Lajares har ingen strand. Landsbyen ligger inne i landet, på sletten mellom vulkankjeglene nord på Fuerteventura, og det nærmeste saltvannet er åtte kilometer unna. Likevel er dette stedet på øya der du ser flest surfebrett per innbygger. Det er ikke en selvmotsigelse — det er hele forklaringen på hvordan Lajares fungerer.
Poenget er beliggenheten. Landsbyen ligger omtrent midt mellom Corralejo i nordøst og El Cotillo i nordvest, og fra Lajares når du bølger på begge kyster på et kvarter. Nordkysten av Fuerteventura har en rekke ulike surfespots som fungerer på ulik vind og ulik dønning, og den som bor midt imellom slipper å velge feil kyst om morgenen. Det er derfor folk som skal i vannet hver dag bor her, i stedet for på et hotell med utsikt.
Landsbyen
Lajares hører til La Oliva kommune og er liten. Bebyggelsen er lav og spredt, med enetasjes hus i hvitt og sandfarge, tørre hager med kaktus og steinmurer mellom tomtene. Det er ingen høyblokker, ingen anlegg med port og vakt, og ingen promenade.
Hovedgaten er kort, og langs den ligger det meste: et par matbutikker, bakeri, kafeer, noen restauranter, surfe- og skateshoper, brettverksteder, yogastudio og et par utleiekontorer. Det har vokst fram et miljø av tilflyttere fra Nord-Europa som driver mye av dette, og engelsk fungerer overalt. Spansk gjør det også, men du hører like ofte tysk og italiensk på kafeene.
Terrenget er flatt. Du går fra den ene enden av landsbyen til den andre på et kvarter, og fortauene er dels erstattet av grus. Med barnevogn går det, men ikke helt glatt.
Lørdagsmarkedet
Hver lørdag mellom klokka 10 og 14 holdes håndverksmarkedet i Lajares. Det drives av håndverkerne selv gjennom foreningen Re-lajarte, og det skiller seg fra de store turistmarkedene ved at varene faktisk er laget av dem som står bak bordet: keramikk, smykker, tekstil, lærarbeid, naturkosmetikk og klær. Det er lite — du går rundt hele på en halvtime — men det er ekte.
Markedet er også det eneste tidspunktet i uken der Lajares føles travelt. Parkering langs veien fylles opp, og kafeene har kø. Kommer du på en tirsdag, kan du få inntrykk av at landsbyen sover.
Vulkanen bak landsbyen
Rett nord for Lajares ligger Calderón Hondo, en av de best bevarte vulkankjeglene på Fuerteventura. Den merkede stien SL-FV 2 starter i utkanten av landsbyen og går rundt 3,5 kilometer opp til kraterkanten på 278 meter. Krateret under deg er rundt 70 meter dypt, og fra kanten ser du hele nordøya, sanddynene ved Corralejo og Lanzarote i horisonten.
Turen er lett etter kanarisk målestokk: jevn stigning, tydelig sti, ingen klatring. Det som gjør den krevende er sola og vinden. Det finnes ikke skygge noe sted på ruten, og på kraterkanten står du fritt eksponert. Gå tidlig på formiddagen eller sent på ettermiddagen, ta med mer vann enn du tror du trenger, og bruk sko med såle — underlaget er skarp lavagrus.
Oppe ved krateret møter du sannsynligvis jordekorn. Arten er innført fra Nord-Afrika, kalles ardilla moruna på spansk, og dyrene ved krateret er blitt vant til å bli matet. La være å mate dem. De biter, og de regnes som en trussel mot øyas egen fauna.
Hva finnes i gangavstand?
Det daglige: mat, brød, kaffe, middag ute, brett og verksted. Det du ikke finner: apotek med kveldsvakt, større supermarked, bank med skranke, legevakt og sykehus. For alt dette kjører du til Corralejo eller Puerto del Rosario.
Du finner heller ikke uteliv. Restaurantene stenger tidlig, og etter ti er hovedgaten stille. Miljøet her legger seg tidlig fordi det står tidlig opp — bølgene er ofte best om morgenen.
Nordkysten rundt landsbyen
Lajares ligger midt i det mest varierte hjørnet av Fuerteventura, og med bil når du alt på et kvarter. Nordøstover kommer du til Corralejo og sanddynene, nordvestover til El Cotillo med lagunene bak steinrevene. Rett nord ligger den grove, ubebygde kysten ved Majanicho, som følges av en grusvei mellom de to — kjørbar, men ikke med hvilken som helst leiebil, og sjekk kontrakten før du prøver.
Sørover ligger La Oliva, den gamle administrasjonsbyen på nordøya, med Casa de los Coroneles — herskapshuset til de militære guvernørene fra 1700-tallet — og flere av øyas bevarte vindmøller. Det er et halvtimes stopp, ikke en hel dag, men det gir en historie til et landskap som ellers virker tomt.
Å bo i Lajares over tid
Landsbyen har fått et betydelig innslag av langtidsleietakere og folk som jobber digitalt. Husleien ligger under kystbyene, det finnes flere kafeer folk faktisk sitter og jobber i, og nettet fungerer stort sett. Til gjengjeld er boligstandarden enkel, mange hus er kalde om morgenen, og støvet fra grusveiene finner veien inn.
Hvordan kommer du deg dit fra Fuerteventura lufthavn?
Fra Fuerteventura lufthavn (FUE) ved El Matorral kjører du nordover forbi Puerto del Rosario og videre på FV-1 og FV-101 til Corralejo-avkjøringen, deretter innover mot La Oliva og Lajares. Regn med rundt 45 kilometer og en snau time. Veien er god hele veien, og det er en av de kortere transferene på øya.
Med buss må du bytte. Høsten 2026 gikk Tiadhes linje 06 mellom Puerto del Rosario og Corralejo, mens linje 08 kjørte Corralejo–El Cotillo med stopp i Villaverde, La Oliva, Lajares og El Roque. Linje 07 gikk fra Puerto del Rosario til El Cotillo. Rutetider og takster endres, så kontroller mot Tiadhes egne rutetabeller før du regner med en bestemt avgang. Med brett under armen er buss lite praktisk uansett, og de fleste som bor her, leier bil.
Passer Lajares for deg som ikke surfer?
Kanskje, men vær ærlig med deg selv. Landsbyen er hyggelig, prisnivået er lavere enn i Corralejo, og du bor blant folk som faktisk bor der. Kafékulturen er god etter kanarisk målestokk, og du har både nordkysten og innlandet innen rekkevidde.
Men det er ingen strand, ingen basseng med utsikt, ingen promenade og ingenting som skjer om kvelden. Skal du bade hver dag, må du kjøre hver dag. Skal du ha en klassisk strandferie med solseng, gjør du det enklere for deg selv ved å bo i Corralejo eller El Cotillo og heller ta turen innom Lajares på markedsdagen.
Hvem passer det for?
Surfere og folk som skal lære, opplagt — og da særlig de som blir i mer enn en uke. Langtidsleietakere og folk med hjemmekontor, fordi husleien er lavere enn ved kysten og nettet stort sett fungerer. Turgåere som vil ha vulkankjeglene rett utenfor døren. Og folk som har vært i Corralejo før og syntes det var i overkant travelt.
Det passer dårlig for barnefamilier som vil ha kort vei til vannet, for eldre uten bil, og for alle som forventer at det skal være noe å finne på om kvelden. Skal du se hvordan nordkysten ellers henger sammen, ligger sanddynene ved Corralejo og strendene på begge sider innen et kvarters kjøring — og hvor du bør legge deg på øya, er gjennomgått i artikkelen om hvor du bør bo på Fuerteventura.