Per begynnelsen av september 2026 hadde Informe Nacional de Ahogamientos registrert 363 drukningsdødsfall i Spania så langt i året. 43 av dem skjedde på Kanariøyene. Tallene føres løpende av Real Federación Española de Salvamento y Socorrismo og publiseres i den nasjonale drukningsrapporten, med en åpen statistikkoversikt som oppdateres gjennom året.
Det plasserer Kanariøyene på fjerdeplass blant Spanias regioner i absolutte tall, bak Andalucía, Catalonia og Galicia. Foreningen Canarias 1500 km de costa, som arbeider med drukningsforebygging på øyene, omtaler derimot øygruppen som den autonome regionen med flest drukninger. De to påstandene lar seg forene: rangeringen skifter fra år til år, og den ser annerledes ut når man regner per innbygger enn i rene totaltall. Vi har ikke funnet en primærkilde som fastslår rangeringen per innbygger, og lar den derfor stå åpen. Poenget som gjelder uansett, er at 43 mennesker mistet livet i vannet på en øygruppe der de fleste turister aldri får høre at det er et problem.
På landsbasis skjedde 159 av dødsfallene på en strand, 62 i elv og 55 i basseng. 280 av de omkomne var menn, 83 kvinner. Fordelingen på type sted gjelder hele Spania, ikke Kanariøyene alene — men på øyene finnes verken elver som drukner folk eller innsjøer, så andelen som skjer i havet, er nødvendigvis høyere her.
Flaggene: grønt, gult, rødt
På overvåkede strender heises et flagg som beskriver forholdene der og da. Systemet er det samme over hele Spania:
| Flagg | Betyr |
|---|---|
| Grønt | Bading tillatt. Forholdene er rolige. |
| Gult | Bad med forsiktighet. Hold deg grunt, ikke svøm ut, ikke la barn være alene i vannet. |
| Rødt | Bading forbudt. Dette er ikke en anbefaling for dårlige svømmere. |
| Ingen flagg | Ingen badevakt på vakt. Ingen vurderer forholdene, og ingen ser deg hvis noe skjer. |
Det siste punktet er det som lurer flest. En strand uten flagg er ikke en trygg strand — den er en strand uten tjeneste. Mange kanariske strender har badevakt bare i deler av året og bare i deler av døgnet, og de fleste ulykker skjer nettopp når ingen er der. Dirección General de Emergencias i den kanariske regjeringen har laget informasjonsfilmer om badesikkerhet på seks språk, blant dem svensk, nettopp fordi nordiske badegjester er en gruppe de vil nå.
Rødt flagg håndheves. Kommunene har hjemmel til å bøtelegge folk som bader i strid med flagget, og satsene kan være høye. Men det er ikke boten som er argumentet. Rødt flagg heises fordi noen som ser på sjøen hver dag har vurdert at den er farlig i dag.
Hva er understrøm, og hvorfor tar den så mange?
En understrøm — corriente de retorno på spansk, rip current på engelsk — er en smal strøm av vann som går ut fra stranden. Bølgene skyver hele tiden vann inn mot land, og det vannet må ut igjen. Det finner en kanal, gjerne der bunnen er dypest, og der renner det ut med en fart som ingen svømmer klarer å svømme mot.
Slik ser du den fra stranden, før du går ut:
- Et parti der bølgene ikke bryter, mens de bryter på begge sider. Vann som renner utover, flater ut bølgene.
- En stripe med grumsete, sandfarget vann som strekker seg ut fra stranden.
- Skum, tang eller ting som driver rolig utover i en rett linje.
- En farge- eller mønsterforskjell i overflaten, som en glatt gate gjennom brenningen.
Den paradoksale delen: partiet uten brytende bølger ser ut som det roligste stedet å bade. Det er derfor folk med små barn ofte går akkurat dit.
Havner du i en, gjør du dette
Ikke svøm mot land. Det er den avgjørende regelen, og den som brytes. En voksen i god form blir utmattet på et par minutter av å svømme mot en strøm som er raskere enn hun er, og utmattelse er det som dreper, ikke strømmen.
- Slutt å kjempe. Legg deg på ryggen og flyt. Strømmen tar deg utover, men den trekker deg ikke under.
- Rekk opp en arm og rop. Vinker du med én arm, er det det internasjonale nødsignalet i vann.
- Når strømmen slipper — og det gjør den, som regel etter noen titalls meter — svøm parallelt med stranden til du er ute av kanalen, og først da inn.
Ser du noen andre i trøbbel: ring 112 og hent badevakt. Ikke gå ut selv uten noe som flyter. En stor andel av drukningene skjer hos den som forsøker å redde, ikke hos den som først kom i vansker.
Hvorfor er Atlanterhavet annerledes enn Middelhavet?
Fordi det er åpent hav med tusenvis av kilometer å bygge dønning i. Bølger som når Kanariøyene om vinteren kan ha startet som lavtrykk ved Island. Selv på en dag med vindstille og blank himmel kan det komme lange, tunge dønninger inn mot kysten, og de kommer i serier. Fem små bølger og så tre store er et helt normalt mønster.
Det gir to farer folk undervurderer. Den ene er å bli slått over ende i vannkanten på en strand med bratt sandprofil, der bølgen bryter rett på land. Den andre er å bli skylt av en klippe eller en molo mens man tar bilder. På nordkystene av alle øyene finnes strender og klipper der havet er vakkert nettopp fordi det er kraftig — Playa de Benijo på Tenerife og Playa de Famara på Lanzarote er to av dem. Begge er fantastiske å gå på og dårlige å bade på.
Hvor er det trygt å bade?
Sørkystene, i skjermede bukter, på strender med badevakt og med slak bunn. Det er ingen tilfeldighet at nettopp de strendene ble til feriesteder. En kunstig bukt med molo, som Amadores eller Anfi del Mar på Gran Canaria, har rolig vann fordi den er bygget for det. Vi har samlet de strendene som fungerer med små barn i en egen oversikt over barnevennlige strender.
Skal du i vannet der det er bølger, gå på et surfekurs først. Skolene kan bunnforholdene og strømmene på sin egen spot, og de tar deg ikke ut når det ikke er forsvarlig. Det er beskrevet i artikkelen om surfing på Kanariøyene.
Naturbassengene og lavakysten
På nordkystene finnes charcos og piscinas naturales — bassenger i lavaen, delvis murt opp, der havet fyller på ved høyvann. De er noe av det fineste øyene har, og de er ikke ufarlige. Faren er sjelden drukning i selve bassenget. Den er å bli slått mot stein av en dønning som slår over kanten, og å skli på alger på vei ut.
To regler gjør det meste av jobben. Se på sjøen i ti minutter før du går uti, så du får sett den største bølgen i serien og ikke bare de små. Og gå aldri ut på en våt klippekant med ryggen til havet. Ved bølger som slår over kanten, er svaret nei, uansett hvor fint det ser ut på bildet noen tok en annen dag.
Badesko hører hjemme her. Lavastein er skarp, kråkeboller sitter i sprekkene, og en fot som er skåret opp på dag to setter en effektiv stopper for resten av ferien.
Barn i vannet
De aller fleste ulykker med barn skjer raskt, stille og innen få meter fra en voksen som ser en annen vei. Barn som er i ferd med å drukne, roper ikke og plasker ikke slik det ser ut på film — de går rett ned, uten lyd.
Regelen som brukes av redningstjenester over hele verden, er å utpeke én voksen som har vaktansvaret, og bare det. Ikke «vi passer på», som i praksis betyr at ingen gjør det. Én person, som ikke leser, ikke sover og ikke er på telefonen, og som bytter med en annen etter en avtalt tid.
Armringer og oppblåsbare leker er ikke sikkerhetsutstyr. En oppblåsbar madrass driver overraskende fort utover med fralandsvind, og et barn som mister taket i en armring, står plutselig på dypere vann enn det er høyt. Vil du ha noe som faktisk holder, bruk en godkjent svømmevest.
De fire vanene som betyr mest
Bad der det er folk og badevakt. Ikke bad alene, og aldri etter alkohol. Hold barn innen armlengdes rekkevidde i vannkanten — ikke innen synsvidde, innen armlengde. Og gå ut igjen når du begynner å bli sliten, ikke når du er sliten.
Om dyr i vannet: portugisisk krigsskip og enkelte maneter dukker opp langs kysten i perioder, og noen strender har piggrokker i sanden. Det er behandlet i egen artikkel om farlige dyr på Kanariøyene. Trenger du behandling, står fremgangsmåten i artikkelen om legehjelp og sykehus. Nødnummeret er 112, og det er det samme til sjøs som på land.
Denne artikkelen er generell sikkerhetsinformasjon, ikke en vurdering av forholdene på en bestemt strand en bestemt dag. Den vurderingen gjør badevakten på stedet, og flagget er svaret.