Det går ingen vei til Güigüí. Ingen grusvei, ingen sti fra en parkeringsplass like ved, ingen kiosk i enden. Skal du dit, må du enten gå over et fjellpass på 573 meter og ned igjen på andre siden, eller betale noen for å kjøre deg dit i båt. Begge deler krever at du bestemmer deg dagen før. Det er nettopp derfor stranden fortsatt ser ut som den gjør.
Güigüí ligger på vestsiden av Gran Canaria, i kommunen La Aldea de San Nicolás, i det som formelt heter Reserva Natural Especial de Güigüí. Verneområdet dekker 2 920,9 hektar og ble skilt ut som egen naturreservat i 1994, etter først å ha vært del av et større vernet område fra 1987. Det inngår også i biosfærereservatet på Gran Canaria og i det europeiske nettverket Natura 2000.
Det er to strender, ikke én
Folk snakker om «Güigüí» som ett sted, men det er to bukter ved siden av hverandre: Güigüí Grande og Güigüí Chico. Den ene når du fra den andre bare når det er fjære nok, og det er verdt å ha tidevannstabellen med seg hvis du har tenkt å se begge. Blir du stående på feil side når vannet kommer, må du vente.
Sanden er lys og fin, malt opp av havet fra vulkansk stein over lang tid, og skiller seg fra de svarte, grovkornede strendene lenger nord på øya. Bak sanden reiser fjellsiden seg nesten med det samme. Det er en av grunnene til at bukta virker mye større på bilder enn den er.
Hvor lang tid tar turen fra Tasartico egentlig?
Den korteste ruten starter nederst i Barranco de Tasartico, går opp til passet Degollada de Aguas Sabinas på 573 meter og ned til havet på andre siden. Strekningen er rundt 5,2 kilometer hver vei. De fleste turbeskrivelser oppgir to og en halv til tre timer hver vei for folk i normalt god form.
Vi har sett tallet «fire timer hver vei» brukt om Güigüí flere steder, og det stemmer neppe for denne ruten. Det passer bedre på den lange varianten som starter i La Aldea de San Nicolás, går innom stranden og kommer ut i Tasartico: den er drøyt 18 kilometer og tar sju til ni timer med pause på stranden.
Uansett variant er dette ikke en spasertur. Stigningen kommer tidlig, underlaget er løs stein og grus, og på returen har du den bratte delen igjen når du er sliten. Det er ingen skygge på passet, og ingen kilde å fylle på fra på strekningen. Tre liter vann per person er den mengden erfarne turgåere oppgir for en dagstur hit — og det er sommervarme og full sol som gjør at tallet blir så høyt.
Båt fra Puerto de Mogán
Alternativet er sjøveien. Det går ingen rutebåt til Güigüí; du må avtale med en operatør som kjører turen som utflukt eller som privat båttaxi. De vanligste utgangspunktene er Puerto de Mogán og La Aldea, og turen tar noen timer med tid på stranden underveis.
To ting er verdt å vite på forhånd. Det ene er at havet avgjør: blir det for mye dønning, avlyses turen, og det skjer oftere om vinteren enn folk regner med. Det andre er at ilandstigningen skjer fra båten og inn, uten brygge. Har du dårlige knær eller vondt for å hoppe ned i vann til knærne, bør du spørre operatøren konkret hvordan de gjør det.
Hva finnes på stranden?
Ingenting. Det er ikke en språklig overdrivelse. Ingen kiosk, ingen toaletter, ingen dusj, ingen søppelbøtter, ingen solsenger, ingen livredder, ingen skygge utover det fjellsiden gir sent på ettermiddagen. Alt du har med deg, må du bære ut igjen selv, og det gjelder også avfall.
Det er heller ingen infrastruktur i barrancoen underveis. Planlegg turen som om du er uten mobildekning fra du forlater bilen til du er tilbake, og si fra til noen hvor du går og når du regner med å være tilbake. Nødnummeret på Kanariøyene er 112, men her tar hjelpen tid uansett hvor raskt den varsles.
Kan du bade i Güigüí?
Ofte, men ikke alltid, og du bader på eget ansvar. Bukta ligger åpen mot Atlanterhavet, uten molo eller rev som demper noe. Dønningen som bygger seg opp over åpent hav vest for øya treffer stranden direkte, og bunnen faller raskt av. Uten livredder og uten flaggsystem er det din egen vurdering som gjelder — les gjennom hvordan understrøm og bølger fungerer på Kanariøyene før du reiser, ikke etter.
Det praktiske rådet fra folk som går hit ofte er enkelt: bad tidlig på dagen når vinden er svakest, hold deg der du bunner, og la det være hvis sjøen ser urolig ut. Du kommer ikke til å angre på et bad du droppet.
Vern, telting og en mulig nasjonalpark
Telting og overnatting i reservatet er ikke tillatt, og forbudet håndheves. Det er også forbudt å kjøre inn i området eller å ta med hund løs i reservatet. Bakgrunnen er at Güigüí er et av de siste stedene på Gran Canaria med tilnærmet uberørt kystvegetasjon: her vokser blant annet Cheirolophus falcisectus, en art som ikke finnes vilt noe annet sted i verden.
Området har vært kandidat til å bli Gran Canarias første nasjonalpark. Arbeidet med forslaget har gått over flere år og er ikke sluttført, så adgangsreglene kan bli strammet inn. Sjekk status hos Cabildo de Gran Canarias oversikt over verneområdet før du planlegger turen, særlig hvis det er en stund siden sist du var der.
Slik legger du opp dagen
Vil du gå, må du ha bil til Tasartico — det er ingen buss helt inn, og siste kilometerne går på grusvei. Start tidlig, både for varmen og for å ha marginer på returen. Regn med en full dag: kjøring, gange, tid på stranden og gange tilbake blir sjelden under åtte timer til sammen.
Vil du ha det enklere, tar du båten og bruker dagen på stranden i stedet for på stien. Da får du sett Güigüí, men ikke turen dit, og det er turen som er halve poenget for mange. Er du usikker på formen, finnes det rolige alternativer med sand og skygge lenger sør — bukta i Puerto de Mogán er den motsatte ytterligheten på samme kyststrekning: fem minutter fra bilen, med toalett og servering.
Ta med solkrem uansett. Vestkysten av Gran Canaria ligger på 28. breddegrad, og UV-strålingen der er sterk også i vinterhalvåret, som forklart i artikkelen om UV-indeks og solråd. På en strand uten et eneste tre er det ikke en detalj.