Fra kanten ved Mirador de La Cumbrecita ser du rett ned i en skål det tar en hel dag å gå gjennom. Nasjonalparken Caldera de Taburiente dekker 4 690 hektar midt på La Palma, og høydeforskjellen inne i parken er nesten to kilometer: 2 426 meter på Roque de los Muchachos øverst, 445 meter i Barranco del Almendro Amargo nederst. Det er de tallene parkforvaltningen selv oppgir, og de forklarer hvorfor bildene aldri blir helt riktige. Skalaen finnes ikke i norsk natur.
Parken ble opprettet 30. oktober 1954 og omklassifisert 25. mars 1981. Den er også biosfærereservat under UNESCO fra 2002 og Starlight-destinasjon fra 2012. Nasjonalparken beskriver selv kjelen som en naturlig skål på seks og en halv kilometer i diameter, åpnet midt på øya. Navnet «caldera» er likevel misvisende, for dette er ikke en vulkansk kjele i vanlig forstand — den er formet av erosjon og av et enormt skred i geologisk fortid, og det spanske ordet fikk sin vitenskapelige betydning nettopp her.
Tre måter å oppleve parken på
Det finnes i praksis tre helt ulike besøk, og de krever ulikt av deg.
Det første er utsiktspunktene. Du kjører opp, ser ned i kalderaen, går kanskje en kort runde og drar igjen. Det tar en formiddag, og det er dette de fleste gjør.
Det andre er en dagstur ned i selve bunnen — inn gjennom Los Brecitos, forbi teltplassen, ut gjennom Barranco de las Angustias. Det er den klassiske turen, og den er lang.
Det tredje er overnatting i teltleiren inne i kalderaen. Det krever tillatelse på forhånd og at du bærer alt selv.
La Cumbrecita: må du bestille parkeringsplass?
Ja, i praksis må du det. Parkeringen ved Mirador de La Cumbrecita er liten, og nasjonalparken regulerer biladkomsten med forhåndsreservasjon. Rundt fire kilometer før utsiktspunktet, i Riachuelo-området, står det en bom med kontroll. Har du ikke reservasjon, kommer du ikke forbi.
Reguleringen gjelder mellom 08.30 og 16.00, og kan utvides til 18.00 i perioder med stort trykk. Etter klokka 18.00 er adkomsten fri. Reservasjonen er gratis og kan gjøres inntil en måned i forveien, og også samme dag hvis det er ledige plasser. Parkforvaltningen presiserer at den kan stenge adkomsten av sikkerhetsgrunner, og at reservasjoner for den dagen da blir annullert. Rutinen er beskrevet på nasjonalparkens side om adkomst til de viktigste punktene, som også er stedet å sjekke før du drar.
Veien går fra hovedveien LP-3 forbi besøkssenteret i El Paso og videre på LP-302. Fra La Cumbrecita går Circuito de los Miradores, en rundtur på tre kilometer med lav vanskelighetsgrad som parken oppgir til halvannen time. Den gir tre ulike utsiktspunkt uten at du må ned i noe som helst.
Besøkssenteret i El Paso
Informasjonssenteret ligger i Carretera General de Padrón 47 i El Paso, ved kilometer 23,9 på LP-2 mellom Santa Cruz de La Palma og Los Llanos de Aridane. Det er åpent alle dager i året. Fra 1. november til 21. februar er tiden 09.00–16.45, fra 22. februar til 31. oktober 09.00–18.00. Julaften, første juledag, nyttårsaften og nyttårsdag er stengt, og på «Los Indianos»-mandagen i karnevalet stenger senteret klokka 15.00. Bussrute 300 mellom Santa Cruz de La Palma og Los Llanos stopper ved senteret.
Her får du kart, oppdatert status på stinettet og en utstilling om geologien. Det er også her du bør spørre om noe er stengt. Parken har full anledning til å stenge stier ved ras, uvær eller brannfare, og gjør det.
Turen gjennom bunnen: Los Brecitos til Las Angustias
Denne turen går én vei, nedover og utover, og logistikken er hele poenget. Du kjører fra Los Llanos de Aridane mot Los Barros og videre til parkeringen i Barranco de las Angustias. Der setter du bilen igjen. Opp til utsiktspunktet Los Brecitos kommer du ikke i egen bil — den siste strekningen er en grusvei på rundt 13 kilometer, og den kjøres av private drosjer som står på selve parkeringen. Nasjonalparken oppgir at drosjetjenesten går fra 08.30 til 13.30 om sommeren og fra 09.00 til 12.00 om vinteren.
Fra Los Brecitos går stien ned til teltplassen: 5,6 kilometer, to timer, middels vanskelighetsgrad. Derfra og ut gjennom Barranco de las Angustias er det 7,5 kilometer og fire timer, og den delen er klassifisert som krevende. Underveis ligger en avstikker på 500 meter til Cascada de Colores, fossen der jernrikt vann har farget berget rustrødt og oransje. Regner du med pauser, blir dette en dag på seks til sju timer i terreng med løs stein og flere elvekryssinger.
| Etappe | Lengde | Parkens tidsanslag | Grad |
|---|---|---|---|
| Los Brecitos – teltplassen | 5,6 km | 2 t (én vei) | Middels |
| Teltplassen – Barranco de las Angustias | 7,5 km | 4 t (én vei) | Høy |
| Avstikker til Cascada de Colores | 500 m | 30 min (t/r) | Lav |
| Circuito de los Miradores (fra La Cumbrecita) | 3 km | 1 t 30 min | Lav |
| Espigón del Roque de los Muchachos | 0,6 km | 1 t | Lav |
Tallene er nasjonalparkens egne, hentet fra oversikten over stinettet. De forutsetter jevn gange uten lange stopp.
Kan du overnatte inne i kalderaen?
Du kan overnatte tre steder, og bare tre. Teltplassen Zona de Acampada de Taburiente ligger mellom klippeformasjonene Roque Salvaje og La Brevera Macha, ved elveleiet som kalles Playa de Taburiente. Plassen tar maksimalt 100 personer, og tillatelse gis gjennom nettbestilling: inntil to netter i sommersesongen og inntil seks netter om vinteren. Det finnes bord, benker og et lite servicebygg med dusj, toaletter og førstehjelpsutstyr. Det finnes ingen hytte, ingen kiosk og ingen mulighet for å gjøre opp ild. Alt du skal bruke, bærer du inn selv.
Videre finnes fjellhytten Refugio de La Punta de los Roques oppe på kraterkanten, med 20 køyeplasser. Den er åpen og gratis, men har verken drikkevann eller toalett. Det tredje alternativet, leirskolen El Riachuelo, er forbeholdt organiserte grupper med eget aktivitetsprogram.
Utenfor disse tre stedene er overnatting forbudt. Det samme gjelder bål, droner, paragliding og hunder — dyr slipper ikke inn i parken i det hele tatt. Sykkel er tillatt på grusveiene mellom Riachuelo og La Cumbrecita, på Lomo de las Chozas og på Pista de Ferrer, men aldri på stiene.
Når på året bør du dra?
Parken er åpen hele året, men de to halvårene gir ulike turer. Fra sen vår til tidlig høst er stien gjennom bunnen tørrere og drosjene til Los Brecitos går lenger utover dagen, mens luften i barrancoen kan bli tung og varm midt på dagen. Om vinteren er lyset bedre og luften klarere, men snø på kraterkanten stenger veien opp mot toppen med jevne mellomrom, og kraftig regn kan gjøre elvekryssingene i Barranco de las Angustias uframkommelige.
Vulkanutbruddet på La Palma i 2021 skjedde i Cumbre Vieja, sør på øya, og berørte ikke nasjonalparken. Det påvirket derimot veinettet og bosettingen på vestsiden, og det er verdt å lese om status i Puerto Naos før du legger opp en rundtur som skal innom kysten.
Hva bør du ha på deg?
Parkens egne anbefalinger er tydeligere enn de fleste turister venter. På de høyeste toppene over 2 000 meter, med nordvendt eksponering, kan temperaturen mellom høst og vår komme ned mot minus fem grader, med tåke og snøbyger. Da kan selv bilkjøring bli farlig, fordi det snør eller danner seg isslag. Nede i bunnen av kalderaen kan det samme døgnet være behagelig varmt.
Praktisk betyr det lag på lag, tursko eller fjellstøvler, lue, solkrem og leppepomade. Parken ber deg også om å gå sammen med noen, holde deg på merkede stier og si fra til personalet hvis du legger ut på en lang og lite trafikkert rute. Nødnummeret er 112, som ellers i Spania.
La Palma er en øy med få direkteforbindelser fra Norge, så de fleste kommer via Tenerife eller Gran Canaria — se oversikten over ferger mellom øyene hvis du planlegger å ta med leiebil. Skal du gå mer enn denne ene turen, er de øvrige rutene på øya samlet i artikkelen om vandring på La Palma. Og skal du opp på kanten uansett, ligger Roque de los Muchachos og observatoriet der oppe — samme fjell, helt annen opplevelse.