Sju kilometer fra sentrum av Las Palmas ligger en hage på 27 hektar i en ravine, og den koster ingenting å gå inn i. Ingen billettluke, ingen kø, ingen aldersgrense. Det er Spanias største botaniske hage, og den er en av de få attraksjonene på Gran Canaria der prislappen ikke er et argument mot å dra.
Stedet heter Jardín Botánico Canario «Viera y Clavijo», men alle sier bare Jardín Canario. Det ligger i Tafira Alta, i skråningene ned mot Barranco de Guiniguada, og det er verken en fornøyelsespark eller en blomsterutstilling. Det er et forskningsinstitutt med en hage rundt seg.
Mannen som lette i tjue år etter riktig sted
Hagen ble til på idéen til en svensk-spansk botaniker, Eric Sventenius — født Erik Ragnar Svensson i 1910. Han kom til Kanariøyene på 1940-tallet og brukte år på å lete etter et sted som hadde riktig kombinasjon av høyde, fuktighet og skjerming for å kunne dyrke fram nesten hele øygruppens ville flora på ett sted.
Arbeidet med anlegget startet i 1952, og hagen åpnet formelt i 1959. Sventenius døde i 1973 og ligger begravet i hagen. Året etter overtok britiske David Bramwell som leder, og det er under ham institusjonen fikk mye av den forskningsprofilen den har i dag, med herbarium, laboratorier og en frøbank som ble opprettet i 1983.
Navnet kommer fra José de Viera y Clavijo (1731–1813), prest og opplysningsmann fra Tenerife, som selv forsøkte å få i stand en botanisk hage på øyene på slutten av 1700-tallet. Han rakk det aldri.
Hva vokser der?
Poenget med hagen er endemene: artene som bare finnes på Kanariøyene og de andre makaronesiske øygruppene. Kanariøyenes offisielle reiselivsportal oppgir over 500 endemiske arter i samlingen, en del av dem truet i naturen.
Anlegget er delt i soner som gjenskaper ulike naturtyper. Jardín de las Islas på 7 000 kvadratmeter samler furu, drageblodtre og palmer. Kaktus- og sukkulenthagen har rundt 2 000 eksemplarer. Lenger ned i ravinen ligger et parti med laurbærskog — den fuktige, mosegrodde skogtypen som en gang dekket store deler av Middelhavsområdet, og som i dag bare finnes noen få steder i verden. Du går altså fra tørr lavamark til noe som ligner regnskog i løpet av tjue minutter, uten å forlate hagen.
Det er verdt å moderere en formulering som går igjen: hagen samler ikke «alt» som vokser vilt på Kanariøyene. Den samler mye, og den er trolig det stedet i verden der du på kortest tid får se flest kanariske arter samlet, men den er en samling og ikke et fasit. Vil du lese om dyrelivet som hører til den samme naturen, står det i artikkelen om unike dyrearter du bare finner på Kanariøyene.
Det er også et forskningsinstitutt
Det er lett å gå gjennom hagen uten å legge merke til at halve virksomheten foregår innendørs. Jardín Canario driver herbarium, laboratorier og bibliotek, og har siden 1983 hatt en frøbank som lagrer frø fra truede arter fra Kanariøyene og de øvrige makaronesiske øygruppene. Institusjonen gir også ut sitt eget vitenskapelige tidsskrift.
For deg som besøkende betyr det to ting. Det ene er at skiltingen er faglig og nøktern framfor underholdende — her står det latinske navn og utbredelsesområder, ikke morsomme fakta for barn. Det andre er at deler av området er arbeidsområde og stengt for publikum, og at det pågår restaureringsarbeid i perioder. Er du der en dag med gjerder og maskiner i en del av hagen, er det normal drift.
Åpningstider og pris — sjekket i september 2026
Inngangen er gratis. Hagens egne opplysninger om åpningstider var slik da vi sjekket:
| Dager | Sommer (april–september) | Vinter (oktober–mars) |
|---|---|---|
| Mandag–fredag | 07.30–19.00 | 07.30–18.00 |
| Lørdag, søndag og helligdager | 10.00–18.00 | 10.00–18.00 |
Siste innslipp er alltid én time før stengetid, og hagen holder stengt 24., 25. og 31. desember og 1. januar. Åpningstider er ferskvare — sjekk gjeldende tider hos hagens egen besøksside før du drar, særlig rundt helligdager.
Legg merke til hverdagsåpningen klokka halv åtte. Det er tidlig nok til at du kan ta hagen før frokost hvis du bor i Las Palmas, og det er den beste tiden på dagen der: kjølig, stille og med lys nedover i ravinen.
Hvilken inngang bør du velge?
Dette er den viktigste praktiske opplysningen på siden, og den står sjelden noe sted. Hagen har to innganger med hver sin parkering: den øvre ved Tafira, og den nedre ved Carretera del Dragonal.
Går du inn øverst, starter du med å gå nedover. Det er behagelig i en halvtime, og så skal du opp igjen — hele veien, i sol, på slutten av besøket. Går du inn nederst, tar du stigningen mens du er uthvilt og går nedover mot bilen til slutt. Har du dårlige knær, hjerteproblemer eller barnevogn, er den nedre inngangen det åpenbare valget. Terrenget er bratt, det er trapper, og deler av stinettet er grus.
Slik kommer du deg dit
Med bil tar det rundt et kvarter fra Vegueta i Las Palmas via GC-110, og litt under tjue minutter fra Parque Santa Catalina. Fra flyplassen er det rundt tjue minutter nordover. Det er gratis parkering ved begge inngangene, men plassene er få og fylles opp på søndager.
Med buss er hagen enkel å nå fra Las Palmas. Hagen oppgir selv linjene 302, 303 og 311 fra bussterminalen San Telmo, og linjene 301 og 323 fra Santa Catalina. Kommer du sørfra, må du bytte i San Telmo. Hvordan kortene og takstene fungerer på Gran Canaria, står i bussguiden.
Rutene og kjøretidene ligger på hagens egen adkomstside.
Passer det for barn, og for folk som går dårlig?
For barn: ja, men ikke som en attraksjon i seg selv. Det er ingen lekeplass, ingen dyr og ingen aktiviteter. Det er stier, trapper, mange trapper til, og planter som ser rare ut. Barn som liker å klatre og gå har det fint her i en time. Barn som venter seg noe med kø og billett, blir skuffet.
For folk som går dårlig: delvis. Deler av hagen ligger i bratt terreng med trapper og grusstier, og det er ikke mulig å komme rundt i hele anlegget uten å gå i stigning. Til gjengjeld er partiene nærmest inngangene flatere, og du bestemmer selv hvor langt du går. Bruk den nedre inngangen, gå så langt du orker, og snu. Det er ingen rundløype du er nødt til å fullføre.
Hvor lang tid bør du sette av?
Halvannen til to timer for en vanlig runde. Vil du gå alle stiene og faktisk lese skiltene, blir det tre. Det finnes kafé ved den øvre inngangen, men ingen kiosk nede i ravinen, så ta med vann.
Én ting til om været: Tafira ligger på et par hundre meters høyde, over kystnivået og under skysjiktet. Det gjør at det kan være mildere og fuktigere her enn nede i byen, og at en overskyet formiddag nede i byen ikke nødvendigvis betyr grå hage.
Til sammenligning: Jardín de Cactus på Lanzarote er en helt annen type opplevelse — mindre, kuratert som kunstverk og med billett. Jardín Canario er større, gratis og mer vitenskapelig, og det merkes både på skiltingen og på hvor lite som er tilrettelagt for fotografering. Det er en hage laget for planter, ikke for besøkende, og det er nettopp derfor den er verdt en formiddag.