Ved middagstid den 21. desember står sola 39 grader over horisonten på Gran Canaria. I Oslo står den sju grader over horisonten samme dag. Det er hele forklaringen på hvorfor nordmenn blir brent på Kanariøyene i januar: solstrålene går nesten rett ned gjennom atmosfæren i stedet for på skrå gjennom den, og på skrå er nettopp det som beskytter oss hjemme om vinteren.
Regnestykket er ren geometri. Solhøyden ved middag er 90 grader minus avstanden mellom breddegraden din og solas deklinasjon. Kanariøyene ligger rundt 28. breddegrad. Ved sommersolverv står sola 86 grader over horisonten her, altså praktisk talt i senit. Ved vintersolverv står den fortsatt høyere enn den noen gang gjør i Oslo utenom mai til august. Det er derfor «vintersol» er et misvisende ord for det du utsettes for.
Hva UV-indeksen er, og hvor du finner den
UV-indeksen er et enkelt tall som beskriver hvor kraftig den solbrennende ultrafiolette strålingen er akkurat der og da. Den spanske værtjenesten AEMET bruker den internasjonale skalaen og publiserer et eget UV-varsel for Kanariøyene, atskilt fra fastlandet, fem dager fram i tid. Varselet viser maksimalverdien under skyfri himmel.
| UV-indeks | Nivå etter AEMETs skala |
|---|---|
| 2 eller lavere | Lav |
| 3–5 | Moderat |
| 6–7 | Høy |
| 8–10 | Svært høy |
| 11 og over | Ekstrem |
Grensen du skal huske, er tre. Kreftforeningen er tydelig: ved UV-indeks 3 eller høyere bør du bruke solbeskyttelse, og det kan være tilfellet selv om det er overskyet. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet bruker samme grense i sine solråd. På Kanariøyene passeres den grensen midt på dagen i alle årets måneder når det er klarvær.
Hvorfor blir folk brent på den første dagen?
Fordi kroppen ikke har noen sansning for UV. Du kjenner varme, og varme kommer fra infrarød stråling — ikke fra den delen av spekteret som brenner. Når passatvinden kjøler ned huden på en strand i februar, føles det behagelig, og du blir liggende. Termometeret sier 22 grader, hjernen sier «dette er ikke sterk sol», og fire timer senere er skuldrene røde.
Tre faktorer forsterker dette på Kanariøyene:
- Vinden. Passatvinden fjerner varmefølelsen uten å fjerne strålingen. Det er den samme mekanismen som gjør at folk brenner seg på seilbåt og på ski.
- Refleksjon. Lys sand og vann kaster stråling tilbake opp mot undersiden av haka, nesen og øreflippene — steder du sjelden smører først.
- Høyden. UV-strålingen øker jo høyere du kommer. En dagstur til Roque Nublo på 1 800 meter eller opp mot Teide gir kraftigere stråling enn en dag på stranden, i tynnere luft og ofte over skylaget.
Calima, saharastøvet som med jevne mellomrom legger seg over øyene, gjør himmelen grå og disig uten at det blir trygt å ligge ute. Fenomenet er beskrevet i egen artikkel om hva calima er. Poenget her er bare at «grå himmel» ikke er det samme som «lav UV».
Slik beskytter du deg — i den rekkefølgen som virker
1. Skygge midt på dagen
Kreftforeningen oppgir at skyggen kan fjerne mer enn halvparten av solstrålingen. Men vær klar over når «midt på dagen» er her. Kanariøyene ligger langt vest i tidssonen sin, rundt 15 til 18 grader vest for Greenwich, og sola står derfor høyest rundt klokka 13 om vinteren og rundt klokka 14 når sommertiden gjelder. De sterkeste timene ligger grovt sagt mellom elleve og fire på ettermiddagen, ikke mellom ti og to. Klokka på øyene går for øvrig én time bak norsk tid hele året.
Det er et praktisk argument for å legge stranddagen til morgenen og ettermiddagen, og bruke midten av dagen til lunsj, siesta eller innendørs. Det er også slik lokalbefolkningen faktisk bruker dagen, noe du merker på åpningstidene.
2. Klær, hatt og briller
Klærne bør dekke mest mulig hud, og en hatt med bred brem beskytter ansikt, øyne, ører og nakke, skriver Kreftforeningen. En tynn langermet skjorte i bomull eller en UV-trøye i vannet er den mest effektive løsningen som finnes, og den varer hele dagen uten å måtte gjentas. Solbriller er ikke pynt: DSA understreker at UV-stråling også skader øynene.
3. Solkrem — og nok av den
Kreftforeningen anbefaler minst faktor 30, og er konkret om mengden: en håndfull solkrem må til for å dekke en hel kropp, eller én teskje til ansikt, hode og nakke og én teskje til hver arm. Kremen skal gjentas omtrent hver annen time, og ellers hvis du svømmer, svetter eller tørker av den. De aller fleste bruker for lite, og en faktor 50 påført tynt gir langt lavere beskyttelse enn tallet på flasken lover.
Kjøp kremen på apotek eller i vanlig dagligvarebutikk. Det er også et prisspørsmål: en tube kjøpt i en strandkiosk koster gjerne det mangedobbelte av samme merke i en vanlig matbutikk. Apotekene er beskrevet i artikkelen om apotek og medisiner.
Hva UV-varselet ikke sier
AEMETs tall er maksimalverdien under skyfri himmel, altså hva det kan bli, ikke hva det blir hvert eneste minutt. Det er en styrke og en svakhet på én gang. Styrken er at du får et konservativt tall å planlegge etter. Svakheten er at mange leser «indeks 8» og tenker at det gjelder hele dagen.
Det gjør det ikke. UV-strålingen følger solhøyden gjennom dagen, og faller raskt utover ettermiddagen. Tommelfingerregelen som fungerer uten instrumenter, er skyggen din: er skyggen kortere enn du er høy, står sola høyt nok til at strålingen er kraftig. Er skyggen lengre enn deg, er den vesentlig svakere. Regelen er grov, men den krever ingen app.
Hva tallet på solkremflasken betyr
Faktortallet forteller hvor mye lenger huden tåler sol med kremen enn uten — under laboratorieforhold, med en mengde krem som nesten ingen bruker i virkeligheten. Det er der de fleste mister beskyttelsen. Forskjellen mellom faktor 30 og faktor 50 er liten sammenlignet med forskjellen mellom nok krem og halvparten så mye.
Fire praktiske ting som betyr mer enn tallet:
- Smør før du går ut, ikke når du har lagt deg på håndkleet. Kremen skal rekke å trekke inn.
- Smør stedene folk glemmer: ører, nakke, vrist, hårfeste, undersiden av haka og partiet mellom badebukse og lår.
- Vannfast betyr ikke evig. Kremen skal på igjen etter bading og etter avtørking, uansett hva pakningen lover.
- Gammel krem virker dårligere. Flasken fra i fjor som lå igjen i en varm bil, er ikke den du skal ta med.
Slik overlever du den første dagen
Den første feriedagen er den farligste. Huden er hvit og uvant, entusiasmen er størst, og ingen har ennå lyst til å sitte i skyggen. Legg den dagen opp slik du ville lagt opp en treningsøkt etter en lang pause: kort, tidlig og med margin.
To timer på stranden før lunsj, skygge eller innendørs midt på dagen, og et par timer igjen etter klokka fire. Skjorte på når du går fra bassenget til restauranten. Da har du hud igjen til resten av uken. Det er også den eneste måten å få farge på uten å bli rød først — solbrenthet gir ikke brunfarge, den gir avflassing og en uke uten sol.
Barn, medisiner og andre særtilfeller
Kreftforeningen skriver at barn under ett år ikke bør oppholde seg i direkte sol. For større barn er skygge, hel badedrakt med lange ermer og hatt langt mer praktisk enn å smøre om igjen hver annen time på et barn som løper.
Bruker du faste medisiner, er det verdt en sjekk før avreise. Helsenorge har en oversikt over legemidler som kan gi hudreaksjoner i sol. Blant dem er tetrasyklinantibiotika som doksysyklin, enkelte betennelsesdempende midler som naproksen og diklofenak, aknemidler, og hjertemedisinen amiodaron, som kan gjøre huden lysfølsom lenge etter at kuren er avsluttet. Reaksjonen ligner solbrenthet, med rød hud, hevelse og blemmer, og rammer typisk ansikt, hals og hender. Er du i tvil, spør apoteket ditt hjemme før du reiser — ikke etter at utslettet har kommet.
Hva gjør du hvis du først er brent?
Solbrenthet er et tegn på at huden har fått for mye UV-stråling, og gjentatte episoder øker risikoen for hudkreft. Kreftforeningen oppgir at rundt ni av ti tilfeller av hudkreft i Norge skyldes for mye intens sol og solarium. Første tiltak er å komme ut av sola, kjøle huden og drikke vann. Apoteket kan gi råd og selger kjølende produkter uten resept.
Søk lege ved blemmer over større hudområder, ved feber, kraftig hodepine, kvalme eller forvirring, og alltid hvis det gjelder et lite barn. Da kan det være mer enn overflatisk forbrenning. Hvordan du får legehjelp på øyene, og hva du gjør i akutten, står i artikkelen om legehjelp og sykehus. Nødnummeret er 112.
Denne artikkelen er generell informasjon om solbeskyttelse, ikke medisinsk rådgivning for deg. Har du hudsykdom, mange føflekker, tidligere hudkreft eller bruker medisiner som påvirker huden, er det fastlegen din eller en hudlege som skal vurdere hva som gjelder i ditt tilfelle.