På Lanzarote står vinstokkene enkeltvis i traktformede groper i den svarte asken, med en halvsirkel av oppstablet stein på vindsiden. Regelverket for den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen tillater her en plantetetthet på 400 stokker per hektar. Andre steder på øyene er minstekravet 800. I Bordeaux ligger tettheten normalt over 5 000. Det sier noe om hvor lite vin det faktisk går an å få ut av et kanarisk hektar — og hvorfor flaskene ikke er billige.
Elleve betegnelser, ikke ti
Du vil se tallet ti i mye som er skrevet om kanarisk vin, blant annet hos Turismo de Canarias. Det er riktig så langt det gjelder de betegnelsene som er knyttet til en bestemt øy eller dal. Men Instituto Canario de Calidad Agroalimentaria fører elleve kontrollråd, fordi det i tillegg finnes en betegnelse som dekker hele øygruppen.
| Øy | Beskyttede opprinnelsesbetegnelser |
|---|---|
| Tenerife | Abona · Tacoronte-Acentejo · Valle de Güímar · Valle de la Orotava · Ycoden-Daute-Isora |
| Gran Canaria | Gran Canaria |
| Lanzarote | Lanzarote |
| La Palma | La Palma |
| La Gomera | La Gomera |
| El Hierro | El Hierro |
| Hele øygruppen | Islas Canarias (markedsføres som Canary Wine) |
DOP Islas Canarias er frivillig og kan brukes samtidig med de andre. Den ble opprettet for at en produsent skal kunne kjøpe druer på tvers av øyene og selge under ett navn i utlandet. Fuerteventura har ingen egen betegnelse. Fem av elleve ligger på Tenerife alene, noe som forklarer hvorfor øya dominerer i alt som skrives om kanarisk vin — se også vinruten på Tenerife.
Hvorfor overlevde druene her?
Vinlusen Daktulosphaira vitifoliae, på norsk vinlus eller reblus, kom til Europa i 1863 og la det meste av kontinentets vinmarker øde. Til Spania kom den i 1878, via Málaga, Girona og grenseområdene mot Portugal. Kanariøyene ble ikke rammet. Det står svart på hvitt i Gobierno de Canarias' egen fagtekst om plantehelse: øygruppen ble stående utenfor.
Konsekvensen er teknisk, men avgjørende. På fastlandet måtte alle europeiske vinstokker podes på amerikanske grunnstammer for å overleve, og slik dyrkes de fortsatt. På Kanariøyene plantes vinstokkene direkte fra stiklinger og vokser på sine egne røtter. Regelverket for DOP Islas Canarias beskriver dette som en fordel i seg selv: lengre levetid, og en renere uttrykksform uten påvirkning fra grunnstamme. Vinstokker på over åtti år er ikke uvanlig.
Det ga også en annen arv: rundt hundre katalogiserte druesorter, alle innført fra Europa på 1400-, 1500-, 1600- og 1700-tallet — altså før reblusen kom. Noen av dem finnes i praksis ikke lenger på kontinentet.
Er dette fortsatt sant?
Ikke helt, og det er en nyhet det er verdt å kjenne til. I slutten av juli 2025 ble det påvist reblus i en hagepergola og på tilgrensende, halvt forlatt mark i Valle de Guerra i kommunen San Cristóbal de La Laguna på Tenerife. Gobierno de Canarias har opprettet en beredskapsplan og avgrensede soner med en infisert sone på 500 meters radius og en buffersone på én kilometer rundt utbruddet, og et utryddelsesprogram er satt i gang.
Myndighetene antar at kilden er innført plantemateriale, noe som har vært forbudt siden 1987. Det er for tidlig å si hva dette betyr for øyenes særpreg på lang sikt. Skriver noen at Kanariøyene «aldri har hatt reblus», var det riktig fram til sommeren 2025. Sjekk gjeldende status hos Gobierno de Canarias hvis dette er viktig for deg.
Druene du bør kjenne
Listen over godkjente sorter i DOP Islas Canarias er lang. Fire navn dekker mesteparten av det du kommer til å drikke.
- Listán Negro, også kalt Almuñeco, er den dominerende blå druen. Den gir røde viner med moderat tannin, tydelig frukt og en røykaktig, mineralsk tone mange forbinder med vulkansk jord. Drikkes gjerne litt kjølig.
- Listán Blanco de Canarias er den dominerende grønne druen og står bak de fleste hverdagshvitvinene. Tørr, sitrusaktig, uten fatpreg.
- Malvasía finnes i to godkjente utgaver, Malvasía Aromática og Malvasía Volcánica. Dette er druen som ga øyene ryktet sitt. Den gir aromatiske hvitviner, både tørre og søte.
- Negramoll gir lettere, elegantere rødviner og brukes mye på La Palma.
Ved siden av disse finner du Marmajuelo (også kalt Bermejuela), Gual, Vijariego, Albillo Criollo, Verdello, Baboso Negro og Tintilla. Sistnevnte er sjelden, dyr og verdt å prøve hvis du ser den.
Hvorfor ble «Canary» kjent i Europa?
Fordi vinen tålte sjøreisen. Regelverkets historiske del beskriver hvordan kanarisk vin faktisk ble bedre av å ligge i tønne om bord, slik at vin som kom tilbake fra en overfart — de retornos — ble betalt bedre enn den som ble igjen. Malvasía fra øyene var fast inventar ved europeiske hoff i nesten tre hundre år, og ble omtalt under samlebetegnelsen Canary, på samme måte som vi i dag sier portvin eller sherry.
Det er den samme vinen Shakespeare og hans samtidige omtalte. I dag er produksjonen liten, prisene høye målt mot volumet, og eksporten beskjeden. Nesten alt drikkes på øyene.
Slik smaker de — og hva du bør velge
Jordsmonnet er vulkansk, lett og permeabelt, med lav pH. Nedbøren ligger i snitt rundt 350 millimeter i året, men på Lanzarote kommer den enkelte år under 150. Det gir små avlinger, konsentrasjon og en salt-mineralsk ettersmak som går igjen på tvers av øyene.
- Til fisk og skalldyr: tørr Listán Blanco eller Marmajuelo fra Tenerife eller Gran Canaria.
- Til grillet geitost og papas arrugadas: en ung Listán Negro, gjerne servert lett kjølt.
- Til geit, kje og gryteretter: en fatlagret rød fra Tacoronte-Acentejo eller La Palma.
- Til dessert: søt Malvasía fra Lanzarote. Den er øygruppens mest særpregede vin, og den tåler både bienmesabe og en moden ost.
Hva bør du ta med hjem?
Kanarisk vin selges knapt i Norge, og det er hovedargumentet for å bruke plass i kofferten. Kjøp i en bodega eller en vinbutikk framfor i supermarkedet — utvalget er et helt annet, og prisforskjellen er mindre enn du tror. Se etter DOP-merket på etiketten; uten det er det bare bordvin fra øyene.
Tollkvoten er den samme som fra alle andre land: tar du bare vin, kan du ha med inntil tre liter, altså fire flasker. Detaljene, byttereglene og hva som gjelder hvis du også har med sterkere drikke, står i artikkelen om rom og lokale drikker.
Vil du se hvordan vinen faktisk dyrkes, er La Geria på Lanzarote det mest oppsiktsvekkende vindistriktet i Europa å se med egne øyne, og vinsmaking og bodegaturer tar for seg besøkene. Hva vinen skal drikkes til, står i innføringen i det kanariske kjøkkenet.