De fleste nordmenn som blir alvorlig syke på Kanariøyene, kommer hjem igjen. Det som avgjør hvor tungt forløpet blir for dem rundt, er sjelden sykdommen i seg selv. Det er om noen ringte forsikringsselskapets alarmsentral tidlig nok, og om noen visste hvilke papirer som måtte finnes.
Denne artikkelen går gjennom det som skjer ved sykehusinnleggelse, ved hjemtransport og ved dødsfall — hvem som gjør hva, hva som koster penger, og hvilke frister som løper. Selve nødsituasjonen, hva du sier når du ringer 112 og hvem du varsler i hvilken rekkefølge, er behandlet i artikkelen om nødnummer og akutt hjelp.
Alarmsentralen er den viktigste telefonen
Etter 112 er neste nummer forsikringsselskapets alarmsentral, ikke familien. Det er ikke en kynisk prioritering. Det er fordi alarmsentralen er den eneste instansen som kan gjøre noe med situasjonen mens den pågår.
Alarmsentralen er døgnbemannet, betjenes på norsk, og har fire funksjoner som ingen andre har. Den stiller betalingsgaranti overfor sykehuset, slik at pasienten slipper å legge ut eller få sperret et stort beløp på kortet. Den gjør en medisinsk vurdering gjennom egne leger, i dialog med det spanske behandlingsstedet. Den avgjør om behandlingen skal fortsette der eller om pasienten skal flyttes. Og den organiserer og betaler eventuell hjemtransport, hvis polisen omfatter det.
Ringer du dem først etter at behandlingen er ferdig og regningen er betalt, har du mistet tre av de fire. Ring før du takker ja til innleggelse på en privat klinikk, ikke etter.
Sykehusinnleggelse i Spania
Akuttmottaket heter urgencias, og ved en 112-utrykning kjøres pasienten til det sykehuset som kan ta imot tilstanden — ikke nødvendigvis det nærmeste. Fra sørkysten av Gran Canaria og Tenerife kan transporttiden bli lengre enn nordmenn er vant til, fordi de store sykehusene ligger i eller ved hovedstedene.
På et offentlig spansk sykehus gjelder europeisk helsetrygdkort, og du behandles på samme vilkår som spanske innbyggere. Det er verdt å si klart hva det betyr og ikke betyr: kortet dekker behandlingen, men det dekker aldri hjemtransport, og det gjelder ikke på private klinikker. Skillet er gjennomgått i artikkelen om reiseforsikring til Kanariøyene.
Tre praktiske forhold overrasker pårørende:
- Språket. Legen snakker som regel engelsk, men ikke alltid, og sykepleiere og portører sjeldnere. Skandinavisktalende personale finnes på enkelte private klinikker i turistområdene, ikke på de offentlige sykehusene.
- Dokumentet som styrer alt. Informe médico — legeerklæringen med diagnose, behandling og status — er papiret forsikringsselskapet, den norske legen og eventuelt ambulanseflyet trenger. Be om det skriftlig, be om kopi hver gang det oppdateres, og be om engelsk versjon hvis den finnes.
- Hvem som bestemmer. Utskrivning avgjøres av behandlende lege. Vil pasienten reise mot legens råd, skrives det ut på alta voluntaria, egen begjæring — og det kan få konsekvenser for forsikringsdekningen. Ta det med alarmsentralen først.
Be om kopi av alle papirer mens dere er på stedet. Journalutskrifter og erklæringer som ikke er hentet ut før hjemreisen, er tungvinte å få tak i fra Norge i etterkant — og det er dem den norske legen, forsikringsselskapet og Helfo kommer til å be om.
Hva innebærer en medisinsk hjemtransport?
Ikke det folk ser for seg. Hjemtransport er ikke en flybillett som flyttes fram, og det er ikke noe pasienten eller familien bestemmer alene. Det er en medisinsk beslutning, tatt av forsikringsselskapets lege sammen med behandlende lege, og den forutsetter at pasienten er stabil nok til å tåle en flyreise.
Tre former finnes, og valget mellom dem gjøres ut fra tilstanden, ikke ut fra ønske:
| Form | Når | Hva den innebærer |
|---|---|---|
| Ambulansefly | Ustabil eller intensivkrevende pasient | Eget fly med lege og sykepleier. Den dyreste løsningen |
| Båre på rutefly | Stabil, men sengeliggende | Flere seter bygges om. Krever selskapets godkjenning og planlegging |
| Sete med medisinsk ledsager | Oppegående, men trenger tilsyn | Ordinær billett, ledsager reiser med |
Det som oftest forlenger oppholdet, er ikke logistikken, men kravet om stabilitet. En pasient med hjerneslag eller alvorlig infeksjon kan bli liggende i uker på et spansk sykehus før hjemreise i det hele tatt er forsvarlig. Pårørende bør regne med det, og bør ordne overnatting og forsikringens dekning av egne reisekostnader tidlig.
Har du ingen forsikring, betaler du alt selv. Utenriksdepartementet er utvetydig: norske myndigheter dekker ikke kostnader ved medisinsk behandling eller hjemtransport. Utenriksstasjonen kan gi informasjon om lokale helsetilbud og opprette kontakt med forsikringsselskap eller pårørende i Norge, og den kan bistå med pengeoverføring — men den betaler ingenting. Reglene står i departementets oversikt over konsulær bistand til norske borgere.
Ved dødsfall: hva skjer de første døgnene
Dør en person på Kanariøyene, går prosessen etter spansk rett, og den går raskere enn den norske. En lege fastslår dødsfallet og skriver dødsattest. Dødsfallet føres inn i det sivile registeret, Registro Civil, og et begravelsesbyrå — funeraria — overtar ansvaret for den døde og fører henne til et tanatorio, et syningslokale med kjøling.
Kanariøyene har egne regler for dette i Decreto 132/2014 om sanidad mortuoria. Fristene er korte: gravlegging eller kremasjon skal normalt skje innen 48 timer etter dødsfallet, med adgang til forlengelse ved kjøling eller ved balsamering. Det er den viktigste forskjellen fra Norge, der en gravferd gjerne finner sted en uke eller mer etter dødsfallet. Familien i Norge må altså ta stilling til hovedspørsmålet raskt, ofte samme døgn.
Er dødsfallet uventet, skjedd utenfor sykehus, eller følge av en ulykke, kobles i tillegg rettsvesenet inn. Da går den døde til rettsmedisinsk undersøkelse, og en dommer må frigi henne før noe kan skje videre. Det forlenger forløpet, og det er ingenting familien kan påvirke.
Hjemsendelse eller gravlegging på stedet?
Dette er valget, og begge deler er fullt lovlige. Det finnes ikke noe riktig svar, bare et som passer familien.
Hjemsendelse av kiste er den tyngste og dyreste veien. Utførsel av en avdød fra Spania krever tillatelse fra Sanidad Exterior, statens helsemyndighet for grensekryssende saker. Helsedepartementets egen oversikt lister opp hva som må foreligge: dødsattest fra det sivile registeret eller gravleggingslisens, erklæring om dødsårsak, attest for balsamering eller konservering, tillatelse fra den regionale helsemyndigheten — og rettslig samtykke dersom dødsfallet var voldsomt. Kisten skal være hermetisk lukket med sinkinnlegg. Ved ankomst til Norge må sinken fjernes og den døde legges over i en kiste som oppfyller norske krav.
Kremasjon på stedet med hjemsendelse av urne er vesentlig enklere og billigere, og er den veien mange familier velger. Reglene for å ta en urne med på fly må avklares med flyselskapet og begravelsesbyrået på forhånd — de varierer.
Gravlegging på Kanariøyene er også et alternativ, og det velges blant annet av familier der avdøde har bodd der i mange år. Vær oppmerksom på at spanske gravsteder ofte er nisjer i en gravmur med tidsbegrenset leie, ikke gravplasser slik nordmenn kjenner dem, og at fornyelse må følges opp av noen.
Har avdøde reiseforsikring som omfatter hjemsendelse, er det forsikringsselskapet som organiserer og betaler. Har hun ikke det, bærer familien kostnaden, og den er betydelig. Utenrikstjenesten dekker ingen utgifter i forbindelse med norske borgere som dør i utlandet. Finnes det ingen pårørende som kan besørge hjemsendelse eller gravferd på stedet, blir avdøde gravlagt lokalt for oppholdslandets regning og etter landets egne regler.
Papirene, og fristene i Norge
To spor løper parallelt, og de må begge følges opp.
På spansk side trenger familien en certificado literal de defunción fra det sivile registeret. Det er den fullstendige dødsattesten, og det er den norske banker, forsikringsselskaper og tingretten kommer til å be om. Både Norge og Spania er tilsluttet apostillekonvensjonen, så dokumentet må normalt påføres apostille før det brukes i Norge, og det må oversettes av statsautorisert translatør.
På norsk side melder utenriksstasjonen dødsfallet videre når den har fått skriftlig bekreftelse fra lokale myndigheter og identiteten er avklart, og dødsfallet registreres i folkeregisteret. Deretter gjelder de vanlige norske reglene: etter gravplassloven skal den døde gravlegges eller bringes til kremasjon senest ti virkedager etter dødsfallet. Ved dødsfall i utlandet er den fristen ofte umulig å holde, og gravplassmyndigheten i kommunen kan forlenge den. Det er begravelsesbyrået i Norge som normalt søker om det på familiens vegne.
Spørsmål om arv, testament og skifte følger sine egne regler, og de blir sammensatte når avdøde hadde eiendom i to land. Det bør avklares med advokat — se artikkelen om norsktalende advokat og forbeholdene i ansvarsfraskrivelsen.
Hva gjør Sjømannskirken?
Sjømannskirken er det norske apparatet som faktisk er til stede på stedet, og i denne typen saker er det ofte det som betyr mest for dem det gjelder. Beredskapstelefonen er +47 951 19 181 og er bemannet døgnet rundt. På Gran Canaria finnes i tillegg et lokalt nummer på dagtid, +34 649 867 867.
Det de gjør, er konkret: sykehusbesøk, samtaler, hjelp med praktiske gjøremål og med kontakt mot spanske myndigheter, kontakt med pårørende hjemme, og gravferd eller minnemarkering hvis familien ønsker det. Tjenesten er gratis, og de ansatte har taushetsplikt. De samarbeider fast med utenrikstjenesten. Mer om kirkene og hvor de ligger, står i artikkelen om Sjømannskirken på Kanariøyene.
Det du kan ordne mens ingenting har skjedd
Det tar en halvtime, og det er det eneste tidspunktet det lar seg gjøre i ro.
Les i din egen polise om den dekker medisinsk hjemtransport og hjemsendelse ved dødsfall, og hvor lenge den gjelder på ett sammenhengende opphold. Legg alarmsentralens nummer og polisenummeret i telefonen, og gi dem til minst én person hjemme. Skriv en lapp på engelsk med diagnoser, faste medisiner med virkestoff og styrke, allergier og pårørendes nummer, og ha den i lommeboka. Sørg for at noen vet hvor testamentet ditt er.
Ingen av delene gjør det lettere å miste noen. Men de fjerner en rekke avgjørelser fra et døgn der ingen bør måtte ta dem.