Den siste stien opp til Teide-krateret er 660 meter lang og stiger drøyt 180 meter. Det er en spasertur på papiret. Likevel er det den strekningen som velter flest ferieplaner på Tenerife, fordi du ikke får gå den uten en reservasjon du må skaffe deg på forhånd — og fordi plassene legges ut på et bestemt klokkeslett og forsvinner fort.
Tillatelsen til toppen: slik fungerer den i 2026
Stien heter PNT 10 Telesforo Bravo og går fra La Rambleta, den øvre taubanestasjonen på rundt 3 550 meter, opp til krateret på 3 715 meter. Reservasjonen håndteres av Cabildo de Tenerife gjennom Tenerife ON, ikke lenger gjennom det gamle bookingsystemet til de spanske nasjonalparkene. Du må registrere deg som bruker først, og du må oppgi pass- eller ID-nummer for hver enkelt i følget.
Parkforvaltningen legger ut ledige plasser hver mandag klokka 07.00 kanarisk tid, for de neste 56 dagene. Én person kan ha én reservasjon per 15 dager. Møter du opp uten reservasjon, kan det bli bot.
Det som overrasker de fleste nordmenn, er at turen ikke lenger er gratis for alle. Innenfor tidsrommet 09.00–17.00, som er taubanens åpningstid, gjelder disse satsene:
| Hvem du er | Pris per person |
|---|---|
| Bosatt på Tenerife | 0 € |
| Bosatt ellers på Kanariøyene | 6 € |
| Alle andre, altså deg | 15 € |
Satsene er hentet fra Tenerife ON i september 2026, og de gjelder bare i taubanens åpningstid. Ordlyden i vilkårene er verdt å lese to ganger: gebyret er knyttet til tidsluker mellom 09.00 og 17.00. Får du en luke tidligere eller senere på dagen, faller betalingen bort — men da må du også gå opp til Rambleta selv, for taubanen går ikke.
Reservasjonen er ikke en taubanebillett, og den gjelder selv om taubanen skulle stå. Billetten opp må du kjøpe separat, og den selges ofte ut. Skal du avbestille, må det skje minst tre dager før; dukker du bare ikke opp, kan du bli utestengt fra å søke i tre måneder.
Utstyrskravet håndheves. Du skal ha fjellsko, lang bukse — på deg eller i sekken — og fleece eller annet varmt plagg. Kontrollørene kan be deg vise fram tingene, og mangler noe, får du ikke gå opp. Er det is eller snø i toppområdet, kommer det krav om stegjern og isøks i tillegg, og du må signere på at du har erfaring fra høyfjell. Barn under tre år får ikke være med, og alle under 16 må ha voksen med seg.
Hvordan kommer du deg til Rambleta?
To veier. Den enkle er taubanen fra Montaña Blanca-veien, som tar deg fra 2 356 til rundt 3 550 meter på åtte minutter. Den andre er å gå: stien PNT 07 Montaña Blanca – La Rambleta er den klassiske oppstigningen, og den krever nå også egen reservasjon hos Tenerife ON. Det samme gjør PNT 09 mot Pico Viejo. Sjekk status for hver enkelt sti før du planlegger — kravene her har endret seg flere ganger de siste årene.
Går du opp til fots, er det verdt å vite at høyden gjør jobben tyngre enn tallene tilsier. Fra 3 000 meter merker de fleste at pusten blir kortere, og parkforvaltningen advarer selv mot at lavt oksygentrykk kombinert med brå temperaturfall kan gi svimmelhet og kvalme. Har du hjerte- eller lungeproblemer, er dette ikke turen din. Det står svart på hvitt i vilkårene.
Må du gå helt til toppen for å få noe ut av Teide?
Nei. Ærlig talt gir de fleste andre turene i nasjonalparken mer variasjon per time enn de siste 660 meterne. Rundturen ved Roques de García går rundt de eroderte klippeformasjonene rett ved parador-hotellet, tar et par timer, og gir deg både lavastrømmer, søylebasalt og utsikten mot Pico Viejo uten at du trenger å reservere noe som helst. Paisaje Lunar sør for Vilaflor er en lengre dagstur gjennom pimpsteinformasjoner som ser ut som noe annet enn Europa.
Og så er det høyden i seg selv: parkeringsplassene i kalderaen ligger over 2 000 meter, altså høyere enn Galdhøpiggens naboer. Om vinteren kan det ligge snø der oppe mens folk bader i Los Cristianos samme ettermiddag. Ta med lue.
Du finner bakgrunnen om selve fjellet i vår artikkel om Teide, Spanias høyeste fjell.
Anaga: den andre Tenerife
Nordøst på øya ligger fjellmassivet som ikke ser ut som resten av Kanariøyene i det hele tatt. Anaga-fjellene er dekket av laurbærskog, en skogtype som var vanlig i Middelhavsområdet før istidene og nå bare finnes noen få steder i verden. Her er det fuktig, mosegrodd og ofte skyet — passatvinden presser fuktighet mot fjellsiden og legger igjen et skylag som kan sitte hele dagen.
Stiene her er korte, bratte og krysser hverandre i et nett. Klassikeren går gjennom Chinamada, der noen av husene fortsatt er hogget inn i fjellet, og ned mot kysten. Regn med søle etter regnvær, og regn med at du blir våt av skydekket selv når det ikke regner. Sålene bør ha mønster.
Vil du kombinere med kysten, ender flere av stiene ved svarte strender under fjellet — men det er strender du ser på, ikke bader fra. Understrømmen på nordkysten er sterk, og livredder finnes ikke.
Teno, Masca og vestkanten
Vest på øya ligger Teno-massivet, som er eldre enn Teide og enda brattere. Nedstigningen gjennom Masca-juvet til havet er den mest omtalte turen på Tenerife, og adgangen dit har vært regulert, stengt og gjenåpnet flere ganger siden 2018. Vi har skrevet om Masca og status for juvet separat, fordi reglene der endrer seg for ofte til at de hører hjemme i en oversiktsartikkel.
Når på året bør du gå?
For turer i høyden er november til april det tryggeste vinduet på temperatur, men samtidig det mest værutsatte: snø, is og vind stenger Teide-stiene med kort varsel. Juli og august er for varmt for lange turer i kalderaen, der det ikke finnes skygge og ikke finnes vann.
Anaga fungerer motsatt. Der er sommerhalvåret behageligere, fordi skylaget holder temperaturen nede uansett, mens vinteren gir mer regn og glatte stier.
Uansett årstid: værmeldingen for kysten sier ingenting om forholdene på 3 000 meter. AEMET har en egen fjellprognose for høyfjellet, og det er den Tenerife ON selv henviser til. Grunnen til at nord og sør på samme øy kan ha helt ulikt vær samme dag, forklarer vi i artikkelen om mikroklimaet på Kanariøyene.
Praktisk: sko, vann og transport
Tre ting går igjen når turer på Tenerife går galt. Folk går i joggesko på vulkansk grus som oppfører seg som kulelager. Folk tar med én halvliter vann på en tur uten en eneste kilde. Og folk planlegger enveisturer uten å ha tenkt gjennom hvordan de kommer tilbake til bilen.
Det siste er verdt en ekstra tanke. Mange av de fine turene på Tenerife er enveis og nedover, og bussnettet i fjellet er tynt utenom skoledager. Enten går du en rundtur, eller så avtaler du henting på forhånd.
Skal du videre til de grønne vestøyene etterpå, er terrenget og reglene annerledes: se vandring på La Gomera, der stiene er kortere og bussnettet tettere. Og skal du ha med turutstyr i flybagasjen, tar Koffertguiden for seg reglene for staver, sekker og sko.