På tirsdager fra klokka 8 til 14 fylles Arguineguín av markedsboder. Kommunen Mogán oppgir selv dag og tid for det kommunale markedet, og det er den enkleste dagen å bruke hvis du vil skjønne hvordan stedet henger sammen. Etter markedet setter halve landsbyen seg til lunsj, og da ser du med egne øyne hvilke steder de lokale går inn på og hvilke de går forbi.
Denne guiden navngir ikke restauranter. Spisesteder i et feriested skifter eier, kokk og konsept raskere enn en artikkel kan oppdateres, og et navn som var riktig i fjor kan være en helt annen virksomhet i dag. I stedet handler dette om hvordan du finner riktig sted selv — hvilke gater du går i, hva du ser etter, og hva det skal koste.
Slik er Arguineguín delt opp
Stedet har tre atskilte matområder, og de har lite med hverandre å gjøre.
Havneområdet er der fiskebåtene ligger. Her er restaurantene enklest i formen og mest orientert mot fisk, og det er her prisen på fisken oppgis i kilo og ikke i porsjon. Du velger fisken, den veies, og du betaler for vekten.
Landsbykjernen ligger et lite stykke bak, rundt plassen og kirken, med små gater som ikke er laget for turister. Det er her hverdagsbarene ligger — stedene med kaffe om morgenen, dagens meny til lunsj og fotball på TV om kvelden. Prisnivået er lavest her.
Strand- og promenadeområdet mot vest, i retning Patalavaca, er der de fleste nordmenn spiser. Utsikten er bedre, menyen er mer internasjonal, prisen er høyere, og andelen steder som varmer opp ferdigmat er større.
Alle tre ligger i gangavstand fra hverandre. Hvordan stedet ellers fungerer å bo i, står i artikkelen om Arguineguín.
Hvordan kjenner du igjen et kjøkken som lager mat fra bunnen?
Det finnes noen tegn som holder over hele Spania, og de er mer pålitelige enn stjerner på nettet.
- Menyen har ingen bilder av maten. Fotografier av retter er laget for folk som ikke leser språket, og de henger utenfor steder som lever av forbipasserende.
- Ingen står i døra og prater deg inn. En gancho som fisker etter gjester betyr at stedet ikke har nok stamgjester.
- Det finnes en håndskrevet tavle. Dagens rett som skifter fra dag til dag, betyr at noen har vært på markedet eller kaia om morgenen.
- Menyen er kort. Tolv retter kan lages fra bunnen. Åtti kan ikke.
- Lokalet er fullt klokka 14 og tomt klokka 19. Det er den tydeligste indikatoren av dem alle.
- Det står ikke «norsk meny» i vinduet. Det trenger ikke bety dårlig mat, men det betyr at målgruppen er deg og ikke naboen.
Motprøven er like enkel: gå inn på et sted som er halvfullt av folk som snakker spansk, klokka halv tre på en tirsdag, og bestill det de fleste andre har på bordet.
Hva bør det koste?
Prisnivået på øyene, med intervaller for de vanligste måltidene, er samlet hos prisnivå.com. Kort oppsummert ligger dagens meny med tre retter, brød og drikke rundt 110–155 kroner, en hovedrett på en enkel restaurant rundt 85–130 kroner, og en hovedrett på et sted som lever av turister rundt 160–240 kroner.
Det gir en tommelfingerregel som fungerer i Arguineguín: betaler du over 20 euro for en hovedrett uten at det er fisk etter vekt, har du valgt et sted som tar seg betalt for beliggenheten. Det kan være helt greit, men da vet du det.
Menú del día serveres bare til lunsj, på hverdager, og den er den beste avtalen på hele øya. Tre retter, drikke og brød til under det en pizza koster om kvelden.
Fisken — og hvordan du unngår å bli overrasket av regningen
Fersk fisk i Spania selges etter vekt. På skiltet står fiskeslaget og en kilopris — vieja, cherne, sama — og en hel fisk til to personer veier gjerne mellom et halvt og ett kilo. Regningen blir dermed ikke det tallet du så på skiltet, men den blir heller ikke en overraskelse hvis du spør: ¿Cuánto pesa? — hvor mye veier den? Bra steder viser deg fisken før den går på grillen.
Standardbestillingen er hel fisk a la plancha, grillet, med papas arrugadas og salat. Vil du ha kjøkkenet til å gjøre minst mulig med råvaren, er det den du velger. Hvilke fisker som er hvilke, hva de heter på norsk og hva kiloprisen bør ligge på, står i artikkelen om fisk og skalldyr.
Når spiser du, og hvor lenge sitter du?
Kjøkkenene følger spansk døgnrytme, også her. Lunsj serveres fra rundt 13 til 16, middag fra 20 og utover. Mange steder i turistområdet har tilpasset seg og åpner tidligere, men da får du ofte et kjøkken som går på halv maskin.
Det praktiske kompromisset for de fleste nordmenn er å gjøre lunsjen til hovedmåltid. Da spiser du når kjøkkenet er på sitt beste, du får dagens meny, og kvelden blir din egen. Hvordan måltidsdøgnet henger sammen ellers, står i gjennomgangen av tapas og spisekultur.
Der nordmenn spiser
Arguineguín har det største norske miljøet på Kanariøyene, og det setter preg på tilbudet. Langs promenaden og i deler av sentrum finnes kafeer med norske aviser, skandinaviske frokoster og servitører som snakker norsk. Det er ingen grunn til å være snobbete på det: for mange overvintrere er nettopp disse stedene selve poenget, fordi de er møteplasser like mye som spisesteder.
Sjømannskirken i Calle La Lajilla 18 er den mest åpenbare av dem, med vaffel, kaffe og folk å snakke med. Vil du kombinere det norske og det kanariske, er den enkleste oppskriften å ta kaffen der nordmennene er og middagen der de lokale er. Avstanden mellom de to er en kort spasertur.
Fire ting som skiller en god kveld fra en dårlig
- Reserver bord hvis du er flere enn fire. Små kjøkken har små lokaler.
- Spør etter la sugerencia del chef eller hva som kom inn med båten. Svaret sier mye om stedet.
- Ikke bestill etter bilde eller etter hva som står øverst. Se på nabobordet.
- Be om regningen når du er ferdig. Den kommer aldri av seg selv, og det er ikke uhøflighet.
Skal du gjøre en dag av det, ligger strendene i Arguineguín noen minutter unna både havnen og landsbyen — bading før lunsj og lunsj etter bading er den rekkefølgen som fungerer best i praksis.