Bahía Feliz er lite nok til at du kan gå rundt hele stedet mens kaffen fortsatt er varm. En håndfull lave, hvitkalkede bygninger i terrasser rundt et par bassenger, en liten strand foran, og så slutter det. Det finnes ingen hovedgate, ingen strandpromenade med butikkrekker, ingen kjøpesenter. Stedet er en avgrenset urbanisasjon i kommunen San Bartolomé de Tirajana, og det ligger klemt mellom motorveien i ryggen og havet i front.
Likevel er dette et av de stedene på Gran Canaria med flest gjengangere. Folk kommer tilbake år etter år, ofte til samme leilighet. Det er verdt å forstå hvorfor, for det henger sammen med akkurat de tingene som gjør at andre reiser derfra og aldri kommer igjen.
Vinden er ikke en bivirkning
Bahía Feliz ligger på den sørøstlige kanten av øya, der passatvinden treffer kysten uten å ha blitt bremset av fjellene. Gran Canarias offisielle turistportal fører Bahía Feliz, Playa del Águila og Tarajalillo opp blant øyas surfe- og windsurfsteder, og det er ingen tilfeldighet at det ligger surfesentre tett i tett på denne kyststripen.
Det betyr to ting. Skal du i vannet med brett og seil, er du på riktig sted, og du trenger ikke bil for å komme deg dit. Skal du ligge stille på et håndkle uten at sand blåser inn i alt du eier, er du på feil sted, i hvert fall på ettermiddagen. Vinden tar seg som regel opp utover dagen, og du merker den mer her enn i de beskyttede buktene lenger vest. Forhold, sesong og nivåkrav er gjennomgått i artikkelen om windsurfing og kitesurfing.
Stranden foran anlegget er kort — de offisielle turistsidene for øygruppen oppgir en drøy 200 meter lang strand med vulkansk sand, moderat sjø og middels besøk, med utleie av sjøsportsutstyr, toaletter, dusjer og parkering. Merk at det er oppgitt at stranden ikke har livredningstjeneste. Sanden er mørk, delvis blandet med rullestein, og dette er ikke en bukt du sender femåringen ut i alene.
Hva ligger i gangavstand?
Innenfor anlegget: bassengene, et par barer og restauranter, en liten dagligvarebutikk, surfesenteret. Det er alt. Prisnivået i nærbutikken er som i alle små hotellbutikker, og handler du mat for en uke, skal du et annet sted.
Går du sørvestover langs kysten, kommer du til Playa del Águila og videre til San Agustín, som har et betydelig større tilbud av butikker, apotek og restauranter. Strekningen er gåbar, men den er ikke en sammenhengende, opplyst promenade hele veien, og den går delvis nær veien. Regn en halvtimes gange til de nærmeste tilbudene og mer enn det til San Agustín. Med mørket kommer de fleste til å ta bussen eller bilen i stedet.
Rett nord for anlegget ligger Tarajalillo, og der finnes to ting som overrasker folk: en kartingbane og en flyplass. Flystripen heter El Berriel, drives av Real Aeroclub de Gran Canaria og ble anlagt i 1970 rett ved Tarajalillo-stranden. Den har en asfaltert rullebane på rundt 800 meter og brukes til privatflyging, skoleflyging og turflyging. Det er ikke rutetrafikk, men lette fly og seilfly i lufta over stedet er en del av hverdagen her.
Hvor mye støy er det egentlig?
Dette er spørsmålet folk stiller, og svaret er sammensatt. Motorveien GC-1 går rett bak anlegget, og trafikkstøy er den mest konstante lydkilden — den kjennes tydeligst i de bygningene som ligger høyest og lengst fra sjøen. Så kommer den lokale flyaktiviteten fra El Berriel, som er nær og lavtgående, men som stort sett følger dagslys og ikke går om natten.
Gran Canaria lufthavn ligger drøye 20 kilometer nordover langs samme kyst, og trafikken til og fra den passerer i dette området. Det er ikke det samme som å bo under innflygingen til en flyplass — men på en stille kveld hører du fly. Er du følsom for lyd, be om et rom vendt mot havet og lavt i anlegget, ikke mot veien. Er du ikke det, kommer du sannsynligvis til å slutte å legge merke til det etter to dager.
Kveldene
Det skjer lite. Restaurantene på anlegget stenger tidlig etter spanske forhold, det finnes hotellunderholdning, og det er stort sett hele tilbudet. Vil du ha uteliv, tar du buss eller taxi til Playa del Inglés, som ligger et kvarters kjøring sørover.
Nettopp det er grunnen til at mange velger stedet. Bahía Feliz er stille etter mørkets frembrudd på en måte som er blitt sjelden i sør på Gran Canaria, og du kan sove med balkongdøren åpen uten å høre en bassnote. Det er en helt reell kvalitet, og det er den gjengangerne snakker om.
Anlegget og hvordan det er bygget
Bebyggelsen er lav. I stedet for høyblokker består Bahía Feliz av hvitkalkede bygninger i noen få etasjer, lagt i terrasser rundt bassengområder med subtropisk beplantning mellom. Det er en byggeskikk som var vanlig i sør på Gran Canaria på 1980-tallet, og som senere er blitt sjeldnere. Resultatet er at stedet ikke kaster lange skygger over seg selv, og at det føles mindre enn antall senger skulle tilsi.
Baksiden er den samme som på alle terrasseanlegg: det er trapper. Ikke i samme skala som i de bratte buktene lenger vest, men nok til at du bør spørre konkret om heis og om hvor mange trinn det er fra parkeringen til leiligheten, dersom noen i følget har dårlige knær eller triller barnevogn. Avstand i meter sier lite når terrenget heller.
Anleggene drives dels som hotell og dels som utleieleiligheter, og standarden varierer mellom byggene. Fordi mange gjester er gjengangere som booker direkte, kan det du finner på de store bookingsidene være et annet utvalg enn det som faktisk finnes.
Slik kommer du deg dit
Fra Gran Canaria lufthavn er dette et av de raskeste feriestedene å nå på øya — motorveien GC-1 sørover, av ved Tarajalillo, og så inn på kystveien GC-500. Kjøretiden ligger på rundt et kvarter når trafikken er normal, og en taxi er dermed også et rimeligere alternativ enn til de fleste andre steder i sør. Hvordan ankomsthallen, drosjekøen og bussene fungerer, er beskrevet i artikkelen om Gran Canaria lufthavn.
Buss er godt dekket. Global kjører blant annet linje 90 mellom Telde og Faro de Maspalomas med stopp ved Bahía Feliz og Playa del Águila, og linje 45 går mellom Bahía Feliz og Palmitos Park. Flere av linjene langs kysten passerer også Vecindario, som er stedet du drar til for å handle ordentlig. Rutetabellene justeres jevnlig, så hent gjeldende versjon hos Global.
Hvem passer Bahía Feliz for?
Stedet passer for windsurfere og kiteseilere som vil bo på spotten. Det passer for par og eldre som vil ha ro, korte avstander innenfor et lite anlegg og en enkel vei til og fra flyplassen. Og det passer godt for dem som har vært her før — halve poenget er at ingenting endrer seg.
Det passer dårlig hvis du vil ha en strand med stille vann, hvis du er avhengig av å ha butikker og restauranter rundt hjørnet, eller hvis du reiser med tenåringer som skal ha noe å gjøre om kvelden. Det passer også dårlig hvis vind irriterer deg, og det er verdt å si rett ut: her blåser det ofte, og det er ikke en dårlig dag når det gjør det. Det er stedets normaltilstand.