Vestøyene

De tre sidene under dekker to nasjonalparker og et observatorium, fordelt på La Palma og La Gomera. Felles for dem er at ingen av dem lar seg gjøre som et raskt stopp mellom to andre ting. Du bruker en dag på hver, du trenger bil eller organisert transport, og du bør ha med et lag mer klær enn du hadde på deg ved kysten.

La Palma: kraterkjelen og stjernene

Caldera de Taburiente er en åtte kilometer bred kjel med veggene stigende mot 2 000 meter. Du kan se den ovenfra fra utsiktspunktene på kanten, eller du kan gå ned i bunnen — to helt ulike dager, med helt ulike krav til form og tid.

Roque de los Muchachos ligger 2 426 meter over havet på kanten av samme krater, og der oppe står et av verdens fremste observatorier. Stjernehimmelen over La Palma er beskyttet ved lov, med regler for utendørs belysning på hele øya. Selve teleskopene besøkes bare på omvisning og etter avtale — du kan ikke bare kjøre opp og banke på.

La Gomera: skogen som er igjen fra tertiærtiden

Garajonay nasjonalpark dekker toppplatået på La Gomera og er laurbærskog av en type som en gang dekket store deler av Middelhavsområdet. Den overlevde her fordi passatskyene henger fast i høyden og holder skogen fuktig nesten hele året. Det betyr også at du sjelden får blå himmel der oppe, og at stiene er glatte. Skotøy med grep er ikke overdrevet.

Hvorfor mangler El Hierro?

El Hierro har ingen nasjonalpark, men øya er i sin helhet biosfærereservat, og det viktigste vernede området ligger under vann: havreservatet Mar de las Calmas utenfor La Restinga. Det hører derfor hjemme under dykking og ikke her.