Overfarten fra Órzola tar rundt 25 minutter. På det smaleste er sundet El Río litt over en kilometer bredt, så du ser hele veien hvor du kom fra og hvor du skal. Når du går i land i Caleta de Sebo, står du i en gate av sand. Det er ingen asfalt på øya, ingen trafikklys og ingen bensinstasjon. De 14 firehjulstrekkerne som har løyve til å kjøre turister, står oppstilt ved moloen, og resten av trafikken er sykler, trillebårer og folk til fots.
La Graciosa er den minste og yngste bebodde øya i Kanariøyene, og den nyeste i offisiell forstand: Det spanske senatet anerkjente den som øygruppens åttende bebodde øy 26. juni 2018. Administrativt hører den fortsatt til kommunen Teguise på Lanzarote, og øya har rundt 700 fastboende. Arealet er i underkant av 27 kvadratkilometer — omtrent som Nesodden.
Slik kommer du deg dit
Det finnes én praktisk vei til La Graciosa, og det er fergen fra fiskeleiet Órzola helt nord på Lanzarote. Órzola ligger i kommunen Haría, og fra feriestedene på sørkysten må du regne mellom 40 og 70 minutter i bil hver vei, avhengig av om du starter i Costa Teguise eller i Playa Blanca. Det går også organiserte busser fra de største turiststedene.
To rederier trafikkerer ruten: Líneas Romero og Biosfera Express. Begge bruker rundt 25 minutter, og til sammen har de så mange avganger gjennom dagen at du sjelden venter lenge. Billetten kjøpes på kaia eller på nett. Ta med kvitteringen — returbilletten er som regel knyttet til rederiet du kom med, og du kan ikke uten videre bytte båt på veien hjem.
Selve overfarten er kort, men El Río kan være ubehagelig når passaten står på. Er du lett kvalm, sett deg akterut og ute i friluft. Rutene mellom øyene ellers er beskrevet i oversikten over fergene mellom Kanariøyene.
Kan du ta med bil?
Nei. Privatbiler slipper ikke i land, og det er hele poenget. Adgangen til å kjøre på øya er begrenset til et fåtall løyver, og de tilhører beboere, varetransport og de autoriserte taxiene. Skal du frakte bagasje fra havna til leiligheten, gjør du det som de fastboende: med en trillebår eller en handlevogn i sanden.
Caleta de Sebo — hele øya på noen kvartaler
Nesten alle som bor på La Graciosa, bor i Caleta de Sebo. Landsbyen er lav, hvitmalt og lagt ut i et rutenett av brede sandgater, og du går fra den ene enden til den andre på et kvarter. Her er butikkene, apoteket, skolen, helsestasjonen, noen restauranter og de fleste leilighetene som leies ut. Det andre stedet på øya, Pedro Barba lenger nord, er en samling ferieboliger uten fast befolkning.
Utvalget i butikkene er begrenset og prisene noe høyere enn på Lanzarote, av den enkle grunn at alt kommer med fergen. Skal du selv lage mat i en uke, er det verdt å handle det tørre og tunge før du drar. Restaurantene serverer i hovedsak fisk, og kjøkkenet holder kanariske tider — kommer du klokka fem for å spise middag, står du foran en stengt dør.
Kveldene er stille. Det finnes barer, men ikke uteliv i vanlig forstand. Etter siste ferge tømmes øya for dagsturister, og det som blir igjen, er en fiskerlandsby med gatelys og lite annet lys. Det er også den beste grunnen til å overnatte.
Hvordan kommer du deg rundt uten bil?
Tre muligheter, og de utelukker ikke hverandre. Sykkel kan leies flere steder i Caleta de Sebo, og på flat grus går det greit — men sanden er løs på partier, og en sykkel med brede dekk er langt bedre enn en tynn. De autoriserte 4x4-taxiene tar deg til strendene og henter deg igjen til avtalt tid, og i høysesong bør de bestilles på forhånd. Til fots kommer du overalt, men avstandene er reelle.
Fra havna til Playa de las Conchas nordvest på øya er det rundt seks kilometer over en sandslette uten skygge. Regn halvannen time hver vei til fots, rundt tre kvarter på sykkel. Det er ingen kiosk, ingen kran og ingen skygge underveis. Vann og solhatt er ikke et råd her, det er en forutsetning.
Strendene
La Graciosa har en håndfull strender, og de er svært ulike i karakter.
Playa de las Conchas er den berømte: rundt 600 meter lys sand under den rødlige vulkankjeglen Montaña Bermeja, med naboøya Montaña Clara rett utenfor. Den er nydelig å se på og farlig å bade i. Stranden ligger åpen mot Atlanterhavet, det er ingen livredning, og understrømmen tar folk hvert eneste år. Les gjerne gjennomgangen av bølger og strømninger på Kanariøyene før du vurderer å gå ut i vannet der.
Playa de la Cocina ligger i le under Montaña Amarilla helt sør på øya, og er den stranden folk faktisk bader på. Den er liten, beskyttet og har stille vann de fleste dager. Playa Francesa like ved er større og har utsikt rett mot klippeveggen på Famara-siden.
Playa del Salado ligger nærmest Caleta de Sebo og er den enkleste å nå til fots. Ingen av strendene har solsenger, toaletter eller servering. Du tar med det du trenger, og du tar det med hjem igjen.
Naturparken og reglene som følger med
Hele øya ligger i naturparken Archipiélago Chinijo, og havet rundt er vernet gjennom marinreservatet ved La Graciosa og holmene nord for Lanzarote. Reservatet ble opprettet i 1995 og dekker 70 700 hektar, ifølge Kanariøyenes regionalregjering — som gjør det til et av de største i Europa.
Vernet får praktiske følger. Sportsdykking krever forhåndstillatelse, og dykkersentrene ordner dette for gjestene sine; se den generelle gjennomgangen av dykking på Kanariøyene for hvordan det fungerer. Fritidsfiske er regulert med egne avstandskrav, og rundt Roque del Este er det en indre sone der fiske er forbudt.
Telting er bare tillatt på det anviste området ved El Salado, et kvarters gange sør for landsbyen, og plassen må reserveres på forhånd. Ordningen har endret seg flere ganger de siste årene, både i hvem som administrerer den og hvor lenge du får bli, så sjekk gjeldende regler før du planlegger en teltferie hit. Friluftscamping utenfor det anviste området er forbudt i hele naturparken. Hvordan camping fungerer ellers på øygruppen, er beskrevet i artikkelen om camping og bobil.
Praktiske ting det er lett å glemme
Ta med kontanter fra Lanzarote. Banktilbudet på en øy med 700 innbyggere er minimalt, og selv om restaurantene tar kort, er det ikke gitt at alle som leier ut sykler eller kjører taxi gjør det. Å stå uten kontanter på La Graciosa løses ikke med en spasertur til nærmeste minibank.
Mobildekningen er grei i landsbyen og varierende ute på øya. Vann fra springen er avsaltet, som ellers på øygruppen, men på La Graciosa merkes det tydeligere at forsyningen kommer over sundet — mange kjøper flaskevann, og det er en av flere grunner til at handlekurven blir tyngre å bære opp fra kaia enn du regnet med.
Ta med badesko. Store deler av kysten er lava mellom sandbuktene, og du går på den både når du bader og når du snorkler. Og ta med en vindjakke uansett måned: passaten gjør at 24 grader i sola kjennes helt annerledes på nordvestsiden av øya enn i gata nede i landsbyen.
Rekker du det på en dag?
Ja, og det er slik de aller fleste gjør det. En dagstur fungerer: tidlig ferge, taxi eller sykkel til Las Conchas, lunsj i Caleta de Sebo, ferge tilbake på ettermiddagen. Du får sett øya, og du får sett hvorfor folk snakker om den.
Men dagsturen gir deg La Graciosa på det tidspunktet den ligner mest på et utfluktsmål. Mellom elleve og fire ligger det flere hundre mennesker på de samme strendene og spiser på de samme fem restaurantene. Blir du natten over, får du en annen øy: tom sandgate, stjernehimmel uten lysforurensning fra noen retning, og morgenen før første ferge kommer inn. To netter er nok til å gå både til Las Conchas og rundt Montaña Amarilla i sør uten å se på klokka.
En hel uke krever at du liker at det skjer lite. Det finnes ingen attraksjoner på øya utover naturen selv, ingen museer, ingen severdigheter å krysse av. Folk som blir en uke, er som regel dykkere, fotografer eller folk som bevisst har valgt et sted uten program.
Når bør du dra?
Øya er lav og tørr, og har omtrent samme klima som Nord-Lanzarote — mildt hele året, lite nedbør, mye vind. Passaten står på fra nordøst store deler av året og er kraftigst om sommeren. Det gjør ettermiddagene på Las Conchas ubehagelige i juli og august, mens Playa de la Cocina i sør ligger i le.
Vinterhalvåret er behagelig å gå i, med temperaturer som gjør en tur på seks kilometer over sandsletta overkommelig. Om sommeren bør du gå den om morgenen eller ikke i det hele tatt. Fergene går uansett årstid, men i vinterstormer kan avganger innstilles på kort varsel — har du siste fly hjem samme kveld, er en dagstur til La Graciosa en risiko du ikke bør ta.
Sett fra Lanzarote
Du trenger ikke sette foten på øya for å se den. Utsiktspunktet Mirador del Río ligger 475 meter rett over sundet og gir det bildet alle kjenner: den flate, gule øya med kjeglene sine, og holmene bak. Sørfra ser du den også fra strandslutten ved Famara, i motlys om ettermiddagen.
Mange nøyer seg med det. Men forskjellen på å se La Graciosa og å gå i den, er forskjellen på et postkort og en sandgate der du hører dine egne skritt.