Det kommer et smalt glass på bordet med tydelige striper: hvitt i bunnen, et gjennomsiktig gyllent bånd, så et mørkt lag kaffe, og på toppen melkeskum med kanel og en spiral sitronskall. Det ser ut som noe en barista har funnet på i forrige uke. Det er ikke det. Barraquito er hverdagskaffe på Tenerife, og den koster omtrent det samme som en vanlig kopp.
Lagene, nedenfra og opp
En barraquito bygges i denne rekkefølgen, og rekkefølgen er hele håndverket:
- Kondensert melk, søt og tykk, en centimeter eller to i bunnen.
- Likør, som regel Licor 43 — en spansk vaniljelikør. Den er lettere enn den kondenserte melken og legger seg over.
- Espresso, helt forsiktig over en skje så laget ikke brytes.
- Dampet melk med skum på toppen.
- Pynt: et stykke sitronskall og malt kanel.
Glasset er smalt og høyt nettopp for at lagene skal være synlige. Det serveres varmt, med en lang skje. De fleste rører rundt én gang før de drikker; laginndelingen er til for å se på, ikke for å drikkes lagvis. Vil du beholde stripene, drikker du langsomt uten å røre, og da får du søtt til slutt.
Med eller uten likør?
Dette varierer fra sted til sted, og det er den vanligste kilden til misforståelse. På mange barer på Tenerife er barraquito uten videre den med likør, og du må si fra hvis du ikke vil ha alkohol. Andre steder er det motsatt, og du må be om barraquito completo for å få likøren med.
Løs det med to setninger. Un barraquito con licor gir deg den med. Un barraquito sin licor gir deg den uten. Da er du trygg uansett hvilken bar du står i.
Det finnes også en søsterdrikk som heter zaperoco. La Orotava på Tenerife arrangerer en egen konkurranse for begge to, der Turismo de Canarias omtaler dem som to av de mest representative drikkene på Kanariøyene. Hva som skiller dem, avhenger av hvem du spør og hvilken øy du er på, og vi har ikke funnet en autoritativ definisjon. Spør på stedet.
Slik bestiller du riktig kaffe
Kaffekulturen på Kanariøyene er spansk i bunnen, men med et lokalt tillegg: kondensert melk brukes langt mer enn på fastlandet. Det gir noen bestillinger som ikke finnes andre steder.
| Du sier | Du får |
|---|---|
| Café solo | Espresso, uten melk, i liten kopp |
| Cortado | Espresso med en skvett melk, i lite glass. Den vanligste bestillingen |
| Cortado condensada | Espresso med kondensert melk i stedet for vanlig melk. Søt |
| Cortado natural | Espresso med vanlig fersk melk — si dette hvis du ikke vil ha kondensert |
| Leche y leche | Espresso med både kondensert og vanlig melk. Kanariøyenes signaturkaffe etter barraquito |
| Café con leche | Større kopp, omtrent halvt om halvt kaffe og melk |
| Café americano | Espresso spedd med varmt vann |
| Café largo / corto | Mer vann / mindre vann i espressoen |
| Descafeinado de máquina | Koffeinfri, trukket i maskinen. Be om dette — ellers kan du få pulver i en kopp varm melk |
| Barraquito | Den med lagene |
Legg merke til at koppestørrelsen følger navnet, ikke en egen bestilling. Det finnes ingen «stor cortado». Vil du ha mer, bestiller du café con leche eller to cortados. Ordene du ellers trenger på kafeen, står samlet i den spanske ordlisten.
Når drikker kanariere kaffe?
Hele dagen, men i små porsjoner. Frokosten er lett — kaffe og en tostada med tomat og olje — og den tas gjerne på vei til jobb, stående ved disken. Så kommer en cortado midt på formiddagen, en etter lunsj, og en barraquito eller en leche y leche på ettermiddagen.
Kaffe etter middag er vanlig, og det er ingen som hever et øyenbryn av en espresso klokka elleve om kvelden. Det som derimot skiller seg ut, er å bestille en stor café con leche til maten. Melkekaffe hører til frokosten, ikke til hovedretten. Hvordan måltidene ellers ligger gjennom dagen, står i artikkelen om spisekulturen.
Er kaffen dyr?
Nei, og det er det som overrasker nordmenn mest. En cortado i en vanlig bar der lokalbefolkningen står, koster en brøkdel av det den gjør hjemme, og du betaler ofte når du går, ikke når du bestiller. Prisen er høyere på solterrassen enn ved disken, og høyere i turistsentrene enn i nabolagsbarene noen kvartaler bak. Forskjellen mellom bardisk og terrasse skal framgå av menyen hvis den finnes.
Drikkepenger på kaffe er ikke forventet. Det er vanlig å la småmynten ligge, og det er alt. Normene er beskrevet under drikkepenger på Kanariøyene.
Kan du få vanlig filterkaffe?
Sjelden, og det er verdt å vite på forhånd hvis du er vant til en stor kopp tynn kaffe om morgenen. Kanariske barer har espressomaskin og lite annet. Det nærmeste du kommer, er café americano, men den er fortsatt bygget på en espresso og smaker deretter. Bor du i leilighet og vil ha kaffe slik du er vant til, er den enkleste løsningen å kjøpe en italiensk mokkakanne i supermarkedet. De koster lite, står i hver eneste husholdningsavdeling, og de tar den samme malte kaffen som selges overalt.
Te finnes, men er en ettertanke. Får du servert en kopp varmt vann og en pose ved siden av, er det ikke slurv — det er standarden. Melk til teen må du be om særskilt: con leche fría, por favor, ellers kommer den varm.
Kaffen som faktisk vokser her
Det dyrkes kaffe på Kanariøyene, i Agaete-dalen nordvest på Gran Canaria. Turismo de Canarias oppgir at Agaete er den siste kaffeproduserende bygda på øyene, at tradisjonen går tilbake til 1788, da kaffeplanten kom til akklimatiseringshagen i La Orotava på Tenerife, og at sorten som dyrkes er Arabica Typica.
Volumet er lite. Kaffen selges i praksis ikke i vanlige kafeer eller supermarkeder, og skal du smake den, må du oppsøke spesialforretninger eller dra opp i selve dalen. Det er en kort tur fra fergeleiet, og den er beskrevet i artikkelen om Agaete og Puerto de las Nieves.
Kaffen du ellers får servert på øyene er importert og som regel brent på spansk vis, ofte som torrefacto — brent med tilsatt sukker, som gir en mørkere, litt bitter og karamellisert smak. Det er ikke feil ved kaffen din; det er sånn den skal være. Liker du den ikke, be om café natural, altså rent brente bønner uten sukker i brenningen.
Hvor barraquitoen passer inn i resten av måltidet, står i innføringen i det kanariske kjøkkenet.