Cocodrilo Park har åpent tre dager i uken. Fredag, lørdag og søndag, fra 10.30 til 16.30. Det er det første som skiller stedet fra alt annet du kan finne på med barn på Gran Canaria — og det sier ganske mye om hva slags virksomhet dette er.
Parken ligger i Agüimes, oppe i landet på østsiden, ved Ctra. General Los Corralillos km 5,5. Den er ikke bygget for turister. Den er bygget fordi noen måtte ta imot dyrene.
Hvorfor finnes stedet?
Cocodrilo Park forklarer det selv rett ut på sin egen side: Spania sluttet seg til Washington-konvensjonen i 1987, og da må det finnes et mottak for eksotiske dyr som er forlatt eller stammer fra ulovlig handel. På Kanariøyene fantes det ikke noe slikt anlegg. Parken har brukt egne midler på å fylle den rollen, og driver i dag både som godkjent dyrehold og som utstillingssted.
Dyrene kommer fra to kilder. Noen er beslaglagt av Seprona, Guardia Civils naturvernavdeling. Andre er levert inn av privatpersoner som kjøpte en liten krokodille, en pyton eller en apeunge uten å tenke over hvor stor den blir. Parken er tydelig på at mange av dyrene har historier med vanstell og forlating bak seg.
Det er dette som gjør besøket annerledes. Du ser ikke en samling utvalgte arter satt opp for å imponere. Du ser hva folk har kjøpt og gitt opp.
Hva ser du?
Parken oppgir over 500 dyr og kaller seg Europas største krokodilleutstilling. Den største krokodillen heter Guancho, og parken omtaler den selv som Europas største. Ut over krokodillene viser anlegget blant annet aper, lemur, ara, abdimstork og polarrev — sammensetningen endrer seg over tid, nettopp fordi den avhenger av hva som blir levert inn.
Programmet består av fôringer, blant annet av apene, og av demonstrasjoner med krokodillene. Parken tar selv forbehold om at aktiviteter kan avlyses av tekniske eller værmessige grunner, og det bør du regne med.
Er dette polert?
Nei. Og det er poenget med å si det tydelig før du drar med barn som er vant til Palmitos Park.
Parken beskriver seg selv som en privat aktør uten offentlig driftsstøtte, og det preger anlegget. Menyen på nettsiden har «snack-bar», ikke restaurant. Det er ingen showscene, ingen butikkgate, ingen tematisering. Aktivitetene består av fôringer og møter med dyrene, ikke av forestillinger. Har du forventninger formet av store europeiske dyreparker, blir dette et mindre og enklere sted enn du så for deg.
Har du derimot forventninger formet av at dette er et dyrehjem finansiert av billettinntekter, ser det annerledes ut. Parken skriver rett ut at pengene fra billettene går til fôr og veterinær, og at de driver uten offentlig driftsstøtte. Da blir spørsmålet ikke om anlegget er pent, men om dyrene har det bedre der enn de hadde det.
Hva koster det, og hva bør du sjekke?
Prisene som sto på parkens egen prisside i september 2026:
| Billett | Tilreisende | Bosatt på Kanariøyene |
|---|---|---|
| Voksen | 13,00 € | 9,00 € |
| Barn 3–12 år | 9,00 € | 6,00 € |
Bostedsprisen krever DNI eller bostedsattest. Prisene er ferskvare — kontroller dem på parkens egen side før du drar, og ikke stol på tall du finner i reiseblogger.
Åpningstiden er den viktigste opplysningen av alle: fredag, lørdag og søndag fra 10.30 til 16.30, ifølge parken selv. Kommer du en tirsdag, står du foran en låst port etter en halvtimes kjøring. Telefonnummeret er +34 928 784 725, og en telefon dagen før koster ingenting.
Hvordan kommer du deg dit?
I praksis med bil. Adressen parken selv oppgir er Ctra. General Los Corralillos km 5,5, altså på veien innover i landet fra Agüimes, i et tørt landskap uten turistinfrastruktur. Legg adressen inn i kartappen før du kjører, ikke bare «Cocodrilo Park». Har du ikke leiebil, blir dette en dyr taxitur — gjennomgangen av leiebil på Kanariøyene er verdt en titt før du bestemmer deg.
Både fra sørkysten og fra Las Palmas kjører du på GC-1 til Agüimes-avkjøringen og deretter innover. Regn med rundt en halvtime hver vei fra begge kanter, litt mer i rushtiden rundt Vecindario.
Hva kombinerer du det med?
Ikke reis hele veien bare for krokodillene. Anlegget holder deg neppe opptatt mer enn halvannen til to timer.
Det åpenbare tillegget ligger noen minutter unna: Barranco de Guayadeque, ravinen der folk fortsatt bor i huler, med hulerestauranter og et tolkesenter. Kombinasjonen dyrehjem om formiddagen og sen lunsj inne i fjellet er en fullgod dag ute av badebyen, og den koster lite.
Er du på Gran Canaria for å se hva som faktisk lever på øyene, er det for øvrig verdt å vite at det meste av det spesielle her ikke er krokodiller. Kanariøyene har egne arter som ikke finnes andre steder — det er tema i artikkelen om unike dyrearter du bare finner på Kanariøyene.
Hvorfor havner så mange eksotiske dyr på Kanariøyene?
Det er et rimelig spørsmål når du står foran en innhegning med en polarrev i subtropene. Svaret parken selv gir, er enkelt og lite flatterende for oss mennesker: en pytonslange på 30 centimeter er en morsom gave, og en pytonslange på tre meter er et problem. Det samme gjelder kaimaner, aper og store papegøyer. Når dyret vokser ut av leiligheten, må noen ta over.
Øyene har i tillegg et klima som gjør at flere av disse artene faktisk kan overleve ute hvis de slippes fri, og det er et reelt problem for den lokale naturen. Parken skriver at mange av dyrene «på grunn av sine egenskaper ikke kunne gå fritt på øya». Det er en presis formulering: dette handler like mye om å beskytte øya mot dyrene som om å beskytte dyrene mot folk.
Selve besøket er derfor litt av en oppdragelse. Barn som får høre historien bak et par av dyrene, spør sjelden om å få en slange til jul etterpå.
Praktisk å ha med
Anlegget ligger inne i landet, og det er varmere der enn ved kysten. Solhatt og vann er ikke overdrevet, særlig i sommerhalvåret. Ta med kontanter i tillegg til kort — små anlegg på øyene har ikke alltid kortterminal som virker. Kommer du med barn, kan det være lurt å spise før eller etter besøket, siden matutvalget er begrenset til snackbaren.
Vil du legge dagen sammen med handling til lokale priser i stedet for turistmeny, ligger Vecindario like ved motorveien på veien tilbake sørover.
Passer det for barn?
For barn fra rundt fem år og oppover: ja, hvis de liker krokodiller og slanger, og hvis du forbereder dem på at dette er et mindre anlegg enn de store parkene. Fôringene er det som fester seg.
For tenåringer som forventer fornøyelsespark er dette feil sted. For voksne som vil ha noe annet enn strandpromenade en formiddag, er det uventet interessant — nettopp fordi det ikke prøver å være noe annet enn det er. Har du med barnevogn eller rullestol, ring på forhånd og spør; parken oppgir ingen tilgjengelighetsinformasjon på nettsiden.
Ett forbehold til slutt: dyrehold i private anlegg vekker delte meninger, og du bør danne deg din egen oppfatning på stedet. Parken presenterer seg som et redningssenter, ikke som en dyrepark, og du kan selv vurdere hvor godt dyrene ser ut til å ha det. Det er en ærligere måte å bruke halvannen time på enn å lese anmeldelser hjemmefra.