Ordet «kaldera» er spansk og betyr gryte. Det ble tatt inn i geologien av tyskeren Leopold von Buch, som reiste i Kanariøyene og publiserte om det i 1815, og han hentet ordet fra Caldera de Taburiente på La Palma. Alle verdens kalderaer er altså oppkalt etter et hull i bakken på en øy nordmenn flyr over på vei til Gran Canaria. Det sier noe om hvor sentrale disse øyene er i vulkanologien — og forklarer hvorfor landskapet ser ut som det gjør der du skal.
Åtte fjelltopper i havet
Kanariøyene er ikke øyer i vanlig forstand. De er toppene av vulkaner som står på havbunnen, tre til fire kilometer under overflaten, og som har vokst oppover til de brøt gjennom. Teide på Tenerife er 3 715 meter over havet og Spanias høyeste fjell. Regnet fra foten på havbunnen er den en av verdens høyeste vulkanbygninger, og størstedelen av den ser du aldri.
Øygruppen ligger på rundt 28. breddegrad, utenfor kysten av Marokko og Vest-Sahara. Den består av åtte bebodde øyer: Gran Canaria, Tenerife, Lanzarote, Fuerteventura, La Palma, La Gomera, El Hierro og La Graciosa, som ble anerkjent som den åttende i 2018.
Øyene blir yngre mot vest
Det tydeligste mønsteret i øygruppen er alderen. De eldste bergartene over havflaten er rundt 20 millioner år gamle på Fuerteventura, rundt 15 millioner på Lanzarote, snaut 15 på Gran Canaria, rundt 12 på Tenerife og drøyt 9 på La Gomera. Så gjør tallene et hopp: La Palma har vært over havet i under to millioner år, og El Hierro i rundt én.
Forklaringen de fleste geologer bruker, er at den afrikanske platen sakte glir østover over et fast varmt punkt i mantelen. Vulkanene bygges opp der punktet ligger, og fraktes så vekk fra varmekilden. Det er samme mekanisme som lager Hawaii. Men Kanariøyene passer ikke like pent inn i modellen som Hawaii gjør — flere øyer har hatt utbrudd lenge etter at de skulle vært «ferdige», og det finnes forskere som mener bruddsoner i jordskorpa forklarer mønsteret bedre enn et mantelplume gjør. Diskusjonen er ikke avgjort.
På Fuerteventura kan du se innmaten i en slik øy. I Betancuria-massivet i midten er det såkalte basalkomplekset blottlagt: gammel havbunnsskorpe, sedimenter fra tiden før øya fantes, og dyptliggende bergarter som er størknet nede i magmakammeret og siden løftet opp. Noen av dem er datert til over 60 millioner år. Det finnes svært få steder i verden hvor du kan kjøre bil gjennom fundamentet til en havøy.
Hvorfor er Lanzarote flat og La Palma bratt?
Fordi de er i hver sin ende av livsløpet — men ikke bare derfor, og det er verdt å ta med begge delene.
La Palma er ung. Vulkanryggen Cumbre Vieja i sør har vokst raskt, og øya har ikke hatt tid til å bli slitt ned. Sidene er bratte fordi lavaen har stablet seg opp fortere enn erosjonen rekker å ta den. Det samme gjelder El Hierro. Bekkeløpene har rukket å skjære, men ikke å bre ut.
Lanzarote og Fuerteventura er gamle, og 15–20 millioner år med vind, salt og de sjeldne, voldsomme regnskyllene har slipt de opprinnelige fjellene ned til runde rygger. Fuerteventuras høyeste punkt, Pico de la Zarza, er 807 meter. Lanzarotes Peñas del Chache er 671. Til sammenligning er La Palmas Roque de los Muchachos 2 426 meter.
Men den enkle regelen «gammel er flat» stemmer ikke helt. Store deler av Lanzarote er flate fordi de er nye, ikke gamle: lavastrømmene fra 1700-tallet har fylt igjen daler som lå der før, og lagt et jevnt dekke over terrenget. Og Tenerife, som er eldre enn La Palma, er brattere enn begge — fordi Teide har fortsatt å vokse. Alder forklarer mye, men ikke alt.
Timanfaya: seks år med lava
Det mest dramatiske som har skjedd på Kanariøyene i historisk tid, skjedde på Lanzarote. Utbruddene som startet i 1730 og holdt på til 1736, sendte lava over et område på flere hundre kvadratkilometer — anslagene ligger mellom en firedel og en tredel av øyas areal. Landsbyer ble begravd, den beste jordbruksjorda forsvant, og en betydelig del av befolkningen emigrerte. I 1824 kom tre mindre utbrudd til i det samme området.
Resultatet er landskapet i Timanfaya nasjonalpark, der bakken fortsatt er varm noen meter ned, og der du ikke får gå fritt. Det er også grunnen til at Lanzarote dyrker vin i groper i asken: den porøse lavaasken holder på fuktighet fra nattedugg på en øy som knapt får regn.
Hva har skjedd i nyere tid?
Mer enn de fleste turister tror, og mindre enn overskriftene antyder.
- 1798 — Chahorra på Teides flanke, Tenerife.
- 1909 — Chinyero på Tenerife, ti dager i november. Det siste utbruddet på øya.
- 1949 — San Juan på La Palma.
- 1971 — Teneguía sør på La Palma, rundt tre uker fra slutten av oktober.
- 2011–2012 — et undersjøisk utbrudd sør for El Hierro, som farget havet grønt og tvang evakuering av La Restinga.
- 2021 — Tajogaite på Cumbre Vieja, La Palma.
Utbruddet i 2021 varte fra 19. september til 13. desember, 85 dager, og er det lengste kjente på La Palma. Lavaen dekket over tusen hektar, mesteparten dyrket mark og bebyggelse, og tusenvis av bygninger gikk tapt. Byen Puerto Naos ble evakuert og har siden åpnet gradvis igjen, med gassmålinger som en fast del av hverdagen. Fire av de åtte øyene har altså hatt utbrudd i historisk tid. La Gomera har ikke hatt vulkansk aktivitet på flere millioner år, og det er nettopp derfor øya er så dypt gjennomskåret av raviner.
Rørene under bakken
Når tyntflytende lava renner nedover, størkner overflaten først mens strømmen fortsetter inni. Tømmes røret til slutt, står det igjen en tunnel. Kanariøyene har noen av de lengste i verden.
Cueva del Viento ved Icod de los Vinos på Tenerife er kartlagt over mer enn 17 kilometer i tre etasjer og regnes som Europas lengste lavatunnel. På Lanzarote løper et rørsystem fra vulkanen Monte Corona ned mot kysten, og to av de mest besøkte attraksjonene på øya ligger inni det: hulen Cueva de los Verdes og Jameos del Agua, der taket har rast inn og laget åpninger ned i tunnelen. Rørene fortsetter under havoverflaten utenfor kysten.
Dette er ikke bare kuriosa. Det er derfor øyene har grunnvann i det hele tatt: regnet som faller i høyden renner ikke av, det siver ned i den porøse berggrunnen. Vannforsyningen på Kanariøyene bygger i dag i hovedsak på avsalting, men de gamle vanntunnelene, galerías, som er boret vannrett inn i fjellet for å nå grunnvannet, ligger der fortsatt i hundrevis.
De store rasene
Det som har formet landskapet mest dramatisk, er ikke utbruddene, men kollapsene. Når en vulkanøy blir høy nok, blir den ustabil, og hele flanker glir ut i havet i løpet av timer. Minst fjorten slike ras er kartlagt på flankene av Tenerife, La Palma og El Hierro, de fleste i løpet av den siste millionen år.
Det yngste er El Golfo på nordvestsiden av El Hierro, som gikk for rundt 15 000 år siden. Resultatet er den halvsirkelformede dalen med en 1 000 meter høy vegg bak seg, der nesten alt som dyrkes på øya i dag dyrkes. På Tenerife er dalene Orotava og Güímar tolket på samme måte, som arr etter utglidninger. Kjører du ned i Orotava-dalen mot Puerto de la Cruz, kjører du ned i en skål som en gang forsvant i havet.
Er det farlig for deg som turist?
Nei, i den forstand at ingen turist er blitt drept av et vulkanutbrudd på Kanariøyene i moderne tid. Utbruddene her er hovedsakelig effusive — lavaen renner, den slynges ikke ut i en eksplosjon slik som ved Vesuv. Lava beveger seg langsomt nok til at folk kommer seg unna, og skadene rammer eiendom, ikke liv.
Øygruppen overvåkes av det spanske geografiske instituttet IGN og av INVOLCAN, det kanariske vulkanologiske instituttet, med seismometre, gassmålere og deformasjonsmålinger. Varslingen før utbruddet i 2021 gjorde at området ble evakuert i tide. Hvordan beredskapen fungerer og hva du skal gjøre hvis noe skjer mens du er der, står i gjennomgangen av vulkaner og beredskap.
Hva geologien betyr for ferien din
For været: Fjellhøyden avgjør alt. Tenerife, Gran Canaria og La Palma er høye nok til å stoppe passatvindens fuktige luft på nordsiden, som gir grønn nord og tørr sør på samme øy. Lanzarote og Fuerteventura er for lave til å gjøre det, og er derfor tørre overalt. Mekanismen er forklart i artikkelen om mikroklima på Kanariøyene.
For strendene: Sand blir laget ved at lava knuses, og fersk lava gir svart sand. På unge øyer som La Palma og El Hierro er derfor nesten alle strender mørke. På gamle øyer som Fuerteventura har havet hatt millioner av år på seg til å blande inn knuste skjell og korallalger, og sanden er lys. Flere av de lyse strendene i sør på Gran Canaria og Tenerife har fått sanden tilkjørt. Forskjellen i temperatur er merkbar: svart sand blir langt varmere i sola, og det er tema i oversikten over svarte sandstrender.
For turterrenget: Unge øyer gir bratte, korte og harde turer med stor høydeforskjell. Gamle øyer gir lange, slake turer i åpent terreng. La Gomera er et mellomtilfelle: vulkanismen sluttet for lenge siden, men erosjonen har skåret så dypt at du hele tiden går ned i en ravine og opp igjen.
For utsikten: Tenerife har Teide og en kaldera på over ti kilometer i tverrmål rundt den. Gran Canaria har en gammel, erodert kaldera i midten med Roque Nublo stående igjen som en søyle etter at alt rundt er erodert bort. La Palma har Caldera de Taburiente, som ga hele fenomenet navn. Det er tre helt ulike fjellopplevelser på tre øyer som ligger under to timer fra hverandre med båt og fly.