Du ser dem langs kysten på Fuerteventura og i buktene nord for Corralejo: bobiler som har stått noen dager, med markise ute og stoler på gruset. Bildet lurer mange til å tro at Kanariøyene er fritt fram for den som vil overnatte utenfor et hotell. Det er det ikke, og forskjellen mellom å stå lovlig og å stå ulovlig kan være så lite som en markise.
Dette er et område der reglene ligger spredt på tre nivåer — spansk kystlov, nasjonale trafikkregler og øyenes egne tillatelser — og der Kanariøyene inntil nylig ikke har hatt noen egen forskrift om camping i det hele tatt. Under følger det som faktisk er skriftfestet, med kildene, slik at du kan sjekke det selv før du drar.
Er villcamping lov?
Nei, ikke som utgangspunkt. Å slå opp telt i naturen krever tillatelse på forhånd, og tillatelsen gis av øyas Cabildo for bestemte, merkede soner.
På Gran Canaria søker du gjennom Cabildoens egen ordning for campingtillatelser. Søknad kan leveres hele året, digitalt eller ved personlig oppmøte etter timeavtale, og sonene er delt i kollektive plasser for grupper over ti personer og små plasser for inntil ti. For å fordele plassene rettferdig må det gå minst femten dager mellom to søknader på samme sone.
På Tenerife gjelder tilsvarende: Cabildoen har egne merkede acampada-soner, tillatelse må innhentes gjennom øyas elektroniske sakssystem, og du kan være inntil sju døgn i strekk i samme sone. Camping på privat grunn og teltovernatting i forbindelse med lengre fotturer krever også søknad.
De øvrige øyene har sine egne ordninger og sine egne portaler. Fellesnevneren er at tillatelsen skal være på plass før du drar, ikke etterpå.
Strender er uansett forbudt
Dette er den regelen flest bryter uten å vite det. Den spanske kystloven, Ley 22/1988 de Costas, slår i artikkel 33 fast at parkering og uautorisert kjøring med kjøretøy på strender er forbudt, og likeså leirer og camping. Det gjelder hele det spanske kystområdet, altså også Kanariøyene, og det gjelder uansett hvor øde stranden ser ut.
Kombinasjonen strand og bobil er derfor den klareste overtredelsen du kan begå på øyene. At andre står der, er ikke et argument. At det ikke står et skilt, er heller ikke et argument — forbudet følger av loven, ikke av skiltingen.
Hva er forskjellen på å parkere og å campe?
Dette er kjernen i alt som handler om bobil, og den spanske veimyndigheten DGT har trukket grensen presist. I Instrucción PROT 2026/04 om autocaravanas, undertegnet 11. mars 2026, sier DGT rett ut at «å parkere er ikke å campe». Parkering er en manøver etter trafikkreglene. Camping er en aktivitet som reguleres av turistlovgivningen, ikke av trafikkreglene.
DGT setter tre vilkår for at det fortsatt regnes som parkering:
- Kjøretøyet står med motoren av og berører bakken bare gjennom hjulene. Ingen støtteben, ingen nivelleringsutstyr, bare eventuelle kiler.
- Kjøretøyet opptar ikke mer areal enn det gjør i lukket stand. Ingen markise, ingen stoler, ingen bord utenfor bilens fotavtrykk.
- Kjøretøyet slipper ikke ut væsker eller lyd til omgivelsene.
Er alle tre oppfylt, er bobilen parkert som enhver annen bil, og at det sitter eller sover folk inne i den er uten betydning. Brytes ett av dem, er det ikke lenger parkering, og da gjelder andre regler — de om camping.
Merk samtidig at DGT understreker at kommunene kan begrense og regulere hvor det kan parkeres, gjennom sine egne forskrifter. Mange kanariske kommuner har innført slike bestemmelser i kyst- og sentrumsområder. Sjekk skiltingen på stedet, og les mer om hvordan skiltene og de fargede stripene fungerer i artikkelen om parkering på Kanariøyene.
Finnes det campingplasser i det hele tatt?
Noen få, og de er små. Det er ikke tilfeldig. Kanariøyenes eget turistlovverk fra 1995 inneholder ingen bestemmelser om campingplasser, og øyregjeringen startet i juli 2024 arbeidet med den første forskriften som skal regulere campingplasser og acampadas. Begrunnelsen fra turistmyndighetene var at segmentet har vokst uten regler, at det skaper juridisk uklarhet for dem som vil drive, og at kommunene mangler kriterier å forholde seg til.
Det betyr i praksis at du ikke kan planlegge en kanarisk ferie slik du planlegger en bobiltur i Sør-Europa, med en plass hver kveld. Tilbudet er tynt og under omlegging. Sjekk hva som finnes akkurat nå, og book, i stedet for å regne med å finne noe underveis.
Kan du ta med egen bobil?
Ja, men det krever planlegging. Fergene fra det spanske fastlandet går fra Andalusia og bruker rundt to døgn hver vei, og prisen for et kjøretøy over vanlig personbilstørrelse ligger vesentlig høyere enn for en bil. Hvilke rederier som seiler, hvilke havner de bruker, hvor lang overfarten er og hva den koster, endres jevnlig — sjekk hos rederiet selv før du legger en plan rundt tallene.
Alternativet er å leie bobil eller campervan lokalt. Det finnes utleiere på de største øyene, og for en to ukers ferie er det som regel både billigere og enklere enn å frakte egen bil sørover. Vilkårene minner om vanlig bilutleie, med de samme fellene rundt forsikring og drivstoff som er gjennomgått i artikkelen om leiebil på Kanariøyene. Vær spesielt oppmerksom på grusveier: mange kontrakter dekker ikke skader utenfor asfalt, og en del av de mest fristende overnattingsstedene ligger nettopp der.
Hvis du likevel vil sove ute
Det finnes lovlige veier. Søk om tillatelse til en av øyas acampada-soner i god tid, og ta med utskrift av tillatelsen. Sonene ligger stort sett i skog og fjell, ikke ved kysten, og de har enkel standard: bord, ildsted, av og til toalett, sjelden dusj. Skal du gå flere dager i fjellet, søk om teltovernatting knyttet til turen, og les turbeskrivelsene for La Palma før du planlegger etapper.
Vil du ha naturen uten papirarbeidet, er glamping mellomformen som har vokst mest på øyene de siste årene: telt, hytter og lodger på privat grunn, med tillatelsene på plass hos den som driver stedet.
Naturvernområdene har egne regler
Store deler av øyene ligger innenfor naturparker, nasjonalparker og biosfærereservater, og der gjelder forvaltningsplanen i tillegg til alt annet. Sanddynene ved Maspalomas og Corralejo, Teide-nasjonalparken, Timanfaya og Garajonay har hver sine bestemmelser om ferdsel, parkering og overnatting, og de er ikke like.
Hovedregelen er at du ikke overnatter der uten uttrykkelig tillatelse, og at kjøring og parkering utenfor merkede plasser er forbudt. Skiltingen på stedet og forvaltningens egne sider er kilden. Er du i tvil, gå ut fra at det ikke er lov — bøtene i vernede områder ligger på et annet nivå enn en vanlig parkeringsbot.
Hva risikerer du?
Bøter, i første omgang, og de ilegges av kommunen, av kystmyndighetene eller av det spanske politiet, avhengig av hvilket regelverk som er brutt. Størrelsen varierer med hvem som skriver den ut og hvor grovt bruddet er, og det finnes ingen fast sats som gjelder på tvers.
Det praktiske rådet er derfor enkelt og kjedelig: ha tillatelsen i orden, hold deg unna strendene, og hvis du overnatter i bobil på en lovlig parkeringsplass, la markisen være inne. Det er de tre tingene som skiller en fin tur fra en dyr en.