Strandguider

Surfestrender på Kanariøyene

Hvor nybegynnere bør stå og hvor de aldri bør stå. Bølgeforhold, sesong og skoler på de viktigste surfestrendene.

Foto: Fernandes Paula c · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

· Av redaksjonen i Kanariøyene.net

Det er et kvarter med bil fra Famara til La Santa på Lanzarote. Den ene er en flere kilometer lang sandbukt der folk står opp på brettet første dagen. Den andre bryter over skarpt lavarev, har strøm som drar sidelengs, og et lokalmiljø som ikke er hyggelig mot folk som ikke har noe der å gjøre. Den avstanden er hele poenget med denne artikkelen.

Kanariøyene har bølger hele året, og de har begge deler i overflod: steder der en nybegynner trygt kan bomme på ti bølger på rad, og steder der en bom kan koste sting. Det som skiller dem er ikke bølgehøyden. Det er bunnen.

Hva skiller en nybegynnerstrand fra en som ikke er det?

Sandbunn eller rev. Dette er den avgjørende forskjellen. Faller du av på sandbunn, treffer du sand. Faller du av over lavarev, treffer du basalt dekket av rur og kråkeboller, ofte på under en meters dyp. Nesten alle nybegynnerstedene på øyene er sandstrender, og nesten alle de kjente storbølgestedene er rev.

Hvordan du kommer ut og inn. På en sandstrand går du ut fra sanden. På et revbrudd må du finne en kanal, time deg mot settene og komme deg inn igjen over grunt vann mens sjøen presser bakfra. Det er en ferdighet i seg selv, uavhengig av hvor godt du surfer.

Strøm. Store, åpne strender har strømrenner, og de er sterkest når bølgene er størst. En nybegynner som padler ut på feil sted, ender fort 300 meter nedstrøms uten å ha merket det.

Folk i vannet. Et fullt take-off-punkt er farlig for alle når noen ikke kan reglene. Det er også grunnen til at lokale surfere reagerer på nybegynnere på feil sted — det handler like mye om sikkerhet som om revir.

Der nybegynnere hører hjemme

Playa de Troya og nabostrendene i Las Américas, Tenerife. Sandbunn, jevne bølger i brukbar størrelse og et titalls skoler innen gangavstand. Playa de Troya er det klassiske stedet å ta den første timen på Sør-Tenerife, og fordelen er at alt annet ligger rett bak: solsenger, kafé og resten av følget som ikke skal i vannet.

El Médano, Tenerife. Sandbunn, lang strand og som regel mindre og snillere bølger enn nordkysten. El Médano er først og fremst kjent som vindsted, men beach breaket fungerer godt til å lære på når vinden er moderat. Ulempen er nettopp vinden: på de sterkeste dagene blir sjøen rotete og vanskelig å lese.

Famara, Lanzarote. Seks kilometer sandstrand under klippeveggen, og en av de mest brukte læringsbuktene i Europa. Men her må presiseringen med: Playa de Famara har kraftig understrøm og skiftende forhold, og den er trygg som nybegynnersted med skole, på riktig del av stranden, på riktig dag. Den er ikke trygg å oppsøke alene med et leid brett fordi noen har sagt at den er for nybegynnere.

La Cícer, Las Canteras, Gran Canaria. Den sørlige enden av Las Canteras ligger utenfor revet La Barra og får derfor bølger, mens resten av stranden ligger i le. Sandbunn, bystrand, skoler på promenaden og buss fra døren. Det er det enkleste stedet på øyene å surfe uten leiebil.

Nord-Fuerteventura, med skole. Lajares er basen for surfemiljøet i nord, og skolene der kjører elevene til det stedet som passer forholdene den dagen. Det er den riktige måten å gjøre det på her, for de fleste av spotene på nordkysten bryter over rev.

Der nybegynnere ikke skal være

El Quemao og La Santa, Lanzarote. Kraftige revbrudd over skarp lava, med sterk strøm og et etablert lokalmiljø. Dette er stedene bildene i surfemagasinene er tatt.

El Golfo, Lanzarote. Svært raske bølger og strøm som gjør vanlig bading uaktuelt.

Nordkysten av Tenerife. Store deler av kysten mellom Puerto de la Cruz og Punta del Hidalgo bryter over stein og rev, med kraftigere sjø enn i sør. Det finnes gode nybegynnerdager også her, men de må vurderes av noen som kjenner stedet.

Playa de Benijo og Cofete. Villstrender med kraftig understrøm og uten fast redningsvakt. De hører hjemme på en liste over vakre steder, ikke på en liste over surfesteder for folk som lærer.

Når er sesongen?

Bølgene kommer stort sett fra nordvest, sendt av lavtrykk i Nord-Atlanteren. Det gir størst og mest konsistent sjø fra oktober til mars, som er høysesong for erfarne surfere og lavsesong for nybegynnere. Om sommeren er dønningene mindre og mer uregelmessige, og nettopp derfor bedre å lære på. Kanariøyenes eget turistkontor beskriver arkipelet som et sted med surfbare bølger tolv måneder i året, og det stemmer — men ikke de samme bølgene, og ikke for de samme folkene.

Det er verdt å snu på den vanlige logikken her: den beste uken å reise på surfekurs er ikke den uken bildene er tatt. Skal du stå opp på brettet for første gang, er små bølger en fordel, ikke et tap.

Vindforholdene og hvilke øyer som fungerer best til hva, sammen med skoler, kurslengder og prisnivå, står i den egne artikkelen om surfing på Kanariøyene.

Hva med vindsurfing og kite?

Det er en annen sport med andre steder. Passatvinden gjør sørspissen av Fuerteventura og El Médano på Tenerife til noen av de sterkeste vindstedene i Europa, og de stedene er ofte dårlige surfesteder nettopp fordi vinden ødelegger bølgeformen. Skillet er behandlet for seg i artikkelen om windsurfing og kitesurfing.

Reglene i vannet

De er få og de er absolutte. Den som er nærmest der bølgen begynner å bryte, har prioritet. Du padler aldri ut gjennom take-off-området, du padler rundt. Du tar ikke en bølge noen allerede står på. Og du legger deg ikke midt i en gruppe erfarne surfere den dagen du er ny.

På Kanariøyene finnes det steder med tydelig localism, og den er sterkest på de trange revbruddene der plassen er liten og risikoen høy. Det praktiske svaret er ikke å bli fornærmet, men å velge et annet sted. Det er alltid en sandstrand i nærheten.

Flagg, strøm og vakthold

Redningsvakt finnes på de bemannede badestrendene og som regel ikke på surfespotene. Flagget i flaggstangen gjelder bading, ikke surfing, men det er likevel den beste indikatoren du har på hvor mye kraft det er i sjøen den dagen. Rødt flagg betyr badeforbud, og på en åpen atlanterhavsstrand betyr det som regel at strømmen er sterk nok til å ta deg med.

Er du usikker på hvordan du kjenner igjen en strømrenne, eller hva du gjør hvis du havner i en, står det i artikkelen om bading, bølger og strømninger. Den er skrevet for badende, men den delen om strøm gjelder like mye med brett under armen.