Yumbo Centrum alene har over 200 virksomheter fordelt på flere plan, og senteret har stått der siden 1980-tallet. Legger du til Kasbah og Cita, som San Bartolomé de Tirajana kommune lister opp som de andre store handelssentrene i Playa del Inglés, sitter du med flere hundre spisesteder innenfor et område du kan gå rundt på en formiddag. Det er både problemet og løsningen: utvalget er enormt, men konkurransen om forbipasserende har presset fram en type restaurant som lever av volum og ikke av gjenkjøp.
Denne guiden navngir ikke enkeltrestauranter. Eierskap, kokk og konsept skifter for fort i et område som dette til at et navn i en artikkel er til å stole på. Det du får i stedet, er hvordan du leser et sted på tretti sekunder, hvor du bør gå når du vil ha noe annet, og hva prisen sier.
Slik fungerer sentrene
Handelssentrene i Playa del Inglés er ikke kjøpesentre i norsk forstand. De er åpne, flere etasjer høye betongstrukturer med butikker, barer og restauranter rundt et indre gårdsrom, og de er bygget for at du skal gå i sirkel. Yumbo er det største og det mest kjente, og det er også sentrum for øyas LHBT-miljø og for Maspalomas Pride. Kasbah og Cita er mindre, mer utelivsorienterte om natten og roligere på dagtid.
Serveringen i sentrene deler seg grovt i tre. Det er kjeder og internasjonale konsepter, det er restauranter som spesialiserer seg på ett kjøkken — indisk, italiensk, kinesisk — og det er stedene med fotografier av maten i vinduet og en meny på seks språk. Den siste kategorien er den du skal være mest skeptisk til, og den er også den største.
Sentrene lever om kvelden. Vil du spise lunsj, er de fleste rolige, og du får bord uten videre. Vil du spise middag i høysesong, bør du komme før klokka 20 eller reservere.
Hvordan skiller du et ekte kjøkken fra et oppvarmingssted?
Tegnene er de samme over hele Spania, og de virker også midt i turistområdet.
- Bilder av maten på menyen er det klareste varselet. De er laget for folk som ikke skal komme tilbake.
- Noen som står i døra og snakker til deg betyr at stedet ikke fyller bordene på egen hånd.
- Meny på seks språk med åtti retter kan ikke lages fra bunnen på et kjøkken av den størrelsen som får plass i et senter.
- En håndskrevet tavle med dagens rett som faktisk skifter, betyr at noen har handlet inn samme morgen.
- Spansktalende gjester klokka 14 er det tyngste beviset av alle. De som jobber i sentrene, spiser også et sted.
- Kort meny slår lang meny hver gang.
Et tilleggsknep: se på vinlisten. Har stedet kanariske viner med opprinnelsesbetegnelse og ikke bare husets hvite på karaffel, har noen tenkt gjennom det de serverer.
Gå bakover, ikke fremover
Playa del Inglés er bygget for turister, men det ligger et vanlig spansk boligstrøk rett bak: San Fernando de Maspalomas. Der bor mange av dem som jobber i hotellene og sentrene, og der finnes barene og restaurantene som lever av dem. Prisene er lavere, menyene er på spansk, og dagens meny er ekte.
San Fernando har også sitt eget marked. Dag og tid oppgis av kommunen på San Bartolomé de Tirajanas egne sider, og det er verdt å sjekke før du går, for markedsdager flyttes.
Vil du enda lenger inn i hverdagen, tar du bussen nordover til Vecindario, som er en handelsby uten turistmeny i det hele tatt. Og vil du ha promenade og roligere kvelder uten å forlate området, ligger Maspalomas og Meloneras rett vestover med en helt annen restaurantprofil — dyrere, penere, mindre støy.
Hva bør en middag koste?
Intervallene for Gran Canaria er samlet hos prisnivå.com: dagens meny med tre retter rundt 110–155 kroner, hovedrett på en enkel restaurant rundt 85–130 kroner, hovedrett på et turistrettet sted rundt 160–240 kroner, og en trerettes middag for to med vin rundt 650–750 kroner.
Ligger stedet du vurderer godt over det øverste intervallet uten at det er en uttalt fine dining-restaurant, betaler du for beliggenheten. Det kan være verdt det på en terrasse med utsikt. Det er sjelden verdt det i tredje etasje i et senter.
Menú del día og menú turístico er ikke det samme
De to ordene ligner, og forskjellen er verdt penger. Menú del día er dagens meny: tre retter, brød og som regel drikke, servert bare til lunsj og bare på hverdager, med et innhold som skifter fordi kjøkkenet lager det de har. Den er spansk hverdagskost, den er billig, og den er ofte den beste maten stedet lager.
Menú turístico er en fastmeny som står uendret hele året, gjerne med bilder, gjerne på flere språk, og gjerne tilgjengelig hele dagen. Den er laget for å være forutsigbar, ikke for å være god.
Ser du en tavle der dagens meny er skrevet med kritt og datoen står øverst, har du funnet noe. Ser du et laminert ark med de samme fire hovedrettene som naboen har, har du funnet noe annet.
Regningen: tre ting som overrasker
Brød og oliven som settes på bordet uten at du har bestilt dem, står som regel på regningen. Sier du no, gracias, forsvinner de. Drikke er heller ikke inkludert i en à la carte-pris, selv om den kan være det i dagens meny — spør: ¿La bebida está incluida?
Og prisene i menyen skal være inklusive avgift. Står det IGIC no incluido med liten skrift, vet du at regningen blir høyere enn du regnet med. Flere av de vanlige fellene, også utenfor restaurantbransjen, er samlet i artikkelen om typiske turistfeller på Kanariøyene.
Når spiser du?
Kjøkkenene i sentrene er tilpasset nordeuropeiske vaner og åpner tidligere enn spanske restauranter ellers, men det betyr ikke at maten er best klokka 18. Skal du spise der de lokale spiser, er lunsj mellom 13.30 og 15.30 riktig tid, og middag fra 20.30 og utover. Måltidsdøgnet er forklart nærmere i artikkelen om tapas og spisekultur.
En praktisk plan for en uke: gjør hovedmåltidet til lunsj tre av dagene, i San Fernando eller på et sted i sentrene som er fullt av folk som snakker spansk. Bruk kveldene i sentrene til det de faktisk er gode på — terrasse, folkeliv og et glass.
Hva bestiller du hvis du vil spise kanarisk?
Se etter papas arrugadas con mojo, queso asado, carne de cabra (geitegryte), vieja a la plancha og sancocho canario på menyen. Finnes ingen av dem, er ikke stedet kanarisk, uansett hvor mange palmer det henger i taket. Bakgrunnen for rettene og hva de faktisk er, står i innføringen i det kanariske kjøkkenet.
Og til slutt det åpenbare: Playa del Inglés er stort, og du trenger ikke å spise der du bor. En kort spasertur i riktig retning endrer både prisen og maten.