Kaviartuben er det første som stopper deg. Den regnes som væske i sikkerhetskontrollen, uansett hvor lite den ligner på væske, og den må derfor ned i innsjekket bagasje. Det samme gjelder makrell i tomat, prim på tube og alt annet som kan presses. Det er en liten detalj, men den avgjør om du får med deg frokosten til Gran Canaria eller om den blir stående i en boks på Gardermoen.
Norsk mat på Kanariøyene handler om tre ting: hva du tar med selv, hva som finnes i de spanske butikkene, og hva de norske forretningene på øyene fører. De to første kan du planlegge med god presisjon. Den tredje er vanskeligere, og grunnen er verdt å forklare.
Hvorfor navngir vi ikke butikkene?
Norske butikker på Kanariøyene er små virksomheter med få ansatte, ofte drevet av ett par eller én familie. De åpner, flytter til lokalet ved siden av, bytter navn, går konkurs og starter opp igjen under nytt skilt. En liste over navn og adresser i en artikkel som blir liggende på nett i fem år, vil sende folk til låste dører.
Derfor gjør vi det motsatte: vi forklarer hvordan du finner den butikken som faktisk er åpen den uka du er der. Det holder i praksis, fordi det norske miljøet i Arguineguín-området er lite nok til at informasjonen sirkulerer raskt. Spør i kirkekafeen, se på oppslagstavlen, eller spør naboen i leilighetskomplekset. Du får svaret på ti minutter, og du får et svar som er riktig i dag.
Slik finner du en norsk butikk
Den mest pålitelige inngangen er Sjømannskirken i Arguineguín. Kirken i Calle La Lajilla 18 har kirkekafé flere dager i uken, en oppslagstavle og et publikum som består av folk som har bodd i området i årevis. Ingen av dem er ansatt for å svare på hvor du får kjøpt brunost, men alle vet det.
Facebook-gruppene for nordmenn på Gran Canaria og Tenerife er det andre stedet. De er uredigerte og inneholder like mye krangel som informasjon, men på et spørsmål om hvor en bestemt vare finnes, får du som regel flere svar samme dag. Vær kritisk til anbefalinger som ser ut som reklame — de er det ofte.
Det tredje er de norske publikasjonene på øyene. Den norske ambassaden i Madrid viser i sin informasjon til nordmenn som bor i Spania til en oversikt over norske tidsskrifter, klubber og behandlingssteder, og understreker selv at listen ikke er fullstendig. Annonsene i en lokal norskspråklig avis er ofte den raskeste veien til å se hvilke norske forretninger som driver akkurat nå.
Hva har de norske butikkene?
Utvalget følger et mønster som går igjen: det som er tørt, holdbart og lett å frakte i pall. Kaffe, knekkebrød, syltetøy, brunost, mysost, kaviar, fiskeboller og fiskepudding på boks, leverpostei, sjokolade fra Freia og Nidar, lakris, saft, vaniljesaus, sildeprodukter, tørket fisk og en frysedisk med lompe, kjøttkaker og av og til pinnekjøtt før jul.
Det du ikke skal regne med, er ferskvarer: melk, ferskt brød fra norsk bakeri, kjøledeig og de fleste ferske pålegg. Fraktkostnaden gjør dem urimelig dyre, og omsetningen er for liten til at holdbarheten går opp.
Prisene ligger over norske butikkpriser på de fleste varene. Det er ikke butikkeierne som tar seg betalt for gjenkjennelse — det er frakten. Kanariøyene ligger nesten 4 000 kilometer fra Norge, en pall med brunost må gjennom fortolling, og volumene er små. Merverdien i avgiftene er derimot lav: Kanariøyene står utenfor EUs moms- og tollområde og har i stedet den lokale avgiften IGIC, med 7 prosent som generell sats i 2026. Avgiften er altså ikke problemet. Frakten er.
Hva finner du i vanlige spanske butikker?
Mer enn du tror, hvis du er villig til å bytte merke. Laksefilet, sild i lake, rekesalat, havregryn, egg, gulost i mange varianter og appelsinjuice er hverdagsvarer i alle kjeder. Poteter finnes overalt, men er en annen sort enn den norske og koker fortere i stykker. Melk selges oftest som holdbar UHT-melk i kartong på hylla, ikke i kjøledisk, og fersk pasteurisert melk må du lete etter.
De store kjedene på øyene har i tillegg fått et lite «nordisk» eller «internasjonalt» hjørne i de butikkene som ligger nær de skandinaviske områdene. Der dukker det opp knekkebrød, kaviar og av og til brunost — til priser som ligger et sted mellom norsk butikk og norsk spesialforretning. Hvilke kjeder som er billigst og hva en handlekurv koster, er tema i artikkelen om matbutikker og matpriser.
Har du lov til å ta med mat fra Norge?
Ja, og her er nordmenn i en uvanlig gunstig posisjon. EU forbyr som hovedregel reisende å ta med kjøtt- og melkeprodukter i bagasjen. Europakommisjonen slår imidlertid fast at reglene «ikke gjelder animalske produkter som kommer fra Andorra, Island, Liechtenstein, Norge, San Marino eller Sveits». Brunost, spekemat, fiskeboller og leverpostei fra Norge er altså lovlig å ta med — i motsetning til det samme fra de fleste andre land utenfor EU.
Det praktiske hinderet er ikke tollen, men flyselskapet. Kilo er kilo, og en koffert full av hermetikk spiser opp bagasjekvoten fort. Regn 400 gram for en boks fiskeboller, rundt et halvt kilo for en brunost, og se hva som blir igjen. Reglene for hva de ulike selskapene tillater står i artikkelen om bagasje og håndbagasje, og for deg som skal en hel sesong er avveiningen mellom å ta med, kjøpe og sende behandlet i pakke for tre måneder.
| Vare | Ta med selv? | Hvorfor |
|---|---|---|
| Kaviar, prim og annet på tube | Ja, i innsjekket bagasje | Regnes som væske i håndbagasjen |
| Brunost | Ja | Lovlig fra Norge, men tung og fås også der |
| Fiskeboller og fiskepudding | Kanskje | Tungt per kalori; finnes i norske butikker på øyene |
| Knekkebrød og kaffe | Nei | Volumiøst, og finnes i spanske butikker |
| Fersk melk og brød | Nei | Overlever ikke turen |
| Reseptmedisiner | Ja, med dokumentasjon | Egne regler — ikke noe du improviserer |
Tenerife er ikke Gran Canaria
Det norske vareutvalget følger det norske miljøet, og det miljøet er klart størst rundt Arguineguín og Patalavaca på Gran Canaria. På Tenerife er tyngdepunktet Los Cristianos, der Sjømannskirken holder til, men det skandinaviske innslaget er mer blandet: svensker, dansker og finner utgjør en større andel enn på Gran Canaria. Konsekvensen i butikkhylla er at du oftere finner svenske og danske merkevarer enn norske.
På Lanzarote og Fuerteventura er det norske miljøet lite nok til at du ikke bør regne med noe norsk butikktilbud i det hele tatt. Der er svaret enten å ta med selv, eller å venne seg til spanske varer i tre uker.
Jul på Kanariøyene
Julen er den ene tiden i året der spørsmålet om norsk mat blir alvorlig. Mange overvintrere er nede fra november, og ribbe, pinnekjøtt, medisterkaker, surkål og lutefisk er ikke varer du snubler over i en spansk butikk.
De norske forretningene i Arguineguín-området bestiller inn julevarer, og de gjør det i begrenset antall. Skal du ha pinnekjøtt til julaften, er november måneden du bestiller, ikke uka før. Frysedisken er liten, og de som har handlet der i flere år, vet dette.
Alkohol er en egen sak. Akevitt og norsk juleøl finnes ikke i vanlig salg på øyene, og skal du ha det, må du ta det med selv innenfor kvoten. Til gjengjeld er lokale alternativer billige — spansk cava, kanarisk vin og rom fra øyene koster en brøkdel av norsk pris. Mange ender med en jul som er halvt norsk og halvt kanarisk, og de fleste rapporterer at det gikk bra.
Kan du få tilsendt mat hjemmefra?
Det går, men det er sjelden lønnsomt. Fraktkostnaden på en matpakke fra Norge til Kanariøyene overstiger raskt verdien av innholdet, og fordi øyene ligger utenfor EUs tollområde, skal forsendelser fortolles ved ankomst. Det betyr skjema, mulige avgifter og en pakke som blir liggende. Ferskvarer skal du uansett holde deg unna — leveringstiden er ikke forutsigbar nok.
Fungerer det for noe, er det for små, tørre og lette ting: en pose lakris, et brev med tørket lam, et par tuber. Hvordan post og pakker fungerer i praksis når du bor der over tid, er behandlet i artikkelen om hvordan motta post mens du bor på Kanariøyene.
Hva kan du ta med hjem igjen?
Fordi Kanariøyene ligger utenfor EUs toll- og momsområde, behandles hjemreisen som en reise fra et land utenfor EU. Det har betydning for hvor mye du kan ta med av alkohol og tobakk, og for verdigrensen på varer. Satsene endres, og de bør sjekkes samme uke som du reiser — Tolletaten har en egen oversikt over kvoter og verdigrense og en app som regner ut kvoten for deg.
Matvarer i motsatt retning er sjelden noe problem: ost, sjokolade, kaffe og vin fra Kanariøyene kan tas med innenfor verdigrensen. Ferske kjøttprodukter er den varegruppen der reglene er strengest, og der du bør lese før du pakker heller enn etterpå.
Er det verdt bryet?
For en ferie på ti dager: nei. Du klarer deg fint på spanske varer, og du bruker uansett halvparten av måltidene ute. For tre måneder er svaret et annet. Det er ikke brunosten som avgjør, men det at hverdagsmat du kjenner gjør en leilighet i utlandet til et hjem raskere enn noe annet. De fleste som overvintrer, ender med en blanding: noen faste norske varer de tar med i kofferten hver gang, resten kjøpt lokalt.
Og en advarsel som gjelder alle: den norske butikken er en møteplass like mye som en forretning. Regn med kø, regn med prat, og regn med at du bruker førti minutter på et ærend du hadde satt av ti til.