Flere av gatene i Caleta de Famara er ikke asfaltert. De er sand — samme sand som ligger på stranden hundre meter unna, blåst inn mellom husene og pakket hard av biler og vind. Det sier ganske mye om stedet. Famara er den eneste bebyggelsen på Lanzarote som ser ut som om havet kan ta den tilbake, og det er nettopp derfor folk drar dit.
Landsbyen ligger på nordvestkysten, i Teguise kommune, i sørenden av Playa de Famara. Bak den reiser Risco de Famara seg — en sammenhengende klippevegg som strekker seg omtrent 22 kilometer nordover fra Morro del Hueso til Punta Fariones. Gjennomsnittshøyden på veggen er rundt 400 meter, og på toppen av massivet ligger Peñas del Chache, 670 meter over havet og Lanzarotes høyeste punkt. Står du på stranden i ettermiddagssol, ligger halve landsbyen i skygge fra denne veggen lenge før solen går ned i havet.
Bebyggelsen: en fiskerlandsby og et bungalowfelt
Famara består i praksis av to deler som ikke ligner hverandre. Den ene er den gamle kjernen ved havet: lave, hvitkalkede hus med blått treverk, et gatenett i rutemønster, en håndfull barer og restauranter, to små dagligvarebutikker og fiskerbåter trukket opp på sanden. Den andre er bungalowfeltet vest for landsbyen, en samling lave, hvite feriehus lagt tett i tett i en egen kvartalsstruktur, bygget som ferieanlegg og i dag stort sett brukt til utleie.
Hele stedet følger det samme byggeregimet som resten av øya: to etasjer eller lavere, hvite vegger, treverk i blått fordi dette er kyst, ingen reklameskilt. Det er stramt, og det ser bedre ut på bilder enn du kanskje tror på stedet — landsbyen er ikke pyntelig, den er værbitt.
Det bodde rundt 1 100 mennesker her i 2019. Om vinteren er tallet reelt sett høyere, fordi surfemiljøet og langtidsleietakerne kommer, og om sommeren fylles bungalowene av spanske familier fra Arrecife og fastlandet. Utenom disse toppene er det tomt.
Hva finnes i gangavstand?
Lite, og du bør ta det på alvor før du booker. Det finnes noen få restauranter og barer, konsentrert i den gamle kjernen og langs strandkanten. Det finnes to små matbutikker med grunnleggende varer og feriepriser. Det finnes surfeskoler, brettutleie og et par verksteder. Det finnes ikke storsupermarked, ikke kjøpesenter, ikke apotek med utvidede åpningstider, ikke minibankrekke og ikke legevakt.
Til gjengjeld er alt flatt. Landsbyen ligger på en slette mellom klippen og havet, og du går fra den ene enden til den andre på ti minutter. Sanden i gatene er det eneste som gjør gangen tung — med barnevogn eller rullator er de uasfalterte partiene et reelt problem, særlig når det blåser.
Er Famara farlig å bade i?
Stranden er seks kilometer lang og fantastisk å gå på. Å bade der er en annen sak. Vestkysten av Lanzarote står åpen mot Atlanterhavet, bunnen er ujevn, og det dannes kraftige rivstrømmer som trekker rett ut. Stranden regnes som lite egnet for vanlig bading, og livredningstjenesten er ikke til stede hele året. Flagget på stranden er ikke pynt — er det rødt, skal du ikke ut, uansett hvor mange surfere du ser i vannet. Surferne ligger på brett, de er der hver dag, og de vet hvor strømmen går.
Selve sanden, bølgene og forholdene time for time hører hjemme i artikkelen om Playa de Famara. Om hvordan flaggsystemet fungerer og hvorfor nordmenn kommer i trøbbel i vannet på Kanariøyene, står det mer i artikkelen om bading, bølger og strømninger. Kort sagt: Famara er et sted du bor for å være ved havet, ikke nødvendigvis i det.
Surfebyen
Famara er kjernen i surfemiljøet på Lanzarote, og det preger hele landsbyen. Skoler tilbyr kurs på flere nivåer, biler med brett på taket kjører sakte langs stranden for å lese bølgene, og barene fylles av folk i våtdrakt til langt utpå ettermiddagen. Miljøet er internasjonalt, mest tysk, britisk og spansk, og ganske ungt.
Nybegynnere kan lære å surfe her, men da under instruktør og på de partiene skolene velger ut. Å gå ut på egen hånd med utleiebrett første dagen er ikke å anbefale. Mer om nivå, sesong og hvor nybegynnere faktisk bør stå, står i artikkelen om surfing på Kanariøyene.
Manrique-koblingen
César Manrique ble født i Arrecife i 1919, og faren hans, som kom fra Fuerteventura, bygget familiens feriehus nettopp i Caleta de Famara. Manrique tilbrakte barndomssomrene her, og han pekte selv på denne kysten som opphavet til forholdet sitt til øyas natur. Når du ser hvor absolutt klippeveggen møter havet på denne strekningen, er det ikke vanskelig å forstå. Verkene hans ligger andre steder på øya — Mirador del Río er det nærmeste, oppe på nordenden av samme klippevegg — men estetikken som formet Lanzarote begynte her.
Turene bak landsbyen
Det er to helt ulike turterreng rett utenfor Famara, og begge er tilgjengelige uten spesialutstyr. Det ene er sletten El Jable, som strekker seg østover fra landsbyen mot Soo og Teguise. Vinden fører sand tvers over dette området året rundt, og landskapet er åpent, lyst og nesten uten vegetasjon. Det andre er selve Risco de Famara: fra veien over Los Valles og fra Ermita de las Nieves oppe på kanten ser du rett ned på landsbyen, stranden og La Graciosa bak. Det er der de fleste bildene du har sett av Famara faktisk er tatt.
Nordøst for Famara ligger La Santa, med det store treningsanlegget som trekker syklister og triatleter hele vinteren. Det er ikke et sted du bor for ferie, men det forklarer hvorfor du møter så mange på racersykkel på veiene i dette hjørnet av øya.
Å bo i Famara over tid
En del nordeuropeere leier her i uker eller måneder om vinteren, og standarden er stort sett enkel: fliser, lite isolasjon, kald morgen. Det blåser inn overalt, og sand kommer inn i alt. Nett fungerer, men er ikke alltid raskt nok for videomøter, og vaskemuligheter må avklares med utleier på forhånd — det finnes ikke vaskeri på hvert hjørne.
Prisnivået ligger under de store feriestedene på sørkysten, særlig utenom høysesong. Til gjengjeld bruker du mer på bil og drivstoff enn du ville gjort i Puerto del Carmen, fordi hver eneste handletur og hvert eneste legebesøk er en kjøretur.
Hvordan kommer du deg dit fra Lanzarote lufthavn?
Fra Lanzarote lufthavn (ACE) ved Arrecife er det rundt 25 kilometer og en snau halvtimes kjøring til Caleta de Famara. Veien går nordover forbi Teguise og deretter vestover ned mot kysten, og den siste biten er en lang, slak nedstigning med utsikt over hele sletten og stranden. Fra Teguise er det rundt åtte kilometer, fra Arrecife rundt 20.
Kollektivt er tilbudet tynt. Høsten 2026 gikk linje 20 mellom Arrecife og Caleta de Famara med bare en håndfull avganger daglig, og ingen av dem er lagt opp for hotellgjester som vil hjem etter middag. Rutetider og takster endres, så sjekk mot Arrecife Bus sine egne oversikter. I praksis er leiebil forutsetningen for å bo i Famara — også fordi du må kjøre for å handle ordentlig mat.
Hvem passer Famara for — og hvem gjør det ikke?
Det passer for surfere og folk som skal lære det. Det passer for fotografer, for turgåere som vil gå på seks kilometer sand uten å møte noen, og for folk som blir i godt humør av vind. Det passer for langtidsleietakere som orker enkel standard og setter pris på at prisnivået her ligger under kystbyene i sør.
Det passer dårlig for barnefamilier som skal bade, for eldre med dårlig balanse, for folk uten bil, og for alle som forventer restaurantutvalg og noe å finne på om kvelden. Det blåser nesten alltid. Solen forsvinner bak klippen tidligere enn du regner med. Og skal du ligge stille på en solseng i le, må du til en helt annen del av øya.