Ved inngangen til hvert eneste supermarked på øyene står det stabler med femlitersdunker med vann. De står der fordi folk kjøper dem, ikke fordi springvannet er ulovlig å drikke. Springvannet på Kanariøyene leveres etter de samme spanske og europeiske kravene som vann i Madrid eller Barcelona, det kontrolleres jevnlig, og millioner av mennesker drikker det hver dag. Likevel kjøper svært mange fastboende flaskevann. Grunnen er sjelden at vannet er farlig. Grunnen er at det smaker annerledes, at kvaliteten varierer fra kommune til kommune, og at det siste leddet fram til springen din — bygningens egen tank og rør — ikke er noens ansvar utenom eierens.
Hvor kommer vannet fra?
Ikke fra bakken, i hvert fall ikke overalt. Øygruppen har ingen elver av betydning, og de tørre østøyene har knapt grunnvann å hente. Lanzarote og Fuerteventura får praktisk talt alt drikkevannet sitt fra avsalting av sjøvann, og de har drevet med det i flere tiår.
På de høyere og fuktigere øyene er bildet mer sammensatt. Consejo Insular de Aguas de Tenerife oppgir tre kilder på Tenerife: grunnvann fra galerías og brønner, overflatevann, og avsaltingsanlegg. Vannet du drikker i Los Cristianos kan altså ha en helt annen opprinnelse enn vannet i Puerto de la Cruz. På Gran Canaria er hovedstaden Las Palmas i stor grad forsynt med avsaltet sjøvann — kommunens vannselskap Emalsa driver blant annet anlegget Las Palmas III — mens fjellkommunene inne i landet henter fra egne kilder.
Hvorfor øyene er så ulike på dette punktet, henger sammen med hvordan de ble til og hvor gamle de er. Det er tema i artikkelen om Kanariøyenes geografi og vulkaner.
Hvilke regler gjelder for kvaliteten?
Kravene står i Real Decreto 3/2023, som fastsetter de tekniske og helsemessige kriteriene for drikkevann, kontrollen av det og forsyningen fram til springen hos forbrukeren. Forskriften gjennomfører EUs drikkevannsdirektiv 2020/2184 i spansk rett, og den erstattet det gamle regelverket fra 2003.
Resultatene er offentlige. Spanske helsemyndigheter driver SINAC, det nasjonale informasjonssystemet for drikkevann, der du kan slå opp forsyningssonen din og se hva vannet faktisk inneholder. Emalsa viser selv til SINAC og publiserer i tillegg egne tabeller over vannets hardhet for de ulike sonene i forsyningsområdet. Skal du bo et sted over lengre tid, er det verdt de ti minuttene å slå opp kommunen før du bestemmer deg for om du vil drikke springvannet.
Hvorfor smaker det annerledes?
Avsaltet vann er nesten rent når det kommer ut av membranene, og det må tilsettes mineraler igjen før det sendes ut på nettet. Resultatet er drikkbart, men det har lite av den karakteren norsk overflatevann har. Noen synes det smaker flatt. Andre kjenner et snev av salt. Kokt opp til kaffe eller te merkes det tydeligere enn i et glass kaldt vann — samtidig lages all kafékaffe på øyene på nettopp dette vannet, og få klager på den.
Hardheten varierer også. I noen soner er vannet mykt, i andre legger det kalkbelegg i vannkokeren i løpet av en uke. Det sier ingenting om hvor trygt vannet er, men mye om hvordan det smaker.
Det siste leddet er det viktigste og det minst omtalte. Mange leilighetsanlegg har egen tank på taket eller i kjelleren, og vann som står stille i en tank i 25 grader er ikke det samme som vann som kommer rett fra nettet. Er anlegget godt vedlikeholdt, går det bra. Er det ikke det, merkes det på lukt og smak. Står det skilt merket agua no potable ved en kran — det forekommer i eldre anlegg, i hager og på enkelte fellesarealer — er det å ta bokstavelig.
Kan du pusse tenner og ha is i glasset?
Ja. Der nettvannet er godkjent som drikkevann, er tannpuss, isbiter, matlaging og oppvask uproblematisk, og restauranter bruker det samme vannet til alt de lager. Isbitene på en bar kommer som regel fra en ismaskin koblet på nettet, og de er ikke en risiko i seg selv.
Får du mageproblemer på ferie, er årsaken oftere mat som har stått for lenge i varmen, for mye sol, for mye alkohol eller rett og slett en virusinfeksjon fra flyet. Blir noen i reisefølget alvorlig eller langvarig syk, er det lege som skal vurdere det — hvordan du finner helsehjelp står i artikkelen om legehjelp og sykehus.
Baby, morsmelkerstatning og småbarn
Her er det verdt å være mer forsiktig enn for voksne. Vann til utblanding av morsmelkerstatning stiller egne krav, og innholdet av enkelte stoffer varierer mellom forsyningssonene på øyene. Slå opp sonen i SINAC før du reiser, ta med opplysningene til helsestasjonen eller legen din, og la dem si hva som er greit å bruke. Mange velger flaskevann merket egnet for barn — se etter indicada para la alimentación infantil på etiketten.
Dette er ikke et spørsmål der en reiseguide skal gi svaret. Det er et spørsmål for den som følger opp barnet ditt.
Flaskevann: hva du bør kjøpe, og hva det koster
Velger du flaskevann, er den fornuftige måten å gjøre det på å kjøpe stort. Femlitersdunker og åttelitersdunker står stablet ved inngangen i alle supermarkeder og koster svært lite per liter, mens en halvliters flaske kjøpt i en hotellkiosk koster mange ganger så mye. Ta med en flaske du fyller opp, så slipper du både utgiften og plasten.
Lokalt tappet vann finnes også. Det mest kjente kommer fra Teror på Gran Canaria, og finnes både med og uten kullsyre — con gas og sin gas. Priser og hvor du handler billigst står i oversikten over matbutikker og matpriser.
På restaurant har du dessuten en rettighet mange ikke kjenner til. Etter artikkel 18 i Ley 7/2022 skal serveringssteder alltid tilby gjestene mulighet til å drikke vann som ikke er på flaske, gratis, ved siden av det de selger. Be om agua del grifo.
Skal du bo der lenge
Overvintrere løser dette på tre måter. Noen drikker springvannet uten videre. Noen kjøper dunker og bærer dem hjem hver uke. Og noen setter opp et filter eller en kanne med kullfilter, som ikke gjør vannet tryggere, men som fjerner smaken de ikke liker.
Bor du i et anlegg med egen tank, er det ett spørsmål å stille administrasjonen: hvor ofte rengjøres den. Får du et konkret svar, er du sannsynligvis i et godt drevet anlegg. Får du ikke svar, kjøper du dunker. Flere av avveiningene ved å bo på øyene over tid er samlet i artikkelen om å overvintre i Arguineguín.
Og hovedregelen tåler å gjentas: vannet er trygt der det leveres som drikkevann av kommunen, men det er ikke likt fra øy til øy, ikke likt fra kommune til kommune, og ikke nødvendigvis likt fra bygning til bygning. Sjekk sonen din i SINAC, se etter skilt, og bruk nesen.