Den norske ambassaden i Madrid har en oversikt over norske tidsskrifter, klubber og foreninger i Spania. Ambassaden skriver selv at listen ikke er fullstendig. Det er en ærlig opplysning, og den sier mer om feltet enn en lang liste ville gjort: norske foreninger i utlandet er små, drevet av frivillige, og de kommer og går i takt med hvem som orker å være kasserer i år.
Derfor navngir vi ingen. En artikkel som utpeker «Den norske turgruppa i Arguineguín» ved navn, vil sende deg til et oppmøtested som ble flyttet i 2023 og en Facebook-side som ikke har vært oppdatert siden. Det som holder seg, er metodene for å finne dem. Dem går vi gjennom her.
Hva slags foreninger finnes?
Miljøet rundt Arguineguín og Patalavaca på Gran Canaria er stort nok til å bære et ganske bredt tilbud, og mønsteret er gjenkjennelig fra norske miljøer i Spania generelt. Det du realistisk kan regne med å finne, er:
- Turgrupper med fast ukedag, som regel tidlig formiddag før varmen. Nivået spenner fra flat kystvandring til lange fjellturer i innlandet.
- Bridge og andre kortspill, ofte i et lånt eller leid lokale, med faste spillekvelder.
- Kor og musikkgrupper. Sjømannskirken driver egne korgrupper for barn og ungdom, og voksenkor dukker opp i miljøet ved siden av.
- Golf. Nordmenn organiserer seg gjerne i uformelle spillegrupper knyttet til en bestemt bane, med fast starttid og intern turnering.
- Trim, boccia, petanque, yoga og bassenggymnastikk — ofte i regi av et boligkompleks eller en velforening, ikke en klubb.
- Velforeninger og eierforeninger i leilighetskompleksene, som er noe helt annet: de har vedtekter, fellesutgifter og generalforsamling, og du er medlem i kraft av å eie.
Det som skiller Kanariøyene fra mange andre norske utenlandsmiljøer, er sesongsvingningen. Aktivitetene topper seg i januar–mars og går i dvale om sommeren. Kommer du i august og finner ingenting, betyr det som regel ikke at foreningen er nedlagt.
Fire veier inn
Det finnes ikke ett register å slå opp i. Det finnes fire kilder som til sammen dekker det meste.
Ambassaden. Under informasjonen til nordmenn som bor i eller flytter til Spania lenker den norske ambassaden til oversikter over norske tidsskrifter og klubber. Den er ikke uttømmende, men den er den eneste kilden med en offisiell avsender, og den er et fornuftig utgangspunkt før avreise.
Sjømannskirken. Oppslagstavlen i Sjømannskirken i Arguineguín er det nærmeste området kommer en oppdatert oversikt. Der henges det opp lapper om turgrupper, spillekvelder, konserter og dugnader, og de blir tatt ned når de er gått ut. Kirken har jevnlig kontakt med den norske skolen, konsulatet og turoperatørene, og de ansatte vet som regel hvem du skal snakke med.
Facebook-gruppene. De store gruppene for nordmenn på Gran Canaria og Tenerife er der aktivitetene faktisk annonseres i dag. Kvaliteten på diskusjonen er variabel, men på et konkret spørsmål — «finnes det en turgruppe som går torsdager?» — får du svar i løpet av timer. Vær kritisk til poster som ser ut som markedsføring for et bestemt firma.
Anleggene selv. Vil du spille padel, golf eller tennis, er veien inn å gå til banen og spørre, ikke å lete etter en norsk klubb. De fleste anlegg har oppslag om faste spilletider og folk som mangler en fjerdemann. Hvor banene ligger og hva de koster, står i artikkelen om golf på Kanariøyene.
Hvordan vet du at klubben fortsatt finnes?
Tre tegn er verdt å sjekke før du betaler kontingent til noe.
Har foreningen en oppdatert kalender med datoer i inneværende sesong, eller står det «vinteren 2022» øverst på siden? Er det oppgitt en kontaktperson med telefon som svarer? Og finnes det en aktivitet du kan møte opp på uten å melde deg inn først? Foreninger som er i drift, har alltid et lavterskeltilbud, fordi de er avhengige av å rekruttere hver eneste sesong.
En norsk klubb i Spania er dessuten som regel formelt registrert som en spansk asociación, med vedtekter, valgt styre og eget organisasjonsnummer. Det er ikke noe krav for en uformell turgruppe, men det er et rimelig spørsmål å stille hvis noen ber om årskontingent, forskudd på tur eller innskudd i en felleskasse.
Hvor mye koster det?
Vi oppgir ikke satser, av samme grunn som vi ikke oppgir navn: de endres, og en feil sum er verre enn ingen. Det du kan regne med som mønster, er at kontingenter i norske foreninger på øyene ligger lavt — dette er miljøer som lever av dugnad, ikke av kontingent — mens aktiviteter med anlegg bak seg, som golf og padel, koster det anlegget koster. Det er greenfee og baneleie som er utgiften, ikke medlemskapet.
Sjømannskirken på Gran Canaria tilbyr et digitalt medlemskap til 240 kroner i året. Det er ikke en forening i vanlig forstand, men det gir en pekepinn om nivået.
Den foreningen de fleste faktisk havner i
Kjøper du leilighet på Kanariøyene, blir du automatisk medlem av en comunidad de propietarios — sameiet i bygget eller anlegget. Det er ikke frivillig, du kan ikke melde deg ut, og det er den eneste foreningen som kan sende deg en regning du må betale.
Sameiet har vedtekter, styre, årlig generalforsamling og et budsjett for fellesutgifter: heis, basseng, vaktmester, forsikring, vannforbruk og vedlikehold. Møtene holdes på spansk, som regel om vinteren når flest eiere er til stede, og du har stemmerett i kraft av eierandelen din. Mange norske eiere møter aldri opp, og oppdager først i ettertid at det ble vedtatt en fasaderehabilitering med tilhørende ekstrainnbetaling.
Rådet er enkelt: gå på møtet, eller gi skriftlig fullmakt til noen du stoler på. Er du usikker på hva som vedtas, er dette en av de få gangene det er verdt å betale for oversettelse. Hva et kjøp innebærer utover selve kjøpesummen, er behandlet i artikkelen om å kjøpe bolig på Kanariøyene.
Sesongen styrer alt
Norsk foreningsliv på Kanariøyene følger overvintringssesongen, ikke kalenderåret. Aktivitetene bygger seg opp fra oktober, topper seg i januar, februar og mars, og går i dvale fra påske. Basarer, juletrefester, årsmøter og turneringer legges i denne perioden fordi det er da folk er der.
Det har to følger. Kommer du på ferie i juli og lurer på hvor alle er, er svaret at de er i Norge. Og planlegger du å bli aktiv i et miljø, bør du komme ned tidlig på høsten, mens gruppene setter opp programmet — da er det lettere å bli med enn i februar, når alt er i gang og gruppene er fulle.
Den enkleste inngangen: bli frivillig
Skal du være på øya i mer enn noen uker og kjenner ingen, er frivillig arbeid en kortere vei inn enn medlemskap. Sjømannskirken tar imot frivillige medarbeidere og sesongmedarbeidere i kirkekafé, kjøkken og kirkerom, under tittelen kirkevert. Du signerer en spansk avtale, du får en vaktliste, og du får en rolle.
Fordelen er sosial, ikke praktisk. Det er langt lettere å snakke med tolv fremmede når du står bak en disk og har en oppgave, enn når du sitter alene ved et bord og skal ta initiativet. Mange overvintrere som beskriver seg selv som sjenerte, har kommet inn i miljøet nettopp denne veien.
Hva om det ikke finnes noe der du bor?
Det er den vanlige situasjonen utenfor Gran Canarias sørkyst. På Tenerife samler mye seg rundt kirken i Los Cristianos, men miljøet er mer blandet skandinavisk, og en del aktiviteter er svensk- eller dansktalende. På Lanzarote, Fuerteventura og vestøyene finnes det i praksis ikke et norsk foreningsliv å melde seg inn i.
To løsninger fungerer. Den ene er å bruke de skandinaviske og internasjonale miljøene i stedet — vandregrupper, dykkerklubber og sykkelgrupper på Kanariøyene er sjelden nasjonale, og engelsk holder. Den andre er å starte noe selv. En turgruppe krever ingenting annet enn et oppmøtested, et klokkeslett og at du dukker opp de tre første gangene selv om ingen andre gjør det. Det er slik alle de eksisterende gruppene begynte.
Vil du gå, finnes det rikelig med terreng å begynne i — turmulighetene på Gran Canaria er beskrevet i artikkelen om å gå på tur på Gran Canaria. Og skal du finne folk å gå med, er tidspunktene og stedene der nordmenn faktisk samler seg gjennomgått i artikkelen om hvor du treffer nordmenn.
En advarsel til slutt
Norske miljøer i utlandet er små, og små miljøer har både sine fordeler og sine sider. Fordelen er at du blir sett med en gang. Baksiden er at uenigheter blir personlige, at rykter går fort, og at en del foreninger har en historie av splittelser som nykommere ikke aner noe om. Det er ikke en grunn til å holde seg unna. Det er en grunn til å bruke den første sesongen på å se an, og til å la være å ta parti i en konflikt du ikke kjenner forhistorien til.