Det vanligste øyeblikket der noe går galt, er i resepsjonen på en privat klinikk. Du legger fram det europeiske helsetrygdkortet, og du får et vennlig nei. Kortet er ikke ugyldig, og de er ikke vrange. Kortet gjelder bare et annet sted enn der du står.
Helsevesenet på Kanariøyene består av to systemer som fungerer etter helt ulike regler. Forstår du skillet, forstår du det meste av det som ellers oppleves som vilkårlig — hvorfor noen får gratis behandling og andre får en regning på fire sifre for det samme, og hvorfor forsikringen din er avgjørende selv om du har helsetrygdkortet i lommeboka.
To systemer, ikke ett
Det offentlige heter Servicio Canario de la Salud. Fastlegenivået ligger i et centro de salud, akuttmottaket heter urgencias og ligger på sykehusene, og ambulanse og nødmeldetjeneste går gjennom nødnummeret 112. Her gir det europeiske helsetrygdkortet deg rett til nødvendig helsehjelp på samme vilkår som spanske borgere.
Det private er et parallelt marked av klinikker, mange av dem i og rundt feriestedene, som lever av turister, fastboende utlendinger og spanjoler med privat forsikring. De har kortere ventetid, ofte engelsktalende personale, og de tar betalt selv. Helsetrygdkortet gir ingen rettigheter der.
Ingen av delene er «bedre». Det offentlige har det tunge akuttapparatet, spesialistene og intensivavdelingene. Det private har tilgjengeligheten. Skjer noe alvorlig, havner du i det offentlige uansett hvor du begynte. Hvordan systemet er bygget opp i praksis, er beskrevet i artikkelen om legehjelp og sykehus.
Virker helsetrygdkortet hos en privat klinikk?
Som hovedregel nei. Kortet dokumenterer rett til behandling i det offentlige helsevesenet i landet du er i, og en privat klinikk som ikke har avtale med det offentlige, er utenfor den ordningen. Kortet dekker heller ikke hjemtransport eller planlagt behandling. Reiseforsikring kommer i tillegg, ikke i stedet — hva kortet dekker og ikke, er behandlet nærmere i artikkelen om europeisk helsetrygdkort.
Det finnes en annen vei, og den forveksles ofte med helsetrygdkortet. Er du medlem av folketrygden, kan du søke Helfo om refusjon i etterkant for helsehjelp du har betalt selv i et EU/EØS-land. Helsenorge skriver at dette gjelder «uavhengig av om du ønsker å oppsøke offentlig eller privatpraktiserende lege», forutsatt at legen har gyldig autorisasjon i behandlingslandet.
Fellen ligger i beløpet. Du får ikke dekket mer enn behandlingen ville kostet det offentlige i Norge. En privat konsultasjon i Spania med bildediagnostikk og prøver kan derfor gi en refusjon som er en brøkdel av regningen. Søknadsfristen er seks måneder etter behandlingen, og saksbehandlingen kan ta opptil tolv uker. Reglene står i sin helhet hos Helsenorge, om legehjelp i EU/EØS.
Hvorfor språk er et medisinsk spørsmål
Å finne en lege som snakker norsk handler ikke om komfort. Det handler om at anamnesen — legens kartlegging av hva som feiler deg — er selve diagnoseverktøyet. En pasient som beskriver brystsmerter på et fremmedspråk, beskriver dem dårligere. En eldre pasient med redusert hørsel og en tolk over telefon, beskriver dem enda dårligere.
Tre ting reduserer risikoen uansett hvilket språk legen snakker:
- Medisinliste med virkestoff, ikke merkenavn. Merkenavn på legemidler er forskjellige i Norge og Spania. Virkestoffet og styrken er det samme overalt. Skriv listen ut på papir og ha den i lommeboka.
- Allergier og faste diagnoser skrevet ned. Gjerne på engelsk. Hjerteinfarkt, blodfortynnende, diabetes og pacemaker er opplysninger som endrer behandlingen umiddelbart.
- Et navn og et telefonnummer på en pårørende. Blir du innlagt, er dette den opplysningen sykehuset trenger først og som du kanskje ikke er i stand til å gi.
Slik finner du en lege som snakker skandinavisk
Det finnes ingen offentlig norsk liste over norsktalende leger på Kanariøyene, og vi navngir ingen klinikk. Klinikker skifter eiere og leger skifter jobb, og et navn i en artikkel som blir stående i flere år, gjør mer skade enn nytte. Dette er rekkefølgen som faktisk fungerer:
1. Ring forsikringsselskapets alarmsentral først. Dette er det viktigste rådet i hele artikkelen, og det er det færrest følger. Alarmsentralen er bemannet hele døgnet, snakker norsk, har avtaler med klinikker på øyene og vet hvilke som tar imot norske pasienter. De kan også garantere for betaling direkte overfor klinikken, slik at du slipper å legge ut. Nummeret står bak på forsikringskortet og i appen.
2. Sjømannskirken. Kirken i Arguineguín og kirken i Los Cristianos har daglig kontakt med nordmenn som bruker helsevesenet på øya, og de driver sykebesøk. De gir ikke medisinske råd, men de vet hvor folk pleier å gå, og de kan bli med som støtte. Tilbudet er gratis, og de ansatte har taushetsplikt.
3. Ambassaden. Den norske ambassaden i Madrid samler informasjon til nordmenn som bor i eller flytter til Spania, med oversikter over blant annet behandlings- og rehabiliteringssteder. Ambassaden understreker at slike oversikter ikke er fullstendige, og at den ikke går god for kvaliteten på dem som står oppført.
4. Sjekk at legen er registrert. Alle leger som praktiserer lovlig i Spania, er innskrevet i det regionale legekollegiet. For Gran Canaria, Lanzarote og Fuerteventura er det Colegio de Médicos de Las Palmas, som har et offentlig søk der du kan slå opp om en navngitt lege faktisk er registrert. Tenerife og de vestlige øyene har sitt eget kollegium. Dette tar to minutter og er den enkleste kvalitetssikringen som finnes.
5. Hotellet og reiselederen. Resepsjonen har som regel en avtaleklinikk. Den er praktisk, men vær klar over at den også kan være et provisjonsforhold. Spør om prisen før konsultasjonen, ikke etter.
Papirene du må be om
Uansett hvem som behandler deg, avgjøres refusjonen etterpå av dokumentasjonen. Be om factura — spesifisert faktura — og kontroller at den inneholder navnet ditt, klinikkens navn og organisasjonsnummer, dato, hva som er gjort punkt for punkt, og hva som er betalt. En kvittering på et kortkjøp er ikke nok, verken for forsikringsselskapet eller for Helfo.
Be i tillegg om en kort legeerklæring eller journalutskrift som sier hva som ble funnet og hvorfor behandlingen var nødvendig. Ta bilde av papirene med telefonen før du reiser hjem. Originaler kommer bort, og seksmånedersfristen går fortere enn du tror.
Resept og apotek
Et apotek i Spania heter farmacia og er merket med et grønt kors. Utvalget av det du får kjøpt uten resept, er større enn i Norge på noen områder og mindre på andre, og apotekpersonalet har en mer framskutt rådgiverrolle enn norske kunder er vant til. For enklere plager er det ofte farmasøyten du skal snakke med, ikke en lege.
Reseptbelagte legemidler er en annen sak. Du bør ikke planlegge med at en norsk e-resept kan hentes ut på et spansk apotek. Ordninger for grensekryssende resept er under utvikling i Europa, men de er ikke noe du skal basere en tremånedersvinter på. Skal du ha med faste medisiner, ta med nok for hele oppholdet, behold originalpakningene med apoteketiketten, og ta med en oversikt fra fastlegen. Går du tom, må du til lege i Spania for å få en spansk resept. Reglene for hva du eventuelt kan få refundert i etterkant, står hos Helsenorge under kjøp av legemidler i EU/EØS. Hvordan apotekene fungerer i praksis, blant annet vaktordningen om natten, er behandlet i artikkelen om apotek og medisiner.
Ett unntak er verdt å nevne for langtidsreisende: enkelte legemidler som er reseptfrie i Norge, er reseptbelagte i Spania, og motsatt. Det er ingen sammenheng mellom listene. Regn ikke med at du finner det samme preparatet i samme styrke.
Hva gjelder hvis du bor der store deler av året?
Her endres bildet fundamentalt, og mange overvintrere er ikke klar over det. Helsenorge legger til grunn at du regnes som bosatt i et annet EØS-land dersom oppholdet varer over tolv måneder — eller mer enn seks måneder i året over flere år. Da faller medlemskapet i folketrygden bort, og du kommer inn under helsesystemet i landet du bor i.
For pensjonister finnes en ordning som løser dette: rettighetsdokumentet S1. Det gir rett til helsetjenester i bostedslandet etter det landets regler, og gjelder deg som mottar norsk alderspensjon, uføretrygd eller etterlattepensjon. Dokumentet må registreres hos den spanske trygdemyndigheten for å ha virkning. Etter at S1 er godkjent, kan du få et nytt europeisk helsetrygdkort fra Helfo — det med gul bakside — som gjelder ved midlertidige opphold utenfor bostedslandet. Reglene står hos Helsenorge, under pensjonister i EU/EØS og Sveits.
Dette er ikke noe du skal vurdere selv ut fra en artikkel. Er du i nærheten av grensene, ta kontakt med Helfo før sesongen begynner, ikke etter at du har blitt syk.
Når skal du droppe alt dette og ringe 112?
Ved brystsmerter, pustebesvær, lammelser, skjev munn eller uklar tale, kraftig blødning, bevisstløshet, alvorlig skade eller mistanke om hjerneslag: ring 112 med en gang. Ikke ring forsikringen først, ikke let etter en norsktalende lege, og ikke ta taxi til en klinikk. Nødnummeret er gratis, betjenes døgnet rundt og på flere språk. Hva som skjer når du ringer, står i artikkelen om nødnummer og akutt hjelp.
Denne artikkelen er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning, og den kan ikke erstatte kontakt med lege, Helfo eller forsikringsselskapet ditt. Se også ansvarsfraskrivelsen.