Kanariøyene har et rykte på seg for å være vanskelige med rullestol. Vulkanske øyer, bratte bakker, gamle landsbyer med brostein. Ryktet er halvveis riktig, og det er den andre halvparten som avgjør ferien din.
Feriestedene i sør er nemlig ikke gamle landsbyer. De er planlagte anlegg bygget på flate kystsletter fra 1960-tallet og framover, med brede promenader, ramper og heiser. Gamlebyene i nord er noe helt annet: bygget i bratt terreng, i århundrer da ingen tenkte på hjul. Forskjellen mellom de to går ikke mellom øyer, men mellom nabosteder på samme øy — og noen ganger mellom to sider av samme vei.
Det er terrenget, ikke landet, som avgjør
Spansk rett er tydelig på prinsippet. Loven om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne slår i artikkel 22 fast at det offentlige skal sikre universell utforming på like vilkår — i omgivelser, tjenester, transport og informasjon, i by og på landet. Artikkel 23 gir hjemmel for de tekniske minstekravene, og det er de kravene nye promenader, sentre og offentlige bygg bygges etter.
Men lover gjelder framover. En gate anlagt i 1750 blir ikke bred fordi det kommer en forskrift i 2013. Praktisk betyr det:
- Kystslettene i sør — Maspalomas-området, Costa Adeje, Puerto del Carmen, Corralejo, Costa Calma — er de flateste og enkleste stedene. Lange promenader uten stigning, senket fortauskant, ramper til strandnivå de fleste steder.
- Anlegg bygget i skråninger er en annen sak. Innvendig kan alt være tilgjengelig med heis, mens veien ut til butikken går opp en bakke som ingen manuell stol kommer opp. Amadores er skoleeksempelet: fin bukt, brutal bakke.
- Gamlebyene — La Laguna, Teror, Betancuria, Santa Cruz de La Palma — er verdt å se, men de er brolagte, kuperte og har smale fortau. Regn med hjelp, og regn med å velge ut en gate i stedet for hele byen.
Derfor er valg av sted den viktigste avgjørelsen du tar, ikke valg av hotell. Vi sammenligner områdene på slikt som stigning, avstander og hva som ligger i gangavstand i artikkelen om hvor du bør bo på Gran Canaria.
Parkeringskortet: det gjelder, men les hva det gir
Real Decreto 1056/2014 regulerer det spanske parkeringskortet for personer med nedsatt bevegelighet. Kortet er utformet etter EU-modellen, og forskriften viser uttrykkelig til rådsrekommandasjonen fra 4. juni 1998 om at medlemsstatene gjensidig skal anerkjenne slike kort, slik at innehaveren får de fordelene som gjelder i landet han befinner seg i. Kortet ditt skal altså virke — men det er spanske regler som bestemmer hva det gir deg.
Etter artikkel 7 gir kortet rett til å parkere på reserverte plasser, å stå så lenge det er nødvendig i soner med tidsbegrenset parkering, å stanse eller parkere i lasteoner på de vilkårene kommunen setter, å stanse kort hvor som helst når det er saklig grunn, og å kjøre inn i soner som ellers er forbeholdt beboere når målet ligger inne i sonen. Kortet skal ligge godt synlig i frontruta.
Det gir ikke rett til å stå i gågater, på fotgjengeroverganger, foran en vado — en merket utkjørsel — eller på steder der stans uansett er forbudt. Der bøtelegges du som alle andre.
Forskriften krever også at de viktigste aktivitetsområdene i byene har minst én reservert plass per førti plasser, eller del av førti. Det høres greit ut på papiret. I praksis er de reserverte plassene ved sentre og strender ofte opptatt midt på dagen, og planen bør derfor være å slippe av passasjeren ved målet og parkere etterpå. Hvordan parkering ellers fungerer på øyene, med blå og hvite striper og borttauing, står i artikkelen om parkering på Kanariøyene.
Ett forbehold: sjekk med kommunen din i Norge før du reiser at kortet ditt er av EU-modellen og har gyldighetsdato som dekker hele oppholdet. Et utgått kort er ingenting verdt, uansett land.
Hva bør du sjekke før du booker?
Ordet «tilrettelagt» betyr ingenting. Be om tall og bilder i stedet, skriftlig, og bruk disse spørsmålene:
- Hvor bred er døråpningen inn til rommet og inn til badet, i centimeter?
- Er det terskel eller kant inn i dusjen, og finnes det dusjstol?
- Er det trinn ved inngangen til bygget, og går heisen til alle etasjer — også ned til bassengnivå og ut til resepsjonen?
- Hvor langt er det fra resepsjonen til rommet, og er den strekningen flat?
- Hvor bratt er veien fra hotellet til nærmeste butikk, restaurant og buss?
Det siste spørsmålet er det som glemmes oftest, og det er det som avgjør om ferien blir selvstendig eller om noen må skyve hver gang du skal ut. Et hotell kan være mønstergyldig innvendig og ligge i en bakke som gjør det uaktuelt.
Fly, buss og taxi
Assistanse på flyplassen er en rettighet i EU og EØS, og den bestilles gjennom flyselskapet — ikke gjennom flyplassen. Meld behovet allerede når du booker, og bekreft det i god tid før avreise; flyselskapet oppgir sin egen frist. Spør samtidig hvordan din egen stol håndteres: om den kan følge deg helt til flysetet, hvordan den merkes, og om batteriet i en elektrisk stol krever egen melding. Praktisk informasjon om ankomsthallen, avstandene og veien videre fra den flyplassen flest nordmenn lander på, står i artikkelen om Gran Canaria lufthavn.
På bussene varierer det. De store operatørene på Gran Canaria og Tenerife har lavgulvbusser med rampe på mange ruter, men ikke på alle, og ikke nødvendigvis på fjellrutene. Spør operatøren om den konkrete ruten før du planlegger dagen rundt den.
Tilrettelagt taxi finnes i turistområdene, men det er ikke noe du vinker inn fra fortauet. Den bestilles på forhånd, gjerne dagen før, og hotellresepsjonen er den enkleste veien inn hvis du ikke snakker spansk.
Hva med utflukter og attraksjoner?
De store, nyere anleggene — badeland, dyreparker, akvarier, museer — er bygget etter dagens krav og har som regel ramper, heis og tilrettelagte toaletter. De er også de dyreste billettene, så det er verdt å spørre konkret før du kjøper.
Fire spørsmål avgjør som regel om en utflukt går an: Henter transporten deg med heis eller rampe, eller må du løftes inn? Må du ut av stolen underveis, og hvem hjelper i så fall? Er det trapper på selve stedet, og finnes det en alternativ vei? Hvor lang er avstanden fra parkering eller busstopp til inngangen?
Båtturer, buggysafari og fjellturer med minibuss er de vanskeligste. Der er svaret ofte nei, og et ærlig nei på telefonen er bedre enn en overraskelse på kaia.
Norsk ledsagerbevis er en kommunal norsk ordning og gir ingen automatisk rett i Spania. Spør likevel i billettluka om det finnes rabatt eller fri adgang for ledsager. Mange steder har det, men etter sine egne regler, og du må som regel vise dokumentasjon på funksjonsnedsettelsen.
Hjelpemidler: leie der eller ta med?
Begge deler går an, og valget avhenger av hvor lenge du skal være der.
Utleie av rullestol, elektrisk scooter, rullator, sykeseng, badestol og løftebøyle finnes i feriesentrene på de store øyene. Vi navngir ingen leverandører her, fordi bransjen skifter og en anbefaling fort blir feil — spør hotellet, reisearrangøren eller turistkontoret på stedet, eller la Sjømannskirken peke deg i riktig retning. Book før du reiser hvis du kommer i høysesong.
Skal du ta med hjelpemidler du har fått gjennom NAV, må du avklare med hjelpemiddelsentralen din på forhånd hva du kan ta med ut av landet og hvor lenge. Det er også lurt å avklare med reiseforsikringen hva som gjelder hvis en elektrisk stol blir skadet under transport — verdien overstiger fort det en vanlig bagasjedekning strekker til.
Er Kanariøyene et godt sted med rullestol?
På de flate feriestedene, ja — og bedre enn ryktet skulle tilsi. Den viktigste grunnen er ikke ramper, men klima: du kan være ute hver eneste dag hele vinteren, uten is, uten snø, uten det underlaget som gjør norske fortau uframkommelige fra november til april. Det er en større praktisk forskjell enn noen heis.
Svakhetene er reelle og verdt å planlegge rundt: gamlebyene er tunge, mange eldre bygg har små heiser, fortau blir blokkert av parkerte biler og reklameskilt, og anleggene i skråninger er akkurat så bratte som de ser ut på bildene. Strendene er et kapittel for seg, med rampe, strandrullestol og assistanse noen steder og ingenting andre steder — det er gjennomgått strand for strand i artikkelen om strender med rullestoladkomst og badestol.