til at enkelte virksomheter betjener det på norsk, men hvilke det er endrer seg fra sesong til sesong, og vi navngir dem ikke her av den grunn. Den stabile inngangen er Sjømannskirken, norske foreninger og de norske gruppene på nett — de vet hvem som faktisk er i drift akkurat nå.
Regn med at norsk er et bonusspråk, ikke et alternativ. Det du kommer til å savne, er ikke norsk i resepsjonen, men spansk hos elektrikeren.
Uttale: fem regler som holder
Du trenger ikke uttale perfekt for å bli forstått. Du trenger å unngå de fem feilene som gjør deg uforståelig.
- J og g foran e og i uttales som en kraftig norsk kj-/h-lyd bakerst i halsen. Jamón blir «hamón», ikke «sjamon».
- H uttales ikke i det hele tatt. Hola er «ola».
- LL og y uttales omtrent som norsk j. Calle blir «kaje».
- Ñ er nj. Mañana blir «manjana».
- V og b er samme lyd. Vino nærmer seg «bino».
Og én ting til, som ikke handler om lyder: trykket. Spansk har fast trykkplassering, og aksenttegnet forteller deg hvor det ligger. Sier du Maspalómas i stedet for Máspalomas, blir du forstått uansett — men sier du papá når du mener papa, har du bedt om faren din i stedet for poteten.
Skiltene du bør kunne lese
Det du faktisk trenger spansk til på en vanlig ferie, er ikke samtale. Det er skilt. Et ord du ikke kjenner på et skilt kan koste deg en bot, en stengt dør eller en tur ut i en understrøm.
| Skilt | Betyr | Der du ser det |
|---|---|---|
| Abierto / Cerrado | Åpent / stengt | Butikkdør |
| Cerrado por vacaciones | Stengt på grunn av ferie | Restauranter, ofte i lavsesong |
| Farmacia de guardia | Vaktapotek | Oppslag i apotekvinduet |
| Prohibido el baño | Bading forbudt | Strender med understrøm |
| Vado permanente | Utkjørsel, parkering forbudt hele døgnet | Portrom og garasjeporter |
| Obras | Arbeid pågår | Fortau og veier |
| Salida / Salida de emergencia | Utgang / nødutgang | Overalt |
| Aseos / Servicios | Toaletter | Restauranter, sentre |
| Cita previa | Timeavtale kreves | Offentlige kontorer |
Cita previa er det viktigste av dem alle for deg som skal bli en stund. Uten avtale kommer du ikke inn, og du kan ikke ta en kølapp på stedet. Hvordan du bestiller time, står i artikkelen om åpningstider og siesta.
Høflighet teller mer enn grammatikk
Det ene grepet som endrer hvordan du blir møtt, koster ingenting: hils når du går inn i en liten butikk, en bar eller et venterom, og si ha det når du går ut. Buenos días til lunsj, buenas tardes resten av dagen. Å gå rett inn og peke er uhøflig på en måte nordmenn sjelden merker at de er.
Bruk usted til eldre folk, til leger og i offentlige kontorer. Til servitøren på stranden og til folk på din egen alder er tú greit. Tar du feil vei, er det den høflige feilen, og ingen tar det ille opp.
Hvorfor plystrer de på La Gomera?
Silbo gomero er ikke et triks for turister. Det er et plystret språk som gjengir spansk, utviklet for å nå over ravinene på La Gomera, der to gårder kan ligge hundre meter fra hverandre i luftlinje og en time fra hverandre til fots.
Det har egen beskyttelse i Kanariøyenes autonomistatutt, der artikkel 27 pålegger myndighetene å verne de ulike språklige uttrykksformene på øyene, «særlig silbo gomero». Det undervises i skolen på øya, og det er grunnen til at plystringen ikke døde ut da telefonen kom. Regn likevel ikke med å høre det tilfeldig i en gate — det du møter som besøkende, er som regel en oppvisning arrangert for gjester.
De ti minuttene som gir mest igjen
Skal du bare lære noe, lær tallene fra én til tjue og de fire ordene ¿me pone…? — «kan jeg få». Med dem kan du bestille alt over en disk uten å peke. Legg til la cuenta, por favor for regningen og ¿cuánto es? for prisen, så er hverdagen dekket.
Resten kommer av seg selv hvis du tør å begynne. Kanariere er tålmodige med folk som prøver, og utålmodige med folk som roper på engelsk. Forskjellen mellom de to holdningene er omtrent tre ord spansk.