Du merker Haría på temperaturen først. Kjører du nordover fra Teguise og opp serpentinene mot Los Valles, faller gradene et par streker på ti minutter, og når dalen åpner seg under deg er landskapet plutselig grønt. Ikke grønt som i Nord-Tenerife, med skog og fuktig luft — men grønt nok til at det stikker seg ut på en øy der alt annet er svart, oker og hvitt.
Haría kalles Valle de las Mil Palmeras, dalen med de tusen palmene. Tallet er en talemåte, men palmene er reelle: kanariske daddelpalmer i klynger langs bekkefarene, plantet og passet gjennom generasjoner fordi de ga fôr, tak og kurvmateriale. Grunnvannet ligger høyere her enn andre steder på Lanzarote, og det er hele forklaringen på fargen.
Landsbyen: to plasser og noen få gater
Selve Haría er liten. Kommunen har rundt 5 600 innbyggere fordelt på ti bygder, blant dem Máguez, Órzola, Arrieta og Punta Mujeres, og bare en del av dem bor i landsbyen Haría. Bebyggelsen er lav og hvit, med grønt treverk — kystfargen blå gjelder ikke her oppe i innlandet. Denne fargekoden, sammen med byggehøydene og fraværet av reklameskilt, er arven etter César Manrique, og i Haría følges den nesten uten unntak.
Sentrum er Plaza León y Castillo, en plass med store, gamle trær som gir ordentlig skygge — en sjeldenhet på Lanzarote. Rundt den ligger et par kafeer, kirken, et lite kunsthåndverksmuseum og noen butikker. Gatene bak er smale og delvis brolagte, og landsbyen stiger slakt oppover dalsiden. Det er gangbart for de fleste, men ikke helt flatt.
Hva er det egentlig å gjøre i Haría?
Mindre enn en dag, ærlig talt, og det er greit å vite på forhånd. Haría er et halvdagsstopp, ikke en base for en uke.
Det som trekker flest er Casa-Museo César Manrique. Manrique kjøpte tomten på 1970-tallet, begynte å bygge om det gamle gårdshuset i 1986, og bodde der til han døde i en trafikkulykke ved Tahíche 25. september 1992. Huset ble åpnet for publikum i 2013. Det interessante er ikke storslagenheten — den finnes ikke — men at atelieret står omtrent som han forlot det: staffelier, uferdige lerreter, oljetuber, bordene fulle av tegninger. Stiftelsen som driver huset oppgir at det er åpent daglig, med billettpris på nivå med de andre Manrique-anleggene og rabattert kombinasjonsbillett sammen med stiftelsen i Tahíche. Priser og åpningstider endres, så sjekk før du drar.
Ellers: gå. Turen opp til Mirador de Haría over dalen, eller rundturen mellom palmeklyngene i bunnen, gir mer enn museene. Det finnes merkede stier i begge retninger, og terrenget er slakt etter kanarisk målestokk.
Lørdagsmarkedet
Hver lørdag mellom klokka 10 og 14.30 fylles Plaza León y Castillo av håndverksmarkedet. Det er langt mindre enn søndagsmarkedet i Teguise, og det er nettopp derfor mange foretrekker det: her er det færre importerte solbriller og flere lokale produsenter — palmefletting, keramikk, stein, tekstil, ost, brød og syltetøy. Du går rundt hele markedet på tjue minutter, og du kan snakke med den som har laget varene.
Parkering finnes langs innfartsveien og på plassene i utkanten. Det blir fullt fra rundt elleve, men aldri i nærheten av kaoset i Teguise.
Været i nord
Haría ligger høyere enn kysten, og det er den viktigste praktiske forskjellen. Det er kjøligere, det er mer fuktighet i luften, og skyer henger oftere på klippekanten i nord enn de gjør i sør. Om vinteren kan det være behagelig i sola og direkte kjølig i skyggen samme time. Ta med en genser selv i februar; det er det vanligste rådet fra folk som har vært der.
Dette er ikke tilfeldig vær, men mikroklima: passatvinden treffer nordsiden av øyene og gir en helt annen fuktighet enn på lesiden. Det er samme mekanisme som gjør nord og sør på hver enkelt kanarisk øy så ulike.
Hva ligger rundt?
Dette er Harías sterkeste kort. Kommunen dekker hele nordspissen av Lanzarote, og tre av øyas mest besøkte attraksjoner ligger innenfor et kvarters kjøring fra landsbyen: Mirador del Río på klippekanten 475 meter over havet, Jameos del Agua nede ved Arrieta, og Cueva de los Verdes i samme lavatunnel.
Fra Órzola, helt nord i kommunen, går fergen over til La Graciosa, Kanariøyenes åttende bebodde øy. Overfarten er kort, og en dagstur er fullt mulig — men fergetider endres med sesong og sjø, så det er det verdt å sjekke samme uke.
Bygdene i kommunen
Haría er navnet på både landsbyen og kommunen, og det er verdt å holde de to fra hverandre når du leser en boligannonse. Kommunen omfatter ti bygder. Máguez ligger noen minutter nord for Haría, høyt og tørt, med samme lave hvite bebyggelse. Arrieta og Punta Mujeres ligger nede ved kysten på østsiden, og der finnes det faktisk badevann: Punta Mujeres er kjent for en rekke naturbassenger i lavakanten, murt opp og delvis tilrettelagt, som fylles av havet ved hver flo. Vannet er kaldere og mer urolig enn i en hotellpool, og steinen er glatt, men det er en helt annen badeopplevelse enn en solsengrekke.
Órzola lengst nord er en liten fiskerlandsby med fergeleiet mot La Graciosa og noen fiskerestauranter ved havnen. Ye og Guinate ligger oppe på klippekanten. Bor du i Haría, er alle disse innenfor et kvarters kjøring, men busstilbudet mellom dem er glissent.
Hvor spiser du?
Utvalget er lite og lokalt. Rundt Plaza León y Castillo og i gatene like ved ligger noen få restauranter og kafeer med kanarisk hverdagsmat — geitekjøtt, fisk, papas arrugadas, suppe. Prisnivået er merkbart lavere enn i kystbyene, og porsjonene er større. Til gjengjeld stenger kjøkkenene tidlig, og flere steder holder stengt en fast dag i uken. Kommer du klokka ni om kvelden og forventer å velge mellom ti steder, blir du skuffet.
Regn med at hovedmåltidet spises senere enn hjemme, og at et kjøkken som har stengt klokka fire ikke åpner igjen før klokka sju.
Hvordan kommer du deg dit fra Lanzarote lufthavn?
Fra Lanzarote lufthavn (ACE) er det rundt 35 kilometer nordover til Haría, og du bør regne 40–45 minutter med bil. Veien går gjennom eller forbi Arrecife, videre gjennom Teguise og deretter opp over Los Valles. Den siste strekningen svinger mye, og hvis noen i bilen blir bilsyk, er dette turen de kommer til å huske.
Kollektivt går det, men tynt. Høsten 2026 kjørte linje 26 fra Arrecife nordover mot Yé via Fundación César Manrique, Teguise, Jardín de Cactus, Arrieta og Haría, med noen få avganger daglig i hver retning. Rutetider og takster endres; sjekk mot Arrecife Bus sine egne rutetabeller før du planlegger dagen. For de aller fleste er leiebil svaret, og nordøya er uansett den delen av Lanzarote som lønner seg mest å kjøre rundt i.
Hvem passer Haría for?
Som base passer det for deg som skal vandre, som vil bo blant folk som bor der og som ikke har tenkt å bade hver dag — det er ingen strand i landsbyen, og ned til kysten ved Arrieta og Punta Mujeres er det kjøring. Prisnivået på mat og drikke ligger under kystbyene, og du får den norske vinterens motsats i en ganske annen tone enn i Puerto del Carmen.
Som dagstur passer det for alle som leier bil på Lanzarote. Kombiner Haría med Mirador del Río og et av lavatunnelanleggene, spis lunsj på plassen, og du har brukt dagen godt. Skal du på lørdagsmarkedet, kan du legge til en time.
Det passer dårlig for deg som vil ha strand og solseng i gangavstand, for deg uten bil, og for reisefølge som trenger tilbud om kvelden. Etter mørkets frembrudd er Haría stille, og de fleste spisestedene stenger tidlig. Er du usikker på hvilken kant av øya som passer, bør du veie ro mot utvalg før du booker: Haría gir deg det første og lite av det andre.