Kanariøyene har en hotellkategori de fleste nordmenn ikke vet finnes. Over de fem stjernene ligger cinco estrellas gran lujo, femstjerners storluksus, som er en egen klasse i det kanariske regelverket. Den er sjelden, og nettopp derfor er den nyttig å kjenne til: den forteller deg at femstjerners på Kanariøyene ikke er toppen av skalaen, men et bredt sjikt med stor spredning innenfor.
Det er hele problemet med luksussegmentet her. Et femstjerners hotell fra 1998 og et femstjerners fra 2019 kan ligge to hundre meter fra hverandre, ha samme antall stjerner, og gi to helt ulike opphold til nesten samme pris.
Hva betyr stjernene egentlig?
Klassifiseringen er offentlig, ikke kommersiell. Etter Decreto 142/2010, forskriften for turistmessig overnattingsvirksomhet på Kanariøyene, deles hoteller i én til fem stjerner pluss den nevnte luksusklassen, mens leiligheter og aparthoteller går fra tre til fem stjerner.
Stjernene måler fasiliteter mot en liste: romstørrelse, bad, heis, resepsjonens åpningstider, antall restauranter, bemanning. De måler ikke om sengen er god, om personalet er hyggelig eller om maten smaker. Et anlegg kan krysse av på alt og likevel være slitent. Hvordan skalaen fungerer i praksis, står i gjennomgangen av hotellstandard og stjerner.
Hvor ligger de dyre hotellene?
Tre områder dominerer, og de har hver sin logikk.
Meloneras på Gran Canaria ble bygget ut fra 1990-tallet på jomfruelig grunn vest for Maspalomas, med brede promenader, golfbaner og hoteller i stor skala. Området er planlagt, ryddig og litt sjelløst, og det ligger under fyret ved dynene. Stranden foran er steinete i vannkanten, noe folk oppdager først når de skal bade.
Costa Adeje på Tenerife er det største og mest sammensatte av de tre. Her ligger de beste strendene på sørkysten, og hotellene står tett fra Fañabé og nordover mot Playa del Duque. Utvalget av restauranter utenfor hotellene er langt bedre enn i Meloneras.
Jandía på Fuerteventura har de lengste strendene og mest plass, men også mest vind og lengst avstand til alt annet. Et femstjerners her er i praksis et lite samfunn du bor inne i.
Hva skiller femstjerners fra firestjerners i praksis?
| Der forskjellen merkes | Der den sjelden merkes |
|---|---|
| Bemanning per gjest og ventetid | Været og temperaturen |
| Frokost à la carte i tillegg til buffet | Stranden, som er offentlig uansett |
| Romstørrelse og lydisolering | Utsikten, hvis rommet ligger feil |
| Solsenger nok, også i påsken | Avstand til flyplassen |
| Spa, treningsrom og bassengutvalg | Kvaliteten på utfluktene rundt |
| Hva som er inkludert av drikke | Vinden på ettermiddagen |
Legg merke til den andre raden. Ingen hoteller på Kanariøyene eier stranden sin. Etter den spanske kystloven av 1988 er strandsonen offentlig eiendom og kan ikke være til privat bruk. Et hotell kan ha konsesjon på solsenger og servering på en avgrenset del, men du kan alltid gå på sanden, og gjester fra naboanlegget kan det også. «Privat strand» i en hotellbeskrivelse betyr i beste fall at hotellet har solsengene, ikke at området er stengt.
Bør du velge etter hotell eller etter rom?
Etter rom, i dette segmentet. På et stort anlegg med flere hundre enheter er spennet innenfor huset større enn spennet mellom to naboanlegg. Junior suite, swim-up, sidevendt havutsikt og «havutsikt» som betyr et hjørne av havet mellom to bygninger, ligger alle i samme prisliste og på samme adresse.
Be derfor om romtypens nøyaktige navn og hvilken bygningsdel den ligger i, og se etter bilder tatt fra balkongen framfor bilder av balkongen. Det er den eneste måten å finne ut om oppgraderingen du betaler for faktisk gir deg noe, eller bare flytter deg tre etasjer opp i samme fasade.
Når er prisforskjellen verdt det?
Når du faktisk bruker hotellet. Skal dere være på anlegget fra frokost til kveld, i bassenget, i spaet og på restaurantene, kjøper dere noe konkret for pengene. Skal dere ut hver dag, med leiebil, tur og middag ute, sover dere bare på hotellet — og da er forskjellen på fire og fem stjerner i hovedsak en dyrere seng.
Sesongen spiller også inn, og mer enn folk regner med. Utenom høysesong faller prisene i luksussegmentet mer i prosent enn i mellomklassen, fordi de dyre hotellene har mer å gå på. Det betyr at avstanden mellom et godt firestjerners og et femstjerners kan være liten i november og stor i februar og i påsken.
Hva bør du sjekke før du betaler mer?
Byggeåret og året for siste renovering. Et hotell som ble oppgradert til femstjerners uten å bli bygget om, har gjerne små bad, lav takhøyde og dårlig lydisolering, uansett hvor fint lobbyen ser ut.
Deretter rommet, ikke anlegget. Be om å få vite hvilken bygningsdel og hvilken etasje rommet ligger i. På store anlegg er forskjellen mellom en fløy mot havet og en fløy mot innkjørselen større enn forskjellen mellom to hoteller. Standardrommet i den billigste kategorien på et femstjerners kan være dårligere enn et oppgradert rom på et firestjerners.
Og til slutt: hva er inkludert? Mange femstjerners hoteller på øyene selger frokost, spa, solsenger i første rad og wifi utover en basispakke separat. Legg sammen totalen før du sammenligner med et rimeligere alternativ som har mer i grunnprisen.
Merkes servicen, eller bare fasilitetene?
Dette er den delen som er vanskeligst å lese ut av en bookingside. Stjernene teller antall restauranter og bemannede timer, ikke om noen ser deg når du kommer inn. Forskjellen mellom et godt og et middelmådig femstjerners på Kanariøyene ligger sjelden i marmoren, den ligger i om personalet blir værende fra sesong til sesong.
Ett håndfast tegn: hoteller som driver året rundt med fast ansatte, leverer jevnere enn anlegg som bemanner opp i høysesongen. Et annet: se etter om anlegget har egen kokk og à la carte-kjøkken, eller om alt går gjennom buffet med noen temakvelder. Det er den enkleste indikatoren på hvor mye av prisen som går til drift og hvor mye som går til bygningen.
Hva med de mindre øyene?
Vestøyene har nesten ingen store femstjerners anlegg, og det er en del av poenget med dem. Der ligger toppsjiktet i stedet i småskala: gamle herskapshus, gårdshoteller og statens egen hotellkjede. Paradores, som drives av den spanske staten og som regel legger hotellene sine i historiske bygninger eller på spesielle naturtomter, har anlegg på La Palma, La Gomera og El Hierro, ved Cruz de Tejeda oppe i fjellene på Gran Canaria, og inne i Teide-nasjonalparken.
Prisnivået der ligger under sørkystens toppsjikt, standarden er solid framfor prangende, og beliggenheten er som regel uslåelig. Skal du kombinere vandring, stjernehimmel eller kultur med et opphold i høyere klasse, er dette et mer interessant spor enn å lete etter en stjerne til i Costa Adeje.
Er luksus og ro det samme?
Ikke nødvendigvis. Store femstjerners anlegg har animasjon, barneklubb, flere bassenger og høy aktivitet, særlig i skoleferiene. Vil du ha stillhet, må du enten velge et lite hotell eller et anlegg som er forbeholdt voksne, og det er en annen beslutning enn å velge en stjerne til.
Den motsatte veien finnes også: små, dyre hoteller i gamle bygninger i Las Palmas, La Laguna eller Santa Cruz de La Palma, klassifisert som hotel emblemático. De har verken basseng eller strand, men de har noe ingen resort har — beliggenhet i en by med historie. Det er en helt annen ferie, til en pris som ofte ligger under sørkystens toppsjikt.