Maspalomas på sørkysten av Gran Canaria får 69 millimeter nedbør i et normalår. Las Palmas, femti kilometer lenger nord på samme øy, får 134. Det er dobbelt så mye vann på en strekning du kjører på under en time, og tallene er AEMETs egne klimanormaler for 1991–2020. Ingen av delene skyldes tilfeldigheter eller «ustabilt vær». Det er systematisk, det gjentar seg hvert år, og når du først har forstått mekanismen, kan du forutsi den selv.
Passatvinden er motoren
Over Nord-Atlanteren ligger et permanent høytrykk ved Azorene. Luften i et høytrykk synker, og når den strømmer ut mot lavere breddegrader, blir den avbøyd av jordrotasjonen. Resultatet er passatvinden — en nordøstlig vind som blåser over Kanariøyene nesten hele året, kraftigst om sommeren. Det er derfor El Médano og de østlige øyene har så pålitelige forhold for windsurfing og kite: vinden er ikke et værfenomen her, den er en grunntilstand.
Passatvinden kommer inn over et kjølig hav. Den nederste luften blir dermed fuktig og relativt kald. Samtidig synker det tørre, varme luftlaget ovenfra og legger seg som et lokk. Der de to møtes, oppstår en inversjon: temperaturen stiger med høyden i stedet for å synke. Fuktig luft som stiger, stopper mot lokket og kan ikke komme høyere. Der stopper også skyene.
Skyhavet — mar de nubes
Resultatet er et sammenhengende skylag i en bestemt høyde, som ligger og driver mot nordøstsiden av de høye øyene. Spanjolene kaller det mar de nubes, skyhavet. Nasjonalparkforvaltningen beskriver det som tåke som stiger fra havet og legger seg mot fjelltoppene og gjennomtrekker dem med fuktighet — og det er nettopp denne fuktigheten som holder liv i laurbærskogen, laurisilvaen i Garajonay på La Gomera, en relikt fra tertiærtiden.
Skogen får mye av vannet sitt fra selve tåka, ikke fra regn. Dråper felles ut på blader og bark og drypper ned i bakken. Det er derfor Anaga-fjellene ser ut som regnskog uten at nedbørstatistikken viser regnskogtall.
Høyden på laget varierer med årstiden og med den enkelte værsituasjonen, men det er stabilt nok til at menneskene har innrettet seg etter det. Observatoriet på Roque de los Muchachos på La Palma ligger over 2 400 meter over havet — altså over skyhavet, i tørr og rolig luft, som er hele grunnen til at det ligger der. Går du opp mot Teide en dag med lavt skydekke, kjører du gjennom grå tåke i tjue minutter og kommer ut i blendende sol med et hvitt teppe under deg.
Hvorfor er nord grønt og sør brunt?
Fordi den fuktige passatvinden treffer nordsiden først. Der presses luften opp langs fjellsiden, avkjøles, og skiller ut fuktighet som skyer, tåke og nedbør. Når den samme luften kommer over kammen og synker ned på sørsiden, blir den varmet opp igjen og tørrere. Den har allerede levert fra seg vannet.
Dermed får du på én og samme øy:
- en nordside med skydekke store deler av året, grønne daler, bananplantasjer, kjøligere luft og mer regn
- en sørside i le, med tørt landskap, sanddyner og langt flere soltimer
- et fjellparti i midten som får det meste av nedbøren, og som kan ha frost og snø om vinteren mens det er 22 grader ved kysten
Det er også grunnen til at charterhotellene ligger der de ligger. Sørkysten av Gran Canaria og Tenerife er ikke valgt for utsiktens skyld, men fordi det er der solen står stabilt om vinteren. Hvilke steder som er mest solsikre, er behandlet i egen artikkel om hvor været er mest stabilt om vinteren.
Hvorfor har ikke Lanzarote og Fuerteventura det samme?
Fordi de er for lave. Skyhavet krever fjell som er høye nok til å nå opp i inversjonslaget og stanse skyene. Toppene på de to østligste øyene når ikke dit. Luften passerer over uten å bli tvunget særlig oppover, og da faller det heller ikke ut noe vann.
Konsekvensen er en øy som er like tørr overalt. Summerer man AEMETs månedsnormaler for 1991–2020, får Fuerteventura lufthavn 86 millimeter nedbør i året og Lanzarote lufthavn 101 millimeter, mot 134 i Las Palmas. Samtidig ligger de to østøyene høyest på soltimer: Lanzarote og Fuerteventura summerer til henholdsvis rundt 3 010 og 2 920 timer i året, mot 2 820 i Las Palmas. Til gjengjeld har de heller ingen grønn side å reise til, og de har mer vind.
Høyden er den tredje dimensjonen
På toppen av det hele kommer en helt banal mekanisme: luft blir kaldere jo høyere du kommer. Tommelfingerregelen er en halv til én grad per hundre meter. Det høres beskjedent ut helt til du regner på det.
Teide er 3 715 meter høy. Er det 24 grader ved kysten, ligger toppen grovt regnet rundt tjue grader kaldere — altså under frysepunktet. Det er derfor det ligger snø på Teide om vinteren mens folk bader i Los Cristianos, og det er derfor turgåere som drar opp i shorts og t-skjorte havner i trøbbel hvert eneste år.
Det samme gjelder i mindre målestokk. Byer som ligger i høyden, som La Laguna på rundt 550 meter, har en helt annen hverdagstemperatur enn Santa Cruz nede ved havet noen kilometer unna. Overvintrere som leter etter et sted å bo, merker det raskt: en leilighet 200 meter opp i lia er kjøligere om natten og luftigere om dagen enn en tilsvarende leilighet nede ved promenaden.
Panza de burro og de andre lokale ordene
Kanariere har egne ord for værtypene sine, og de er verdt å kjenne fordi de forteller deg noe et termometer ikke gjør.
- Panza de burro — «eselmagen» — er det lave, grå skydekket som legger seg over nordkystene, særlig i mai og juni. Det er tett, lavt og lite dramatisk: ingen regn, bare grått.
- Alisios er passatvinden. Sier værmeldingen at alisiene forsterker seg, betyr det mer skyer i nord, mer vind på østkysten og fortsatt sol i sør.
- Mar de nubes er skyhavet sett ovenfra, altså det du ser fra et fjell.
- Calima er saharastøvet, som er noe helt annet enn tåke og skyer.
Året rundt: når skifter mønsteret?
Grunnmønsteret er der hele året, men styrken varierer. Om sommeren er passatvinden kraftigst og inversjonen mest stabil, og nordsiden ligger under lokk i lange perioder mens sørsiden har skyfri himmel dag etter dag. Om vinteren er systemet svakere og mer uryddig. Da kan lavtrykk fra nordvest trenge inn og gi regn over hele øygruppen i et par dager, og da regner det også i sør — men det går fort over.
Høsten er den delen av året der forskjellene mellom nord og sør er minst, og der begge sider av øyene kan være fine samtidig. Det er også da havet er varmest, noe du finner tall for i artikkelen om havtemperatur måned for måned.
Hva betyr dette når du leser en værmelding?
At en værmelding «for Gran Canaria» er nesten meningsløs. Du må velge kommune. AEMET publiserer varsel for hver enkelt kommune, og på de store øyene er forskjellen mellom to nabokommuner ofte større enn forskjellen mellom Bergen og Oslo. Fire praktiske regler:
- Slå opp stedet, ikke øya. «San Bartolomé de Tirajana» dekker Maspalomas og Playa del Inglés. «Las Palmas de Gran Canaria» dekker en helt annen værsituasjon.
- Skydekke om morgenen betyr lite. Lavt skydekke som brenner av utover formiddagen er normalt, særlig i mai og juni.
- Se på vindretningen. Nordøstlig vind er normaltilstanden og gir skyer i nord, sol i sør. Sørøstlig vind betyr som regel varm, tørr luft fra Sahara — og ofte støv. Det fenomenet er beskrevet i artikkelen om hva calima er.
- Regn i varselet er ikke norsk regn. Et par millimeter fordelt over en time er vanlig; langvarig, jevnt landregn er sjeldent utenom vinterhalvåret.
Så skifter det virkelig på tjue minutter?
Ja, men det er kjøreturen som skifter, ikke været. Når du kjører fra sørkysten av Tenerife nordover, krysser du en fjellrygg og går fra le til lo. Det skjer ikke gradvis: kanten på skyhavet er skarp, og du ser den som en vegg foran deg. Motorveien går inn i den, temperaturen på bilens display faller fire–fem grader på få kilometer, og på den andre siden er det disig og fuktig. Kjører du tilbake om ettermiddagen, gjentar det seg i motsatt rekkefølge.
For deg som skal på tur, betyr det at du alltid pakker et ekstra lag, uansett hva termometeret ved bassenget viste da du dro. Det gjelder både for vandring på Tenerife og for en vanlig dagstur i leiebil. Og det betyr at en dag med grått vær på hotellet ikke er en tapt dag: det finnes nesten alltid sol et sted på samme øy, som regel en halvtimes kjøring unna. Måned for måned finner du temperatur, nedbør og soltimer for hver stasjon i værkalenderen.