Verdenscupen i windsurfing ble arrangert på Sotavento på Fuerteventura for 38. gang sommeren 2026, fra 17. juli til 1. august. Arrangøren holder til på samme strand som da det hele startet i 1986. Det sier noe om hvor forutsigbar vinden her er: ingen arrangør legger et verdensmesterskap på et sted der det kan bli vindstille i to uker.
Sotavento er ikke det eneste. I 2026-sesongen hadde den profesjonelle touren tre stopp på Kanariøyene i løpet av fem uker — Gran Canaria i begynnelsen av juli, Fuerteventura fra midten av juli og Tenerife fra slutten av juli. Ingen annen øygruppe i Europa har det.
Hvorfor blåser det så jevnt?
Passatvinden. Den kommer inn fra nordøst og er en del av det store sirkulasjonsmønsteret i Atlanterhavet, ikke et lokalt værfenomen som kommer og går. Den er sterkest om sommeren.
Så gjør øyene noe med den. Når luft må rundt en fjelløy på 1 500 eller 3 700 meter, blir den presset sammen i sundene og langs kystene, og farten øker. Det er derfor bestemte punkter på hver øy blåser vesentlig mer enn resten av kysten, og hvorfor de samme punktene har vært vindsportsteder i førti år. Mekanismen er den samme som gir mikroklimaet på Kanariøyene, bare sett fra en annen kant.
De tre stedene touren kommer til
| Sted | Øy | Karakter | Nivå |
|---|---|---|---|
| Pozo Izquierdo | Gran Canaria | Bølger på sidevind, hard vind | Erfaren |
| Playa Barca / Sotavento | Fuerteventura | Tidevannslagune og åpen strand | Alle nivåer |
| El Médano | Tenerife | Bukt med både flatvann og bølger | Alle nivåer |
Pozo Izquierdo i kommunen Santa Lucía på Gran Canarias sørøstkyst er stedet den profesjonelle touren selv beskriver som et av de mest vindfulle punktene i verden. Bølgene der er sjelden under én meter og kan nå tre. Den samme arrangøren skriver rett ut at Pozo passer for dem som allerede planer og jibber sikkert og vil begynne med hopp. Det er ikke et nybegynnersted, og det bør leses som en advarsel og ikke som beskjedenhet.
Sotavento på Jandía-halvøya er det motsatte. Her ligger det en lagune som fylles og tømmes med tidevannet, med vann til livet og flat overflate. Det er nesten ideelt for å lære, fordi du kan stå og fordi bølgene ikke velter deg. Utenfor lagunen ligger den åpne stranden der verdenscupen kjøres. Se Playa de Sotavento og Jandía for hvordan området henger sammen.
El Médano på Tenerife er den byen på Kanariøyene som er mest preget av vindsport i hverdagen. Bukta har både roligere partier og bølger, og stedet har beholdt en uturistisk karakter nettopp fordi det blåser for mye til at det blir en klassisk badeby. Mer om det i artikkelen om El Médano.
Er dette noe for en nybegynner?
Windsurfing er lett å begynne med og vanskelig å bli god på. Første dag handler om å stå på brettet og få seilet opp av vannet, og det gjøres på flatt vann i lite vind — ikke i det som gjør stedene her berømte.
Det praktiske problemet på Kanariøyene er at de beste læringsforholdene og de beste vindforholdene ikke finnes samme sted samme dag. En skole som er ærlig, sier at det blåser for mye for deg i dag og flytter timen. En som ikke er det, sender deg ut uansett.
Kitesurfing er motsatt: vanskeligere å begynne med, og farligere når det går galt, fordi en kite trekker deg gjennom luften og ikke bare velter deg. Regn med at de første timene går med til å styre kiten fra stranden uten brett i det hele tatt. Det føles kjedelig, og det er den delen du ikke skal hoppe over.
Hvor får du kite, og hvor får du det ikke?
Kiting er soneregulert på Kanariøyene. På badestrender med mange folk er det som regel forbudt eller begrenset til bestemte områder og tidspunkter, og på flere strender er det egne oppmerkede start- og landingssoner.
Reglene settes lokalt av kommunen og av kystmyndighetene, og de endrer seg. Se etter skiltene ved nedgangen til stranden, og spør på senteret hvis du er i tvil. Å fly kite der det ikke er lov, gir bot, og på en strand full av barn er det heller ikke en gråsone moralsk.
Når på året bør du komme?
Vindsesongen topper seg fra mai til september, med juli og august som de mest stabile månedene. Det er da verdenscupen kjøres, og det er ikke tilfeldig.
Vinterhalvåret gir mindre vind og mer variasjon. Det høres ut som en ulempe, men for den som skal lære er det ofte bedre: du får dager med håndterbare forhold i stedet for konstant overpower. Til gjengjeld er sannsynligheten for en helt vindstill uke større i januar enn i juli.
Vanntemperaturen er høy nok til shorty det meste av året, men det blir kaldt når du står i vinden i fem timer. Tallene måned for måned finner du i artikkelen om havtemperatur.
Fralandsvind er den farlige
Alt annet er detaljer sammenlignet med dette. Blåser vinden fra land og ut, føles forholdene rolige inne ved stranden, fordi bølgene er små og vannet er flatt. Så bærer den samme vinden deg utover, og hver meter du kommer ut, blir det verre — og hjemturen går mot vinden.
På Kanariøyene skjer det på kyststrekninger der passatvinden treffer land fra en ugunstig vinkel, og på steder der fjellet bak bøyer vinden. Sentrene kjenner sine egne strender og setter ut båt når det er nødvendig. Rigger du opp alene på en tom strand, har du ingen som henter deg.
Reglene som gjelder overalt: ikke gå ut alene, si fra til noen når du regner med å være inne igjen, og hold deg innenfor det området senteret dekker. Det siste er ikke en anbefaling — det er forskjellen på å bli funnet og ikke.
Eget utstyr eller leie?
Nesten alle sentre leier ut komplett utstyr, og for de fleste er det riktig løsning. Rigger, seil i flere størrelser og brett i flere volum er tungt å frakte, og et seil som er feil størrelse for dagens vind er verre enn et leid seil som passer.
Tar du med eget, gjelder de vanlige spørsmålene om overdimensjonert bagasje. Sjekk selskapets regler for brett og seilbager før du booker; Koffertguiden har gjennomgangen for sportsutstyr.
Wingfoil — det nye på strendene
De siste årene har wingfoil tatt en stor del av plassen på de samme strendene. Utøveren holder en oppblåsbar vinge i hendene og står på et brett med en foil under, som løfter brettet fri av vannoverflaten. Det krever mindre vind enn windsurfing og mindre plass enn kite.
Verdenscupen på Sotavento tok konsekvensen av det i 2026: etter windsurfingen overtok wingfoilerne den samme stranden med egne konkurranseklasser. De fleste sentrene på Fuerteventura og Tenerife tilbyr nå kurs i alle tre grenene, og for en nybegynner er wingfoil ofte den raskeste veien til å komme seg ut på vannet.