Ute i sjøen nedenfor Hermigua står fire betongsøyler som ikke bærer noe. De er restene av El Pescante, en lasteanretning fra begynnelsen av 1900-tallet, bygget for å heise bananer og tomater ut til skip som lå på dypt vann. Den gang fantes det ingen brukbar vei ut av dalen, og alt som skulle selges, måtte gå sjøveien fra en kyst uten havn. Da veinettet kom, ble anlegget overflødig, og søylene ble stående.
Det er en presis inngang til Hermigua, fordi hele dalen er formet av det samme problemet: mye å dyrke, bratt terreng og ingen enkel vei ut. Kommunen ligger på nordsiden av La Gomera, har rundt 1 900 innbyggere etter folketallet fra 1. januar 2024, dekker knappe 40 kvadratkilometer og strekker seg fra havet opp til nesten 1 500 meter.
Hvorfor er dalen så grønn?
Fordi den ligger på riktig side av øya. Passatvinden kommer inn fra nordøst, presses opp mot fjellsiden og legger igjen fuktighet i skysjiktet før luften går over kammen. Nordsiden får den fuktigheten. Sørsiden får sol.
Praktisk betyr det at Hermigua har bananterrasser som fortsatt er i drift, palmer, frukt og et vanningssystem av kanaler som følger dalsiden. Det betyr også at du kan kjøre fra sol i San Sebastián og inn i grå, fuktig luft på tjue minutter. Ta med en jakke selv om du dro hjemmefra i t-skjorte.
Dalen er dyp og har høye sider. Om vinteren står sola lavt, og bunnen av dalen mister direkte sol lenge før kysten gjør det. Skal du bo her i januar, er det verdt å spørre om hvilken side av dalen boligen ligger på.
Landsbyen som ligger langs veien
Hermigua har ikke ett sentrum. Bebyggelsen ligger strødd langs veien GM-1 gjennom dalen, i en rekke bydeler som glir over i hverandre — kirkegrenda rundt Santo Domingo øverst, Las Hoyetas og El Convento i midten, og en spredt bebyggelse ned mot kysten. Du kjører gjennom hele stedet på noen minutter og har ikke sett noe torg.
Det gjør at Hermigua ikke fungerer som et gåsted på samme måte som en havneby. Butikkene, apoteket og de få restaurantene ligger langs veien og et stykke fra hverandre. Er du uten bil, kommer du fram med buss, men du bruker dagen på det.
Klosteret, møllen og det som er igjen av gammelt Gomera
To bygninger er verdt et stopp. Kirken Santo Domingo de Guzmán står i det gamle dominikanerklosterets område fra 1500-tallet og har takverk i mudéjarstil — det spansk-mauriske trearbeidet som går igjen på Kanariøyene. Nede ved Plaza de Armas ligger det gamle konventet San Pedro Apóstol, som i tillegg til å være kirke også fungerte som skole for dalen.
Det andre er Los Telares, et etnografisk parkanlegg med økologisk gårdsbruk, botanisk hage og en privat samling av gomerisk redskap og innbo. Kjernen i anlegget er en vannmølle for gofio. Etter museets egen beskrivelse er dette den eneste av 14 møller i Hermigua-ravinen som fortsatt er i drift, og vannet som driver den kommer ned fra nasjonalparken. Hva gofio er og hvorfor det fortsatt står i hvert kanarisk kjøkken, står i artikkelen om gofio.
Kan du bade i Hermigua?
Ikke fra stranden. Playa de Hermigua ligger åpen mot Atlanterhavet, har stein i vannkanten og dønninger nesten hele året, og den er behandlet for seg i artikkelen om Playa de Hermigua. Det korte svaret er at det er en strand du ser på, ikke en du svømmer fra.
Alternativet er naturbassenget ved Pescante, El Peñón, der de gamle søylene og betongkonstruksjonene demper sjøen. Der bader lokalbefolkningen på rolige dager. Men bassenget må behandles med respekt: det er ikke skjermet fra åpent hav på annen måte enn ved betong og stein, og på dager med dønning slår sjøen inn over kanten.
Anlegget rundt bassenget har vært stengt lenge. Kommunen har opplyst at bygningene ved Pescante — bar, garderober og toaletter — har stått ubrukelige siden 2008, og i mars 2026 ble rehabiliteringen av dem lagt ut på anbud med en ramme på rundt 207 000 euro og sju måneders gjennomføringstid. Det inngår i en større pakke med sikring av skråningen, ny adkomstvei og nye ledninger for vann, strøm og avløp, samlet oppgitt til i overkant av én million euro. Da dette ble sjekket i september 2026, var arbeidene ikke ferdigstilt. Sjekk status hos kommunen før du planlegger en dag rundt anlegget.
El Cedro og veien inn i skogen
Øverst i dalen ligger grenda El Cedro, og derfra går en av de fineste inngangene til Garajonay nasjonalpark. Stien fra El Convento i Hermigua opp gjennom El Cedro og videre mot Alto de Garajonay er en klassisk oppstigning: den følger gamle ferdselsveier, går fra bananterrasser inn i laurbærskog, og skifter klima underveis.
Det er bratt. La Gomera har korte avstander og store høydeforskjeller, og en tur som ser overkommelig ut på kartet kan inneholde flere hundre høydemeter. Realistiske tider, bussene som gjør turene enveis og hva du bør ha på deg står i guiden til vandring på La Gomera.
Går du heller på tvers enn oppover, er strekningen mellom Hermigua og nabolandsbyen Agulo den mest kjente. Den følger delvis gamle veier fra tiden før bilveien, og over Agulo henger Mirador de Abrante med glassgulvet sitt — dit kommer du enklest i bil.
Hvordan er det å bo i Hermigua?
Utvalget av overnatting er lite og består av leiligheter, landsteder og noen få små hoteller. Det finnes ingen anlegg med basseng, animasjon og buffet, og det er ikke tilfeldig: nordsiden av La Gomera har aldri hatt den typen turisme.
Til gjengjeld er dette den delen av øya der prisene ligger lavest og der du oftest deler restauranten med folk som bor der. Menú del día til lunsj er normen på hverdager. Almogrote, den kraftige ostepastaen som er øyas eget bidrag til kanarisk mat, står på de fleste menyene, og gomerisk ost selges lokalt.
Kveldene er stille. Det finnes ikke uteliv, ikke kino og ikke shopping. Det finnes heller ikke noe norsk miljø på La Gomera, ingen sjømannskirke og ingen norske butikker. Du klarer deg på spansk, og på tysk kommer du overraskende langt.
Hvem passer Hermigua for?
Dalen passer for deg som skal gå. Den ligger nær to av de beste inngangene til nasjonalparken, den har et lokalsamfunn rundt seg i stedet for en feriekulisse, og den er billigere enn vestsiden.
Den passer også for folk som liker et landskap som fortsatt er i bruk. Terrassene her er ikke bevart som museum — de er arbeidsmark, og det ser du på traktorsporene og på vanningskanalene som faktisk fører vann.
Den passer dårlig hvis du skal bade hver dag, hvis du vil ha sol fra morgen til kveld i januar, eller hvis du reiser uten bil og ikke orker å planlegge dagen rundt bussavganger. Og den passer dårlig hvis du forventer et utvalg av restauranter — er det variasjon i maten du er ute etter, ligger den i dalen Valle Gran Rey på vestsiden. Hvordan de tre hoveddelene av øya står mot hverandre, er satt opp i artikkelen om hvor du bør bo på La Gomera.
Praktiske opplysninger om museer, stier og åpningstider i kommunen legges ut av øyforvaltningens turistkontor på lagomera.travel.