Los Cristianos våkner tidligere enn resten av Sør-Tenerife, fordi fergene til vestøyene går herfra om morgenen. Rundt havna er det derfor liv fra sju, mens turistdelen av byen ligger stille til langt utpå formiddagen. Den forskjellen går igjen i maten: kafeene som er åpne når fergefolket står i kø, er andre steder enn de som fyller terrassene om kvelden.
Denne guiden navngir ikke restauranter. Spisesteder på Sør-Tenerife skifter drift raskt, og et navn i en artikkel er utdatert før du rekker å reise. Det du får er hvor du skal gå, hva du skal se etter på en meny som faktisk er kanarisk, og hvordan du bruker markedene på øya.
Byen har fire matområder
Havna og promenaden er der de fleste ender opp. Utsikten er god, prisene er høyere enn ellers, og andelen steder som lever av forbipasserende er stor. Her finnes likevel gode fiskerestauranter, fordi fisk er det området faktisk har tradisjon for.
Den gamle bykjernen ligger noen kvartaler inn fra vannet, rundt kirken og de smale gatene der Los Cristianos var en fiskerlandsby før turismen. Dette er den beste jaktmarken for hverdagsmat: barer med kaffe og bocadillo om morgenen og dagens meny til lunsj.
Boligstrøkene ovenfor, oppover mot omfartsveien, har restaurantene som lever av folk som bor der. Ingen utsikt, ingen skilt på norsk, laveste priser.
Strekningen mot Las Américas og Costa Adeje er et annet marked igjen, med større og dyrere restauranter. Vil du ha en middag av typen som er verdt å planlegge kvelden rundt, er det ofte i Costa Adeje eller den gamle fiskerbygda La Caleta du finner den, ikke i Los Cristianos sentrum.
Hvordan byen ellers fungerer å bo i, står i artikkelen om Los Cristianos.
Markedene: hvor råvarene faktisk kommer fra
Tenerife har en levende tradisjon for mercados del agricultor, bondemarkeder der dyrkerne selger selv. Turismo de Tenerife oppgir blant annet markedet i Tacoronte, åpent lørdag og søndag fra 09 til 14, og de to store bymarkedene: Mercado de La Laguna på Plaza del Cristo, åpent mandag fra 07 til 14, tirsdag til lørdag fra 06 til 14 og søndag fra 07 til 14, og Mercado de Nuestra Señora de África i Santa Cruz, åpent mandag til lørdag fra 06 til 14 og søndag fra 07 til 14.
De ligger alle i nord, og en tur dit er en halv dag. Det er likevel den beste måten å forstå hva et kanarisk kjøkken har å jobbe med: gofio i løs vekt, ost fra fem øyer, honning, tomater som ikke ser ut som butikktomater, og fiskedisker der kiloprisen står med kritt.
I sør er markedene mindre og dagene endres. Kommunen Arona legger ut gjeldende opplysninger på arona.org, og det er verdt et raskt søk før du planlegger formiddagen rundt et marked.
Hva står på menyen når den er ekte?
Det finnes en håndfull retter som nesten alltid dukker opp på et kjøkken som lager kanarisk hverdagsmat. Ser du ingen av dem, er stedet internasjonalt uansett hva det kaller seg.
- Sancocho canario — saltfisk med poteter, søtpotet og gofiodeig. Tradisjonelt en søndagsrett.
- Puchero canario — gryte med kjøtt, kikerter og alt som var i huset.
- Conejo en salmorejo — marinert kanin. En av øyas eldste retter.
- Carne fiesta — marinerte biter av svinekjøtt, ofte servert som tapas.
- Vieja eller cherne a la plancha — grillet fisk med papas arrugadas.
- Queso asado con mojo — grillet fersk geitost.
Hva fiskene heter og hva de bør koste per kilo, er samlet i artikkelen om fisk og skalldyr. Og be alltid om kanarisk vin når du er på Tenerife — øya har flere opprinnelsesbetegnelser, og husets hvite fra fastlandet er sjelden bedre enn en enkel flaske fra øyas egne vinmarker.
Hvordan velger du sted når du ikke kjenner byen?
Den korteste regelen er å spise til spansk tid og se hvem som sitter der. Lunsj mellom 13.30 og 15.30, middag fra 20.30. Er lokalet fullt av folk som snakker spansk klokka to på en onsdag, har du funnet et sted som lever av gjenkjøp. Er det tomt klokka to og fullt klokka seks, lever det av folk som aldri kommer tilbake.
De øvrige kjennetegnene — bilder av maten, meny på seks språk, folk som lokker deg inn i døra — er de samme her som ellers på øyene, og de er gjennomgått i guiden til å spise i Playa del Inglés.
Et ekstra tegn som gjelder spesielt for havnebyer: se etter om fisken oppgis i kilopris. Restauranter som selger fisk etter vekt, kjøper hel fisk. Restauranter som selger «fiskefilet» til fast pris, kjøper frossen.
Guachinche — og hvorfor du ikke finner dem her
Den mest særegne spiseformen på Tenerife er guachinche: et lite, midlertidig serveringssted der en vinbonde selger egen vin og to–tre enkle retter til. De hører til i vindistriktene i nord og på nordsiden av øya, ikke i sør, og de har begrensede åpningstider gjennom året.
Er du i Los Cristianos og vil oppleve dette, må du opp og over. Det passer godt sammen med en dag i nord uansett: marked på formiddagen, guachinche til lunsj, tilbake på ettermiddagen. Regn med bil, og regn med at maten er kjøtt, ost og mer kjøtt.
Spise i forbindelse med fergen
Los Cristianos er utreisehavn for fergene til vestøyene, og mange bruker byen som base for en dagstur til La Gomera. Da er timingen verdt å tenke på: du rekker sjelden lunsj før avgang, og du kommer tilbake på et tidspunkt der spanske kjøkken er stengt mellom måltidene.
Løsningen de fleste lander på er å spise tidlig frokost ved havna, ta hovedmåltidet på den andre øya, og ta en sen tapasrunde i gamlebyen når du er tilbake. Barer serverer småretter også utenom kjøkkentiden.
Det norske innslaget
Los Cristianos er et av de stedene på Tenerife der flest nordmenn holder til, og Sjømannskirken ligger midt i byen, i bygget Don Antonio med hovedinngang i Los Playeros 46. Der er det vaffel, kaffe og folk som kan si hvor de selv spiser — og det er trolig den mest oppdaterte restaurantanbefalingen du kan få på hele Sør-Tenerife, langt ferskere enn noen artikkel.
Det er også det praktiske rådet denne guiden ender på: bruk lokalkunnskapen som finnes på stedet, og bruk artikkelen til å vite hva du skal spørre om.