Kanariøyene.net

Hvem var Guanchefolket? Opprinnelse og ankomst

La oss starte med et fascinerende mysterium: hvordan kom Guanchene til Kanariøyene? Disse berberne fra Nord-Afrika – mest sannsynlig fra dagens Marokko – ankom øyene en gang mellom 500 f.Kr. og 100 e.Kr., selv om noen arkeologiske funn antyder at de kan ha kommet så tidlig som 1000 f.Kr. Det mest forbløffende er at disse tidlige kolonistene måtte krysse minst 100 kilometer åpent Atlanterhav for å nå øyene – en imponerende sjøfartsbragd for sin tid!

DNA-analyser av arkeologiske funn fra Kanariøyene har bekreftet Guanchefolkets berberske opprinnelse, og forskning viser at dagens kanariere fortsatt bærer gjennomsnittlig 20-30% av Guanche-DNA. Dette gjør det moderne kanarisamfunnet til en levende forbindelse til denne gamle kulturen. Det mest fascinerende aspektet ved Guanchenes historie er kanskje at de, etter å ha slått seg ned på øyene, ser ut til å ha mistet sjøfartsteknologien. De ble isolert i nesten 2000 år – hver øy utviklet sin egen distinkte variant av Guanche-kulturen, med unike tradisjoner, religiøse praksiser og til og med dialekter.

Guanchefolkets samfunn og dagligliv

Når turister i dag utforsker Kanariøyenes frodige daler og dramatiske fjellsider, går de bokstavelig talt i fotsporene til Guanchefolket. Disse tidlige innbyggerne skapte et bemerkelsesverdig godt tilpasset samfunn basert på både jordbruk og dyrehold. De dyrket bygg og hvete i de fruktbare dalene, og deres kosthold ble supplert med geiter, sauer og til og med gris – dyr som de brakte med seg fra fastlandet.

På hver øy ble samfunnet ledet av en "mencey" eller høvding, og øyene var ofte delt inn i mindre territorier eller "guanartematos", hver med sin egen leder. Samfunnet var hierarkisk, med et adelskap kalt "achimencey" og en prestestand som administrerte de religiøse ritualene. De hadde et animistisk verdenssyn der naturfenomener som solen, månen og stjernene ble tilbedt. På Tenerife var "Achaman" himmelguden, mens "Magec" representerte solen. Deres dype respekt for naturen gjenspeiles i de mange hellige stedene – kjent som "almogarenes" – som fortsatt kan besøkes i dag.

En fascinerende detalj fra Kanariøyenes historie er Guanchenes boforhold. Til tross for deres relativt avanserte samfunn, bodde de hovedsakelig i naturlige huler eller enkle steinhytter. De kledd seg i skinn fra geitene sine, nøye bearbeidet og sydd sammen med seneplanter. Kvinnene bar ofte skjørt laget av palmefibrer, og de hadde et overraskende mangfold av smykker laget av skjell, bein og til og med keramikk. Guanchene var mestere i å lage keramikk uten dreieskive – en teknikk kjent som "chorizo-teknikken" der leire rulles til lange pølser og stables for å forme kar.

Arkeologiske skatter: De viktigste funnene fra Guanchefolkets tid

De arkeologiske funnene på Kanariøyene utgjør et fascinerende puslespill som bit for bit avdekker Guanchefolkets dagligliv og kulturelle praksiser. Hvert funn forteller sin egen historie – fra de berømte mumiene på Tenerife til de mystiske helleristningene på La Palma. La oss dykke ned i noen av de mest betydningsfulle oppdagelsene som arkeologer har gjort på øyene.

Hulene: Guanchenes hjem og helligdommer

En av de mest imponerende aspektene ved Kanariøyenes historie er Guanchenes bruk av huler. I Cueva de Belmaco på La Palma finner vi et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene på Guanchenes hulemalerier, datert til rundt 800 e.Kr. Disse geometriske mønstrene og symbolene – kjent som "petroglifos" – antas å ha astronomiske og religiøse betydninger. Hulen fungerte sannsynligvis som et astronomisk observatorium, hvor prestene studerte stjernene for å forutsi årstidene og planlegge jordbruksaktiviteter.

På Gran Canaria har arkeologer gjort omfattende utgravninger i Cueva Pintada (Den malte hulen) i Gáldar. Dette komplekset, oppdaget i 1873, viser sofistikerte geometriske mønstre i rødt, sort og hvitt. Mønstrene har slående likheter med berberdesign fra Nord-Afrika, og styrker teorien om Guanchenes opprinnelse. I dag kan besøkende oppleve dette unike aspektet av Guanchefolkets kultur ved Cueva Pintada Museum og Arkeologisk Park.

Mumiene: Guanchenes fascinerende gravskikker

Kanskje det mest berømte aspektet ved Guanchefolkets kultur er deres mumifiseringsteknikker, spesielt på Tenerife. Disse mumiene, kjent som "xaxos", viser en forbløffende avansert forståelse av konserveringsteknikker. Prosessen involverte først å rense kroppen med en blanding av aromatiske planter og mineraler. Deretter ble kroppene tørket, smurt inn med geitesmør og plantesaft, og til slutt pakket inn i geiteskinn som var sydd sammen med sener.

I 1933 gjorde arkeologer et sensasjonelt funn i Barranco de Herques på Tenerife – en perfekt bevart Guanche-mumie, nå utstilt på Museum of Nature and Man i Santa Cruz. Analysene av denne mumien avslørte detaljer om kosthold, sykdommer og til og med sosial status. Det er fascinerende å merke seg at disse mumifiseringsteknikkene har slående likheter med praksiser fra det gamle Egypt, selv om det ikke er noen direkte forbindelse mellom kulturene – et bemerkelsesverdig eksempel på konvergent kulturell utvikling.

Gjenstander: Hverdagslivet til Guanchefolket

De arkeologiske funnene fra Kanariøyene inkluderer et rikt utvalg av gjenstander som gir oss innsikt i Guanchenes dagligliv. Keramikk er spesielt godt representert, med distinkte stiler på hver øy – fra de elegante røde og svarte karene på Gran Canaria til de mer robuste, ufargede beholderne på Tenerife. Disse ble laget for hånd uten dreieskive, noe som gjør deres symmetri og estetiske kvalitet enda mer imponerende.

Verktøy og våpen laget av vulkansk stein, spesielt obsidian, er vanlige funn. I Cueva del Tendal på La Palma har arkeologer avdekket et rikt utvalg av steinalderverktøy – fra fiskekroker til kniver og økser. Disse gjenstandene viser Guanchenes tilpasningsevne i et miljø uten metaller. De var også dyktige i å bearbeide skinn og lage tekstiler av palmefibrer, noe som bekreftes av funn av nåler laget av bein og vesker laget av flettet fiber.

Et av de mest fascinererende funnene er "pintaderas" – små stempler laget av leire med komplekse geometriske mønstre. Disse ble trolig brukt til kroppsmaling under seremonier eller festivaler, eller til å merke brød eller keramikk. Hvert design var unikt, og noen forskere spekulerer i at de fungerte som en slags identitetsmarkør for familier eller klaner.

Oppsummering av viktige arkeologiske funn

Her er en oversikt over noen av de mest betydningsfulle arkeologiske funnene relatert til Guanchefolket på Kanariøyene:

• Cueva Pintada (Gran Canaria) – Omfattende hulemalerier med geometriske mønstre som viser berbersk innflytelse, datert til rundt 500-800 e.Kr.
• Roque Bentayga (Gran Canaria) – Hellig fjell med huler, helleristninger og offerplasser, et viktig religiøst senter.
• Mumiene fra Necropolis of Guayadeque – En av de største gravplassene, med over 60 mumier og gravgods.
• Cueva de Belmaco (La Palma) – Hulemalerier og petroglyfer med astronomiske betydninger.
• Los Ídolos de Tara (Gran Canaria) – Små skulpturer som representerer fruktbarhetssymboler, datert til rundt 500 e.Kr.
• Mumiene fra Barranco de Herques (Tenerife) – Eksepsjonelt godt bevarte mumier som avslører avanserte konserveringsteknikker.
• Cueva del Tendal (La Palma) – Rike funn av verktøy, keramikk og organisk materiale, gir innsikt i dagliglivet.
• Pintaderas – Stempler med unike mønstre funnet på alle øyene, mest tallrike på Gran Canaria.
• La Fortaleza (Gran Canaria) – Befestet bosetting som viser Guanchenes arkitektoniske ferdigheter.
• Pyramidene i Güímar (Tenerife) – Omstridte trappekonstruksjoner som noen forskere knytter til Guanche-ritualer.

Oversikt over viktige dateringer og funn