Kommunen Mogán har lagt ut sine egne nettsider på fem språk. Spansk, tysk, engelsk, fransk — og norsk. Det er ikke en høflighetsgest. Det er en spansk kommune som har regnet ut hvem som faktisk bor der om vinteren.
Mogán dekker kysten fra Arguineguín i øst til Puerto de Mogán i vest, og det er her det norske tyngdepunktet på Kanariøyene ligger. Ikke jevnt fordelt, og ikke over hele kommunen: konsentrasjonen er sterkest i Arguineguín og Patalavaca, med Puerto Rico som en tredje base med et litt annet publikum. Skal du treffe nordmenn, er det først og fremst et spørsmål om å være på riktig sted til riktig tid på dagen.
Hvor tett er det norske miljøet egentlig?
Det finnes ikke noe pålitelig offentlig tall for hvor mange nordmenn som oppholder seg i Arguineguín-området om vinteren. De fleste er ikke folkeregistrert i Spania, mange er der i to eller tre måneder, og tallene som sirkulerer i mediene er anslag som ingen har regnet etter. Vi holder oss derfor til at det er flere tusen, at det er det største norske miljøet på øyene, og at forskjellen mellom januar og juli er dramatisk.
Det praktiske utslaget merker du med en gang. I januar hører du norsk i køen på apoteket, på bussen og på strandpromenaden. I juli hører du det nesten ikke. Reiser du ned i august for å «komme inn i miljøet», kommer du til feil sesong.
Arguineguín: markedet på tirsdag
Den mest forutsigbare møteplassen i hele området er markedsdagen. Ifølge Mogán kommunes egen oversikt holdes Mercadillo Municipal de Arguineguín hver tirsdag fra 08.00 til 14.00, med håndverk, duker, planter, frukt og grønt, lokale matvarer og klær. Kommunen driver også marked i Playa de Mogán på fredager fra 08.00 til 15.00, og et bonde- og husdyrmarked i parken i Puerto Rico annenhver søndag fra 08.30 til 14.00. Åpningstider av denne typen justeres, så sjekk kommunens side den uka du er der.
Tirsdagsmarkedet i Arguineguín er ikke en severdighet. Varene er stort sett de samme som på alle turistmarkeder i Sør-Europa. Poenget er tidspunktet: alle som bor i området vet at det er marked, og halvparten av dem går dit, ikke for å handle, men fordi det er det som skjer på en tirsdag. Kommer du klokka ni og setter deg med en kaffe i nærheten av markedsområdet i stedet for å gå rett inn, får du mer ut av dagen.
Ellers er det gamlebyen og havneområdet som samler folk. Arguineguín er et fiskevær som har vokst, ikke et anlegg som er tegnet, og det gir en tetthet av små barer og spisesteder rundt torget der de samme ansiktene dukker opp dag etter dag. Mer om hvordan stedet henger sammen står i artikkelen om Arguineguín.
Sjømannskirken er den ene faste adressen
Hvis du bare skal ett sted, er det Calle La Lajilla 18. Sjømannskirken på Gran Canaria driver kirkekafé flere dager i uken, med utvidede åpningstider i høysesongen, og beskriver seg selv som «et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for nordmenn i alle aldre». Det siste er ikke markedsføring: kirken har både småbarnstreff, ungdomsklubb og et publikum av overvintrere i syttiårene, ofte i samme bygg samme dag.
For deg som kommer alene er dette den korteste veien inn. Du trenger ikke å være medlem av noe, du trenger ikke tro på noe, og du trenger ikke å ha en grunn til å komme. Kirken har fast innslag med pianomusikk og vafler om formiddagen på tirsdager, og det er der terskelen er lavest for å havne ved et bord med noen andre.
På Tenerife ligger Sjømannskirken i Los Cristianos, i bygget Don Antonio, med kirkekafé på faste dager. Miljøet der er mindre og mer blandet skandinavisk enn på Gran Canaria, men mekanismen er den samme.
Patalavaca og Puerto Rico: to andre publikum
Patalavaca ligger et par kilometer vest for Arguineguín, oppover i terrenget, og har et ry for gode solforhold om vinteren og lite annet. Det er stille, det er bratt, og det er tynt med møteplasser utenom hotellene og de få spisestedene. Folk som bor der, går ofte ned til Arguineguín for det sosiale. Regn med at bakkene er den viktigste enkeltfaktoren i hverdagen, og at avstanden til en butikk avgjør mer enn utsikten.
I Puerto Rico er publikummet yngre, mer britisk og mer barnefamilie, kjøpesentrene større og kveldene mer preget av uteliv. Det finnes nordmenn der også, men de er spredt, og du treffer dem ikke ved å drive rundt — du treffer dem på en aktivitet. Skal du bo der og samtidig være del av det norske miljøet, må du regne med å ta bussen østover flere ganger i uken.
Stranden om morgenen
Den mest undervurderte møteplassen i Arguineguín er ikke en kafé. Det er vannkanten mellom sju og ni om morgenen. Strendene i Arguineguín — Playa de las Marañuelas og La Lajilla — er små, mørke og helt uten dramatikk, og nettopp derfor er de gull for folk som bader hver eneste dag i tre måneder. De er beskrevet i artikkelen om strendene i Arguineguín.
Morgenbadegruppene er blant de mest åpne miljøene på hele kysten, og de har en egenskap som gjør dem lette å bli en del av: de møtes hver dag på samme sted til samme tid, uten at noen har organisert det. Kommer du tre morgener på rad, blir du hilst på den fjerde. Det krever ingen påmelding og ingen kontingent.
Bussen ingen nevner
Kollektivtrafikken langs sørkysten er en sosial arena i seg selv, og det overrasker nordmenn som er vant til at buss er noe man tier på. Rutene mellom Arguineguín, Puerto Rico, Playa del Inglés og Las Palmas går ofte, de er billige, og de er fulle av overvintrere på vei til lege, marked eller kjøpesenter. Nesten alle som bor der en hel sesong, skaffer seg et forhåndsbetalt reisekort, fordi prisen per tur da faller merkbart.
Poenget er ikke selve turen. Det er at bussen tvinger folk til å sitte ved siden av hverandre i tjue minutter, og at nordmenn i utlandet er langt mer snakkesalige enn nordmenn hjemme. Mange overvintrere oppgir bussen som stedet de fikk sine første bekjentskaper.
Hva gjør du hvis du ikke kjenner noen?
Det vanligste rådet — «bare snakk med folk» — er ubrukelig for de fleste. Det som faktisk virker, er å knytte seg til noe som gjentar seg på fast tidspunkt. Da slipper du å ta initiativet mer enn én gang.
- En fast aktivitet med ukentlig frekvens. Turgruppe, bridge, kor, boccia, padel, golf. Det avgjørende er ikke aktiviteten, men at den skjer på samme dag hver uke.
- Frivillig arbeid i Sjømannskirken. Kirken tar imot frivillige medarbeidere, og det gir deg en rolle og en grunn til å være der — som er lettere enn å komme som gjest.
- Morgenbadet. Overvintrere som bader daglig, gjør det på faste steder til faste tider, og gruppene på strendene i Arguineguín er blant de mest åpne på hele kysten.
- Facebook-gruppene for nordmenn på Gran Canaria. Bråkete, men effektive for å finne ut hva som skjer denne uka.
Hvordan du finner klubbene og gruppene som finnes akkurat nå, uten å gå på navn som har vært døde i tre år, er tema i artikkelen om norske foreninger og klubber.
Når på døgnet treffer du folk?
Rytmen på Kanariøyene er ikke norsk. Butikkene tar pause midt på dagen, restaurantkjøkkenene stenger mellom lunsj og middag, og spanjolene spiser sent. Nordmenn som overvintrer legger seg et sted imellom, og resultatet er et ganske forutsigbart mønster.
| Tidsrom | Hva som skjer |
|---|---|
| 08–10 | Bading, morgenturer, handling før varmen |
| 10–13 | Kirkekafé, marked, kaffe, ærender |
| 13–16 | Lunsj og stille time. Lite skjer |
| 16–19 | Aktiviteter, promenade, kveldsbad |
| 19–22 | Middag ute. Nordmenn spiser tidligere enn spanjolene |
Skal du treffe folk, er formiddagen og sen ettermiddag de to vinduene. Går du ut klokka to for å finne liv, finner du en stengt dør og en tom plaza.
Og hvis du ikke vil treffe nordmenn?
Det er en helt legitim grunn til å reise, og den løses like enkelt. Kjør fem kilometer i noen retning fra Arguineguín, eller velg en annen øy. Lanzarote og Fuerteventura har små norske miljøer, og på La Palma, La Gomera og El Hierro er du i praksis alene. Vil du ha spansk hverdag på Gran Canaria uten å flytte langt, finnes den i innlandet og i byene på østsiden — samme øy, helt annen lyd i gatene.