For norske besøkende har dette stedet en ekstra dimensjon. Det var Thor Heyerdahl som løftet seks steinhauger i Güímar inn i internasjonal arkeologidebatt, det var han som fikk parken bygget, og det var norsk kapital — rederen Fred. Olsen — som betalte for det. Audioguidene i parken finnes på norsk. Det er ingen tilfeldighet.
Spørsmålet du sannsynligvis kom hit for å få svar på, er om det er pyramider. Forskningen sier i dag stort sett nei. Men begrunnelsen for det nei-et er mer interessant enn selve svaret, og den gjør ikke stedet mindre verdt et besøk.
Hva står det egentlig i Güímar?
Seks trappeformede steinkonstruksjoner i bydelen Chacona, i kommunen Güímar på østsiden av Tenerife, rundt 26 kilometer fra Santa Cruz. Lokalt het de Majanos de Chacona lenge før noen kalte dem pyramider — majano er det spanske ordet for en steinrøys ryddet ut av en åker.
De ligger i dag inne i et etnografisk park- og botanisk hageanlegg som parken selv oppgir til over 64 000 kvadratmeter, med museum, utstillinger, hager og turstier. Bygningene er trappet i nivåer, med bearbeidede hjørnestein og en trapp opp den ene siden.
Hva sier forskningen?
Hovedsynet blant arkeologer er at konstruksjonene er landbruksrelaterte steinrøyser, sannsynligvis fra 1800-tallet.
Bakgrunnen er kochenille. På 1800-tallet ble Kanariøyene et sentrum for produksjon av det røde fargestoffet karmin, utvunnet av skjoldlusen som lever på fikenkaktus. Det var svært lønnsomt, og det gjorde at jord som tidligere var ubrukelig — steinete lavamark — ble ryddet og tatt i bruk. Steinene man plukket ut, ble stablet. Slike stabler finnes fortsatt over hele øygruppen.
To dokumenter veier tungt i dateringen. Et notarialdokument fra kjøpet av eiendommen i 1854 nevner ikke pyramidene. Et skiftedokument fra 1881 gjør det, for første gang. Utgravningene som ble gjort på 1990-tallet av arkeologene Maria Cruz Jiménez Gómez og Juan Francisco Navarro Mederos ved Universidad de La Laguna ga ikke belegg for at guanchene bygget dem; funnene tilsa en alder på ikke mer enn rundt 200 år.
Det er også verdt å si det tydelig: teorien om førkolumbiske sjøreiser mellom Middelhavet og Amerika, som Heyerdahl bygget mye av tolkningen sin på, avvises av så godt som alle historikere i dag.
Men hva med solstillingene?
Her blir det mer interessant, og her har kritikerne mindre å slå i bordet med.
I 1991 påviste forskerne Juan Antonio Belmonte, César Esteban og Antonio Aparicio ved Instituto de Astrofísica de Canarias at hovedanlegget er astronomisk orientert. Det peker mot solnedgangen ved sommersolverv i den ene retningen og soloppgangen ved vintersolverv i den andre. De beskrev også et fenomen de kalte «dobbel solnedgang» ved sommersolverv: solen forsvinner bak en fremspringende kant av Pedro Gil-kalderaen, kommer til syne igjen et øyeblikk, og går så ned for godt i bunnen av kalderaen.
Det er et reelt, målbart fenomen, og parken markedsfører det i dag som en egen opplevelse. Men — og dette er poenget de samme forskerne selv understreker — en solstillingsorientering sier ingenting om når noe ble bygget. Den kan like gjerne stamme fra 1800-tallet som fra oldtiden.
Aparicio og Esteban har senere lagt fram en hypotese om at frimureriet kan ha påvirket orienteringene: symbolikken rundt solverv står sentralt i frimureriet, institusjonen sto sterkt på Kanariøyene i siste tredjedel av 1800-tallet, og eieren av eiendommen fra 1854, Antonio Díaz Flores, var frimurer. Merk at denne hypotesen ikke endrer dateringen — den forklarer bare hvorfor noen som ryddet stein også kan ha brydd seg om hvor solen gikk ned.
Er det da bortkastet å dra dit?
Nei, men du bør vite hva du kjøper billett til.
Du kjøper ikke en arkeologisk severdighet fra guanchetiden. Du kjøper et velholdt uteanlegg med botanisk hage, turstier, utstillinger om Heyerdahls ekspedisjoner, en fullskala kopi av papyrusbåten Ra II, og seks store steinkonstruksjoner som ser ganske imponerende ut uansett hvem som stablet dem.
Det er også et stykke norsk historie. Heyerdahl hadde bolig i Güímar de siste årene av livet, og parken har egne utstillinger om ham og ekspedisjonene hans. For mange norske besøkende er dette den mest håndfaste forbindelsen mellom hjemlandet og øya som finnes — og parken behandler ham med respekt, ikke med ironi.
Parken legger heller ikke skjul på diskusjonen. Den har en egen presentasjon av Thor Heyerdahl og arbeidet hans, og formidler teoriene hans som teorier. Ved siden av det ligger en fugleløype, en sansesti, en utstilling om plast i havet og en avdeling om kulturer verden over. Det er mer museum enn utgravning, og det er en ærlig innpakning.
Den ærligste anbefalingen er denne: dra dit hvis du er interessert i Heyerdahl, i botanikk eller i en rolig formiddag ute. Ikke dra dit hvis du forventer Egypt.
Praktisk: åpningstider, pris og transport
Parken opplyser på sin egen besøksside at den er åpen alle dager fra 10.00 til 18.00, unntatt 1. januar og 25. desember. Det ble kontrollert i september 2026.
Billettene er delt i flere nivåer, og prisene endres. I september 2026 sto den fullstendige billetten med audioguide på syv språk oppgitt til 26,00 €, og et nytt familieverksted til 18,00 €. Det finnes også enklere billetter og egne satser for folk bosatt på Kanariøyene. Sjekk parkens egen billettløsning før du drar, og ikke stol på priser du finner andre steder.
Parken oppgir at forhåndsreservasjon ikke er nødvendig for vanlig besøk, men anbefales for omvisning og for større grupper. Audioguidene finnes på spansk, engelsk, tysk, italiensk, fransk, norsk og russisk.
Adressen er Calle Chacona s/n, 38500 Güímar. Kjører du, tar du avkjøring 22 fra motorveien TF-1, og det er parkering både ved hovedinngangen og i nordenden av anlegget. Med buss oppgir parken linje 120 eller 128 direkte fra Santa Cruz; kommer du sørfra, tar du linje 111 til Güímar og deretter 120 inn til sentrum. Hvordan TITSA-systemet henger sammen står i bussguiden for Kanariøyene.
Hvor lang tid, og hva bør du ha på deg?
Parken anbefaler minst én time for den enkleste runden og minst to timer for den utvidede. Med audioguide oppgir de minimum 2,5 timer.
Det er et friluftsmuseum. Ta med komfortable sko, solkrem og caps, sier parken selv — og det er godt råd, for det er lite skygge mellom konstruksjonene. Anlegget er tilrettelagt for bevegelseshemmede, og hunder er velkomne, maks én per voksen.
Hva ellers i området?
Güímar-dalen ligger på østsiden, godt utenfor charterstrøkene, og det er en del av poenget. Lenger nord langs kysten ligger Candelaria, som er Kanariøyenes viktigste valfartssted og har de ni guanchekongene i bronse langs havnepromenaden. Basílica de Candelaria koster ingenting å gå inn i, og de to stedene sammen gir en dag som handler om øyas historie snarere enn strandliv.
Vil du ha bakgrunnen om folket som faktisk bodde her før erobringen, står den i artikkelen om guanchefolket. Güímar var før den spanske erobringen på slutten av 1400-tallet sete for en av menceyene, kongene som styrte hvert sitt rike på Tenerife.