Kanarisk mat

Tapas og spisekultur

Når kanariere spiser, hvor mye man bestiller og hvorfor kjøkkenet stenger klokka fire. Slik unngår du å spise alene i en tom restaurant.

· Av redaksjonen i Kanariøyene.net

Klokka er halv sju om kvelden. Du går inn på et spisested som ser lovende ut, og lokalet er tomt. Kelneren er hyggelig, men litt forbauset. Maten kommer fort, den er grei, og du går ut igjen halv åtte — akkurat idet de første kanariske familiene kommer inn døra.

Du har ikke gjort noe galt. Du har bare spist på et tidspunkt ingen andre spiser på, og det er den enkleste feilen å rette opp. Døgnrytmen på Kanariøyene ligger forskjøvet et par timer i forhold til den norske, og resten av spisekulturen henger sammen med det.

Når spiser kanariere?

Dette er de tidspunktene lokale følger. Turistområdene tilpasser seg, men kjøkkenet på et sted som lager mat fra bunnen, følger fortsatt sitt eget skjema.

MåltidTidspunktHva det er
DesayunoCa. 07–10Lett. Kaffe og ristet brød med tomat og olivenolje, ofte stående ved disken
Almuerzo / comidaCa. 13.30–15.30Dagens hovedmåltid. To retter, brød, drikke, ofte dessert eller kaffe
MeriendaCa. 17–18.30Kaffe og noe søtt. Ikke et måltid, men mer enn en pause
CenaCa. 20.30–22.30Lettere enn lunsjen. Flere små retter delt på bordet

Legg særlig merke til lunsjen. Den er det store måltidet, ikke middagen, og det er da menú del día serveres — en fast dagsmeny til lav pris, som regel på hverdager. Ser du en tavle med to kolonner retter og én pris, er det den. Det er den billigste og ofte den beste maten du får hele dagen, og den er nesten alltid laget for lokalbefolkningen, ikke for turister.

Hvorfor stenger kjøkkenet midt på dagen?

Fordi arbeidsdagen er delt. Et spisested som serverer lunsj fra halv to til halv fire og middag fra halv ni til elleve, har et hull midt imellom, og i det hullet spiser og hviler personalet. Kjøkkenet er stengt fra rundt klokka fire til rundt klokka åtte om kvelden. Baren kan være åpen, og du får drikke, kaffe og av og til en kald tallerken — men ikke varmmat.

Dette gjelder i mindre grad i turistsentrene, der mange steder holder kjøkkenet åpent hele dagen for å fange dem som kommer rett fra stranden. Prisen for det er at maten oftere er forhåndslaget. Åpningstidene ellers i samfunnet — butikker, apotek, offentlige kontorer — er behandlet under åpningstider og siesta.

Den praktiske konsekvensen: kommer du sulten hjem fra utflukt klokka fem, er valget mellom en bar med chips og oliven, et raskt kjede-alternativ eller å vente. Det er verdt å planlegge for, særlig med barn, som sjelden lar seg overtale til å vente til klokka ni.

Tapas, raciones og medias raciones

Her er en fallgruve som koster mange nordmenn en overfylt tallerken. Ordet tapa betyr forskjellige ting i Spania, og Kanariøyene har ikke den samme tradisjonen som Granada eller Sevilla, der en tapa følger gratis med drikken.

Måten kanariere bestiller på: tre til fem raciones til bordet, satt i midten, spist av alle. Ingen har sin egen rett. Bestiller fire personer én ración hver, kommer det fire store fat, og halvparten går tilbake urørt.

Si heller: Vamos a compartir — vi deler. Da forstår kelneren opplegget, kommer med små tallerkener, og bringer rettene etter hvert som de blir ferdige i stedet for alt samtidig. Det siste er ikke slurv; det er slik det er ment å fungere.

Slik bestiller du uten å bomme

  1. Sett deg og vent. Du blir vist til bord innendørs, men på terrassen setter du deg selv. Kelneren kommer.
  2. Bestill drikke først. Det gir deg tid til å lese menyen, og det er det som forventes.
  3. Spør hva som er dagens. ¿Qué hay hoy? På små steder er tavlen viktigere enn menyen.
  4. Bestill i to omganger. Ta tre retter først, og legg til hvis dere ikke blir mette. Det er helt vanlig.
  5. Be om regningen aktivt. La cuenta, por favor. Ingen kommer med den av seg selv — å legge fram regningen uoppfordret regnes som å be gjestene gå.

Ordene du trenger på restaurant står samlet i den spanske ordlisten. I turistområdene kommer du langt på engelsk, men to kvartaler bak promenaden kan du møte en meny på spansk alene, og da er det ordene for tilberedning — a la plancha, frito, al horno, guisado — som avgjør om du får det du tror.

Hva koster ekstra, og hva er inkludert?

Brød og oliven som kommer på bordet uten at du har bestilt det, står som regel på regningen. Det er lov, beløpet er lite, og du kan takke nei når det kommer. Poteter og mojo følger derimot ofte med en fiskerett uten ekstra pris.

Prisen kan være ulik ved disken, ved bordet innendørs og på terrassen. Det skal i så fall framgå av menyen. IGIC — den kanariske avgiften — skal være inkludert i prisene som står oppgitt, og du har krav på spesifisert regning. Er noe åpenbart galt, kan du be om hoja de reclamaciones, det offisielle klageskjemaet. Rettighetene dine som forbruker er regulert i kanarisk lov — Ley 3/2003 om forbrukernes stilling i den autonome regionen — og er beskrevet av Gobierno de Canarias' forbrukermyndighet, som også opplyser hvor og hvordan en klage sendes inn. Er saken alvorlig, er det dit du skal, ikke til et anmeldelsesfelt på en reiseside.

Drikkepenger er ikke obligatorisk og forventes ikke på samme nivå som i Norge eller USA. Normene står under drikkepenger på Kanariøyene.

Hvordan finner du stedene de lokale går til?

Tre kjennetegn holder langt. Menyen finnes på ett eller to språk, ikke på seks med bilder. Det er fullt mellom halv to og tre om ettermiddagen. Og det står menú del día på en tavle utenfor.

Ellers går skillet ofte langs geografi framfor kvalitet: gå to–tre kvartaler bak strandpromenaden, opp fra havnen, eller inn i det som er den gamle landsbykjernen. Prisene faller merkbart på den avstanden. Turismo de Canarias trekker fram guachinches som den mest hjemmekoselige varianten — små, improviserte spisesteder i gårdsrom og garasjer, vanligst på Tenerife, der en vinbonde serverer egen vin og noen få hjemmelagde retter.

Konkrete steder hører hjemme i restaurantguidene, for eksempel oversikten over Arguineguín. Hva du bør bestille når du først sitter der, står i innføringen i det kanariske kjøkkenet.

Sobremesa

Etter maten blir bordet sittende. Ikke fordi noen venter på noe, men fordi selve sittingen er en del av måltidet — det heter sobremesa, og det kan vare en time. Ingen kommer og spør om dere er ferdige. Ingen legger fram regningen for å presse dere ut.

Det er verdt å vite når man er vant til at et bord i Norge har en forventet omløpstid. Har du bord klokka ni, har du bordet resten av kvelden. Bestiller du kaffe og en iskald ron miel til slutt, gjør du nøyaktig det du skal.