Det står et skilt der stien kommer ned mot sanden, og det er ikke et vennlig ordensskilt. Det advarer mot å gå ut i vannet, og det viser til at folk har mistet livet her. Playa de las Conchas er den mest fotograferte stranden på La Graciosa, og den er samtidig et av de farligste stedene å bade på hele øygruppen. Begge deler er sanne samtidig, og det er det du må ha med deg dit.
Hvorfor er det så farlig å bade her?
Fordi ingenting bremser havet. Stranden ligger på nordvestsiden av øya, vendt rett ut mot åpent Atlanterhav uten rev, uten molo og uten en bukt som demper. Dønningene kommer inn fra nordvest gjennom hele året, også på dager da det er vindstille i landsbyen på sørsiden.
Problemet er ikke først og fremst bølgene som brekker i strandkanten. Det er returstrømmene. Vann som er skjøvet inn mot land må ut igjen, og på en strand med denne formen samler det seg i smale kanaler som går utover med betydelig fart. Du merker det ikke før du er i det, og du kommer ikke tilbake ved å svømme rett mot land. Erfarne svømmere er blitt tatt her.
Rødt flagg vaier store deler av året. Det er ingen badevakt, det er ingen redningsutstyr på stranden, og det er ingen i nærheten. Nærmeste helsehjelp er legekontoret i Caleta de Sebo, seks kilometer unna over en sandslette, og alt utover det krever båt eller helikopter fra Lanzarote. Hvordan flaggsystemet fungerer og hva du gjør hvis du havner i en returstrøm, står i artikkelen om bading, bølger og strømninger.
Det praktiske rådet er enkelt: ikke gå ut. Vil du kjøle deg ned, gå til knes i kanten på en rolig dag og bli der. Vil du svømme, gjør du det på sørsiden av øya i stedet.
Hvordan ser stranden ut?
Rundt 600 meter lang og opp mot hundre meter bred, med lys, finkornet sand som står i sterk kontrast til alt annet på øya. Bak stranden reiser Montaña Bermeja seg, en rødbrun vulkankjegle på 157 meter som har gitt stranden bildet den er kjent for. Utenfor ligger holmen Montaña Clara, og bak den igjen Alegranza.
Vannet er turkist på en måte som ser digitalt manipulert ut på bilder og ikke er det. Grunnen er kombinasjonen av lys sand på bunnen og rent, kaldt atlanterhavsvann. Det er nettopp den fargen som lokker folk uti.
Det finnes ingenting her. Ingen solsenger, ingen parasoller, ingen toaletter, ingen dusj, ingen kiosk og ingen skygge. Sanden er myk å ligge i, men det er ikke et sted du sitter i seks timer uten å ha planlagt for det.
Hvordan kommer du deg dit?
Fra Caleta de Sebo er det rundt seks kilometer nordvestover over en slette av grus og sand. Tre måter:
- Til fots. Regn halvannen time hver vei i rolig tempo. Underlaget er greit å gå på, men det er null skygge og null vann underveis.
- På sykkel. Rundt tre kvarter hver vei. Velg sykkel med brede dekk — det er partier med løs sand der en tynn sykkel graver seg ned og du må trille.
- Med autorisert firehjulstrekker. Sjåførene kjører deg ut og henter deg til avtalt tid. I høysesong bør turen bestilles på forhånd i landsbyen.
Privatbiler kommer ikke i land på La Graciosa, så det finnes ikke noe fjerde alternativ. Ta med mer vann enn du tror du trenger, solhatt og noe med lange ermer. Hele øya ligger i naturparken Archipiélago Chinijo, og du skal holde deg på de merkede sporene både til fots og på sykkel.
Når på dagen bør du komme?
Om morgenen. Passatvinden fra nordøst tar seg opp utover dagen og er kraftigst om sommeren, og på ettermiddagen kan Las Conchas være direkte ubehagelig: sanden blåser, håndkleet ligger ikke i ro, og du får sand i alt du har med deg.
Vinterhalvåret er behageligere å gå i, men da er dønningene ofte større. Sommeren gir varmere luft og mer stabile forhold på sørsiden av øya, men verre vind her. Det finnes altså ingen sesong der stranden blir en badestrand — den skifter bare karakter.
Lyset er best sent på ettermiddagen, når sola står lavt over havet og Montaña Bermeja får farge. Skal du fotografere, er det da du bør være der. Skal du ligge i sola, er formiddagen bedre.
Turen opp på Montaña Bermeja
Fra nordenden av stranden går det en sti opp på kjeglen. Den er kort, bratt i partier og går i løs, rødbrun grus. Fra toppen ser du hele nordvestenden av øya, holmene utenfor og stranden under deg — det er det beste utsiktspunktet på La Graciosa.
Ta det med ro på vei ned. Løs lapilli under skosålen oppfører seg som småkuler, og det er der folk ryker. Sandaler fungerer ikke.
Hvor bader du i stedet?
På sørsiden. Playa de la Cocina ligger i le under Montaña Amarilla helt sør på øya og er den stranden folk faktisk bader på — liten, beskyttet og med stille vann de fleste dager. Playa Francesa like ved er større og ligger vendt mot klippeveggen på Lanzarote-siden. Playa del Salado ligger nærmest landsbyen og er den enkleste å nå til fots.
Ingen av dem har fasiliteter heller, men de har den forskjellen som betyr noe: de ligger i le for dønningen. Skal du snorkle, ta med badesko — mellom sandbuktene er kysten skarp lava.
Hvem passer Playa de las Conchas for?
For fotografer, for folk som liker å gå, og for alle som synes en tom strand er verdt en times tur hver vei. Den er en av de få stedene på Kanariøyene der du kan sitte i en time og ikke se et bygg, en vei eller en solsengutleier.
Den passer dårlig for barnefamilier som skal bade, for folk som blir utålmodige uten servering, og for alle som har vanskelig for å holde seg på land når vannet ser slik ut. Er du i tvil om egen selvdisiplin på det punktet, er dette en strand du ser på bilder og hopper over.
Praktisk informasjon om adkomst, transport og forhold på øya samles av Visit La Graciosa, mens vernereglene for havet rundt ligger hos Kanariøyenes fiskerimyndighet. Forholdene i sjøen endrer seg fra time til time — det skiltet som står der når du kommer, gjelder foran alt du har lest på forhånd.