Attraksjoner på Lanzarote

Seks av de sju sidene under handler til slutt om den samme mannen. César Manrique formet ikke bare kunstverk på Lanzarote, han formet regelverket: byggehøyder, farger og hvordan en attraksjon skulle se ut. Det er derfor øyas severdigheter henger sammen på en måte de ikke gjør noe annet sted i øygruppen — de er tenkt som ett prosjekt.

Manrique-anleggene

Jameos del Agua er en kollapset lavatunnel gjort om til konsertsal og hage, med en underjordisk innsjø der det lever små, blinde hvite krabber. Cueva de los Verdes er samme lavarør lenger opp, uten utsmykning, med en illusjon mot slutten som ingen bør få avslørt på forhånd. Mirador del Río er bygget inn i klippen 475 meter over havet, med La Graciosa liggende rett utenfor. Jardín de Cactus i et gammelt steinbrudd var det siste han ferdigstilte.

Anleggene drives av samme øykommunale selskap, og det finnes kombinasjonsbilletter for flere av dem. Sjekk pris og åpningstid hos operatøren før du legger opp dagen — begge deler justeres. Bakgrunnen om mannen selv gjør resten av besøkene mer forståelige, og den er verdt å lese først.

Timanfaya er unntaket

Timanfaya nasjonalpark er ikke et kunstverk, men et vernet lavaområde fra utbruddene på 1730-tallet. Du får ikke gå fritt inne i parken. Besøket skjer med buss langs en fast rute, og på besøkssenteret demonstreres varmen som fortsatt ligger få meter under bakken. Køen ved innkjøringen kan bli lang midt på dagen.

Og vinmarkene

La Geria er verken park eller museum. Det er et helt vindistrikt der hver vinstokk står i sin egen grop i asken, med en halvmåne av stein rundt seg mot vinden. Du kjører gjennom det gratis, og du kan stoppe hos bodegaene underveis. Ingen andre steder i verden ser vinmarker slik ut, og hva druene faktisk blir til, står i innføringen i kanarisk vin.