La Restinga er det sørligste tettstedet i hele Spania. Det ligger på en svart lavaflate lengst sør på El Hierro, har rundt 680 innbyggere, og ble bygget først på 1960-tallet av folk som kom over fra La Gomera for å fiske. Det er ingen strand her. Det er en molo, en havn, noen gater med lave hus, og et hav som er så stille at det har gitt navn til hele kysten.
Mar de las Calmas, det stille havet, ligger i le for passatvinden. Det er hele forklaringen på hvorfor stedet finnes, og hvorfor dykkere fra hele Europa reiser hit til en øy som ellers er tungvint å komme til. Vil du bade fra sand og ligge på solseng, er du på feil sted. Vil du i vannet, er du på riktig.
Det marine reservatet rett utenfor moloen
Reservatet Punta de La Restinga–Mar de las Calmas ble opprettet ved ministerordre 24. januar 1996 og dekker 1 180 hektar, fordelt likt mellom ytre farvann under spansk fiskeriforvaltning og indre farvann under kanarisk forvaltning. Grensene begynner rett utenfor havnen. Du trenger ikke en times båttur for å komme til de gode dykkestedene — de ligger noen minutter unna.
Innenfor reservatet finnes en integralsone utenfor Bahía de Naos, merket med bøyer mellom Roque de Naos og Playa de La Herradura, der all bruk er forbudt utenom vitenskapelig prøvetaking. To tilgrensende soner har begrenset bruk, der bare tunfiske og linefiske er tillatt. I resten av reservatet drives det tradisjonelt lokalt yrkesfiske.
For deg som skal i vannet er reglene enkle, men de er reelle. Landbruks- og fiskeridepartementets egen beskrivelse av reservatet slår fast at dykking bare kan skje utenfor integralsonen, fra støttebåt, på de punktene som er merket for formålet, og etter forhåndstillatelse. Den kanariske regjeringens fiskerisider beskriver den delte forvaltningen. I praksis ordner dykkesenteret papirene for deg — men bare hvis du dykker med et senter, og ikke på egen hånd.
Hva gjør dykkingen her spesiell?
Kombinasjonen av tre ting. Vannet er usedvanlig klart fordi det ikke er sandbunn eller elveutløp som blakker det. Kysten stuper bratt ned, så du har store dyp innenfor svært kort avstand fra land. Og vannet har et subtropisk preg, med arter som ikke er vanlige lenger øst i arkipelet.
Praktisk betyr det at du ofte dykker på lavaformasjoner, kanter og huler i stedet for flat bunn, og at mange av stedene er egnet for dykkere med begrenset erfaring fordi forholdene er rolige. Sertifikatkrav, priser og hva du bør sjekke ved et dykkesenter er behandlet i den generelle guiden til dykking på Kanariøyene.
Snorkler du i stedet, går det an fra plattformene i havneområdet og fra bukta ved Tacorón noen kilometer vest. Ta med badesko. Underlaget er lava hele veien, og det er skarpt.
Vulkanen under vann
La Restinga ble evakuert 11. oktober 2011 fordi det brøt ut en vulkan i havet rett utenfor. Utbruddet lå på rundt 88 meters dyp i Mar de las Calmas, og aktiviteten holdt seg til 5. mars 2012. Sjøen kokte, skiftet farge og luktet svovel, og havnen var stengt i månedsvis. Vulkanen fikk offisielt navnet Tagoro i april 2016.
Utbruddet nådde aldri overflaten, og det tok ingen liv. Men det tok fiskesesongen, det tok dykkersesongen, og det tok flere år før stedet var tilbake på nivået fra før. Historien er verdt å kjenne, både fordi den forklarer hvorfor overvåkningen av El Hierro er så tett, og fordi den viser hva slags øy dette er: et vulkansystem som fortsatt er i drift. Bakgrunnen for hvordan spanske myndigheter overvåker og varsler, står i artikkelen om vulkaner og beredskap.
Hvordan er det å bo i La Restinga?
Lite og enkelt. Overnattingen består av leiligheter, noen få pensjonater og rom knyttet til dykkesentrene. Det finnes en håndfull restauranter, stort sett med fisk, en dagligvarebutikk eller to og lite ellers. Ta med kontanter, selv om kort fungerer de fleste steder.
Kveldene handler om dykkere som spiser sent og snakker om dagen. Det finnes ikke uteliv, ingen shopping og ingen underholdning. Har du med deg noen som ikke skal i vannet, bør de ha en plan — en bok, en tursko eller en leiebil.
Til gjengjeld er klimaet et helt annet enn oppe i Valverde. La Restinga ligger under skysjiktet, på lesiden, og har vesentlig mer sol og mindre vind enn hovedstaden. Kjøreturen mellom de to er på rundt 30 kilometer og tar drøyt en halvtime, og du merker skiftet på veien: du kjører ut av tåka og inn i sola i løpet av noen få minutter.
Slik kommer du deg hit
Det finnes ingen snarvei. Du må først til El Hierro, og øya har bare to flyruter — Tenerife Nord og Gran Canaria — i tillegg til fergen fra Los Cristianos til Puerto de la Estaca. Fra flyplassen eller havnen i nord kjører du sørover gjennom høylandet og ned igjen på sørsiden, rundt 30 kilometer og drøyt en halvtime.
Du trenger bil. Bussene på El Hierro går, men de går sjelden, og med dykkeutstyr og en tidsplan knyttet til båtavganger blir de upraktiske. Leier du bil, får du dessuten sett resten av øya, som er hovedgrunnen til at det er verdt å legge fire netter eller mer i planen.
La Restinga hører til kommunen El Pinar de El Hierro, som er øyas minste og strekker seg oppover i furuskogen bak stedet. Kommunesenteret Taibique ligger i høyden noen kilometer nord, og der finner du flere butikker, restauranter og overnattingssteder enn nede ved havnen.
Bading uten strand
Kysten her er lava. Vil du i vannet uten dykkeflaske, går du ut fra betongtrapper og plattformer i havneområdet, eller du kjører til Tacorón, der det er laget adkomst ned til bukta. Det finnes ikke sand, og det finnes ikke slake gradienter ned i vannet.
Selv om havet her heter det stille havet, gjelder de samme reglene som ellers på Kanariøyene: sjekk forholdene, gå ikke ut alene på ukjente steder, og ta bølgene på alvor når de først kommer. Hvordan flaggsystemet fungerer og hvor strømmene er farlige, står i artikkelen om bading, bølger og strømninger.
Hvem bør dra hit, og hvem bør la være?
La Restinga passer for dykkere, snorklere og undervannsfotografer. Stedet har vært vertskap for konkurransen Open Fotosub siden 1995, og det miljøet preger stemningen. Det passer også for folk som vil bo helt uten støy og helt uten tilbud, og som liker tanken på å være så langt sør man kommer i Spania.
Det passer dårlig for barnefamilier som skal bade fra sand, for folk som blir rastløse uten noe å gjøre, og for alle som ikke tåler at reisen dit tar en hel dag hver vei fra Norge. Det finnes heller ingen strandpromenade, ingen solsengeutleie og ingen norsktalende noen.
Vurderer du El Hierro mot en av de store øyene, er den ærlige sammenligningen denne: du bytter bort tilgjengelighet, strand og utvalg mot noe av det klareste vannet i Europa og et sted som ikke er bygget for deg. Er det en god byttehandel, avhenger helt av hva du skal gjøre i vannet.