Ni bronsestatuer står på rekke mot havet, hver med spyd eller stav, med ryggen til bølgene og ansiktet mot kirken. Det er guanchekongene, menceyene, satt opp i 1993 av billedhuggeren José Abad fra La Laguna. Bak dem åpner Plaza de la Patrona de Canarias seg, og innerst ligger basilikaen for Kanariøyenes skytshelgen.
Det er en av de merkeligste plassene på øyene: en katolsk valfartskirke med en æresvakt av hedenske konger utenfor. Den motsetningen er ikke en tabbe. Den er selve historien.
Hvorfor står kirken akkurat her?
Etter en legende fra 1300-tallet, altså før erobringen. To guanchegjetere som gikk med dyrene sine ved Playa de Chimisay, fant en treskulptur av en kvinne med et barn på høyre arm og et grønt lys — candela — i venstre. Det var lyset som ga henne navnet.
Figuren ble tatt inn i guanchesamfunnet før spanjolene kom, og ble tilbedt som en guddom under navnet Chaxiraxi. Fra menceyens hule ble den flyttet til Cueva de Achbinico. Der ble den bevart helt til 1826, da et voldsomt uvær skylte figuren ut i havet. Den ble aldri funnet. Året etter fikk billedhuggeren Fernando Estévez del Sacramento i oppdrag å skjære den figuren som står i kirken i dag.
Kommunen Candelaria formidler denne historien selv, og den forteller den som legende — ikke som dokumentert hendelsesforløp. Det skillet er verdt å holde fast ved når du står inne i kirken.
Hva slags bygg er basilikaen?
Yngre enn de fleste tror. Den nåværende kirken sto ferdig 1. februar 1959.
Den første kirken på stedet ble innviet i 1672 og brant ned i 1789. Etter flere mislykkede forsøk på gjenoppbygging ble det nye helligdommen reist på initiativ fra biskop Domingo Pérez Cáceres, med den kanariske arkitekten Enrique Marrero Regalado som ansvarlig. Resultatet er det kommunen selv kaller nykanarisk stil — en eklektisk blanding av byggeskikkene som har vært på øyene, fra gotikk og framover. Bygget er fredet som Bien de Interés Cultural, og pave Benedikt XVI hevet det til basilica minor i 2011.
Innvendig rommer den rundt 5 000 mennesker. Hovedskipets kapiteler er doriske, og fargene i takkonstruksjonen spiller på fargene i jomfruens tradisjonelle drakt. Over høyalteret henger et stort veggmaleri av José Aguiar, i en ekspresjonistisk stil som ikke ligner det du forventer i en spansk kirke.
Jomfrufiguren står på en tretrone med forgylte planteornamenter, med engler på hver side og en halvmåne under føttene — et bilde hentet fra Johannes' åpenbaring, om kvinnen kledd i solen med månen under føttene.
Åpningstider, messer og pris
Inngangen er gratis. Kommunen Candelaria oppgir følgende på sin egen side om basilikaen, kontrollert i september 2026:
| Mandag | Tirsdag–søndag | |
|---|---|---|
| Åpent for besøk | 15.00–19.30 | 07.30–19.30 |
| Camarín de la Virgen | 15.00–19.00 | 09.00–19.00 |
Messene går klokken 8.00 og 18.00 på hverdager, lørdager og helligdagsaftener, og klokken 8.00, 10.00, 12.00 og 18.00 på søndager og påbudte helligdager. Camarín — det lille rommet bak alteret der du kommer nær figuren — er stengt under gudstjenester.
Adressen er Plaza de la Patrona s/n, 38503 Candelaria, og telefonnummeret 922 500 100. Tider i kirker endres, særlig rundt høytider. Ring hvis besøket er viktig for deg.
Hvordan unngår du folkemengden?
To datoer skal du styre unna hvis du vil se kirken i ro: 2. februar og særlig 15. august. Mer om hva som skjer da lenger ned.
Ellers er formiddagen midt i uken det roligste. Kommer du tidlig på morgenen tirsdag til søndag, er kirken åpen fra 07.30, og da er du der før turbussene. Søndag formiddag er messetid, og da bør du enten delta eller komme tilbake senere.
Vanlig folkeskikk gjelder: dette er en kirke i bruk, ikke et museum. Dekk skuldre, la kameraet være under gudstjeneste, og la være å gå fram i midtgangen når det pågår noe.
Hva skjer 15. august?
Det er dagen da hele Tenerife kommer hit. Jomfruen av Candelaria er skytshelgen for hele Kanariøyene, ikke bare for Tenerife, og valfarten til basilikaen er den største religiøse begivenheten på øygruppen.
Folk går. Ikke i buss, men til fots, ofte hele natten, langs veier og gamle stier fra kommunene rundt. Plassen foran kirken fylles, det arrangeres prosesjon, og legenden om funnet framstilles i tradisjonelle former med guancher og gjetere. Messene går på løpende bånd.
Skal du oppleve dette, må du planlegge for det: overnatting i nærheten, avstengte veier, og en by som er full. Skal du bare se en kirke, velg en annen dag. Det samme gjelder 2. februar, som er selve festdagen for Candelaria i kirkeåret og markeres med prosesjon.
Det er verdt å si at dette ikke er et arrangement laget for turister. Du er velkommen, men du er gjest i noe som betyr mye for folk. Oppfør deg deretter.
Hva mer er det i Candelaria?
Mer enn du tror, og lite av det er turistmaskin. Byen ligger på østkysten, rundt tjue kilometer sør for Santa Cruz, og den lever av seg selv snarere enn av besøkende.
Cueva de Achbinico, også kalt San Blas-hulen, ligger like ved plassen. Det er der figuren ble oppbevart i guanchetiden, og den regnes som et av de eldste kristne kultstedene på Kanariøyene. Havnepromenaden med menceyene er kort og fin å gå. Sanden her er svart og vulkansk, ikke den importerte gyllne sanden fra sørkysten, og kysten ligger åpent mot Atlanterhavet — sjekk flagget før du går uti.
Hvordan byen fungerer som stopp eller base, står i artikkelen om Candelaria.
Er det verdt turen fra sørkysten?
Kommer du fra Los Cristianos eller Costa Adeje, tar det rundt en time hver vei. Basilikaen alene forsvarer ikke turen — men Candelaria kombinert med noe annet gjør det.
Den naturlige kombinasjonen ligger noen minutter sørover: pyramidene i Güímar, som er Thor Heyerdahls prosjekt og et helt annet blikk på øyas fortid. En dag med basilikaen om formiddagen og Güímar etter lunsj gir deg både den katolske og den førkoloniale historien, og du får sett en side av Tenerife som charterturistene sjelden kommer til.
Vil du forstå hvem menceyene utenfor kirken faktisk var, er bakgrunnen samlet i artikkelen om guanchefolket. Og skal du planlegge rundt festdagene på øyene — som er flere og større enn de fleste nordmenn regner med — står oversikten i artikkelen om helligdager og fiestaer.
To detaljer de fleste går forbi
Ved hovedinngangen henger to malerier av Manuel Martín González fra Guía de Isora, som viser stedene der figuren skal ha blitt funnet. De er lette å overse fordi du ser dem i ryggen når du går inn.
Og inne i kirken finnes to kanariske skikkelser malt inn av José Aguiar: José de Anchieta, jesuittmisjonæren som virket i Brasil, over døren til camarínet, og Santo Hermano Pedro, franciskaneren som ble helligkåret i Guatemala i 2002, over inngangen til sakristiet. Begge er kanarier som ble store andre steder i verden — noe som sier en del om hva slags sted øygruppen har vært.