Du går langs promenaden i Puerto Rico, og noen rekker deg et skrapelodd. Du vinner. Premien hentes på et anlegg oppe i bakken, og turen dit er gratis. Det tar halvannen time, sier de.
Timeshare har stått sterkt på Kanariøyene i flere tiår, og det er ingen tilfeldighet at akkurat dette skjer akkurat her. Modellen er lovlig og regulert, og noen har hatt glede av den i tretti år. Men Forbruker Europa har en egen veiledning om timeshare og ferieklubber med uvanlig direkte advarsler, og reglene er ikke intuitive. Denne artikkelen forklarer hva loven sier. Den gir ikke råd om din avtale — det skal en advokat gjøre.
Hva er timeshare, juridisk sett?
Du kjøper en bruksrett: retten til å disponere en bestemt eller flytende uke i et bestemt anlegg, år etter år, i et avtalt antall år. Du kjøper ikke leiligheten, og du blir ikke medeier i bygget.
Lovgiveren har vært så bekymret for denne misforståelsen at den forbød selve ordet. Den gamle loven, Ley 42/1998, slo i artikkel 1.4 fast at bruksretten verken kan knyttes til en ideell andel av eiendommen, kalles multipropiedad, eller gis noe annet navn som inneholder ordet «eiendom». Ser du markedsføring som kaller dette et boligkjøp, er det i seg selv et varsel.
Dagens lov er Ley 4/2012. Etter artikkel 24 skal ordningen vare mer enn ett år og høyst femti år, regnet fra tinglysingen. Når perioden utløper, har du ikke krav på noen kompensasjon. Det står svart på hvitt i lovteksten.
I tillegg til kjøpesummen kommer en årlig avgift til driftsselskapet. Etter artikkel 30 skal kontrakten oppgi dette beløpet og hvordan det oppjusteres — som hovedregel etter konsumprisindeksen fra det spanske statistikkbyrået. Avgiften løper hvert år uansett. Den løper det året du ikke reiser, det året du er syk, og det året anlegget står i stillas. Det er den delen folk undervurderer.
Angrerett: fjorten dager — og noen ganger mye lengre
Ley 4/2012 artikkel 12 gir deg fjorten kalenderdagers angrerett uten å måtte begrunne noe. Fristen løper fra kontraktsdagen, eller fra du fikk kontraktdokumentet hvis det kom senere. Angrer du, skal du ikke betale noe som helst — verken gebyr eller vederlag for noe som allerede måtte være levert.
To utvidelser er verdt å merke seg, fordi de er de som redder folk:
- Har selgeren ikke gitt deg det ferdig utfylte standardskjemaet for angrerett, som etter artikkel 11 skal ligge ved som et eget dokument, løper fristen først fra du får skjemaet — og utløper uansett først ett år og fjorten dager etter avtaleinngåelsen.
- Har du ikke fått den lovpålagte forhåndsinformasjonen, løper fristen fra du får den, og utløper uansett først tre måneder og fjorten dager etter avtaleinngåelsen.
Loven krever også at klausulene om angrerett og om forbudet mot forskuddsbetaling skal signeres særskilt av forbrukeren, og at selgeren etter artikkel 10 uttrykkelig skal opplyse om begge deler før avtalen inngås. Mangler de signaturene, mangler noe.
Det er forbudt å betale noe i angreperioden
Dette er den bestemmelsen flest nordmenn ikke kjenner, og den er kategorisk. Artikkel 13 i Ley 4/2012 forbyr forskuddsbetaling, sikkerhetsstillelse, reservasjon av penger på konto, uttrykkelig gjeldserkjennelse og enhver annen ytelse til fordel for selgeren eller en tredjepart før angrefristen er ute.
Konsekvensen står i samme artikkel: handlinger i strid med forbudet er ugyldige, og forbrukeren kan kreve det dobbelte av det som er betalt eller stilt som sikkerhet tilbake. Den samme dobbeltregelen fantes i den gamle loven fra 1998.
Det betyr at «bare et lite depositum for å holde av prisen til i morgen» ikke er en tjeneste. Det er et lovbrudd fra selgerens side. Forbruker Europa gir det samme rådet i klartekst: betal aldri noe på forskudd, og gjør alt skriftlig.
Salgsknepene, i den rekkefølgen de kommer
Mønsteret er gjenkjennelig fordi det er innøvd.
- Premien. Skrapeloddet, trekningen, «du er en av ti utvalgte». Alle vinner.
- De 90 minuttene. Presentasjonen som skal ta halvannen time og tar fire. Du er kjørt dit, og du kommer ikke tilbake før noen kjører deg.
- Prisen som bare gjelder i dag. Et tilbud som forsvinner hvis du vil tenke deg om, er ikke et tilbud. Det er en metode.
- Splittelsen. Selgeren snakker med den ene mens en annen tar den andre. Det er lettere å presse folk hver for seg.
- Finansieringen på stedet. Lånet ordnes mens du sitter der. Merk at Ley 4/2012 gjør tilknyttede avtaler virkningsløse dersom hovedavtalen faller bort — men det hjelper deg bare hvis du faktisk angrer i tide.
De samme knepene er beskrevet fra en annen vinkel i artiklene om hva du ikke bør gjøre på Kanariøyene og de typiske turistfellene.
Derfor kan gamle kontrakter være ugyldige
Mange norske avtaler på Kanariøyene ble inngått mellom 1999 og 2012, altså under Ley 42/1998. Den loven bestemte i artikkel 3 at ordningen skulle vare fra tre til femti år. Og artikkel 1.7 var enda skarpere: en avtale som utenfor lovens rammer etablerer en rett — reell eller personlig — til å bruke en eiendom i mer enn tre år i en bestemt eller bestembar periode hvert år, er nula de pleno derecho, ugyldig i seg selv, og kjøperen skal ha tilbake alt han har betalt, i tillegg til erstatning.
Det er dette grunnlaget spanske domstoler har brukt. Tribunal Supremo, Spanias høyesterett, har i en rekke avgjørelser siden 2015 kjent timeshare-kontrakter ugyldige når varigheten var evigvarende eller uklar, eller når objektet ikke var tilstrekkelig bestemt. Dagens lov stiller det samme kravet: etter artikkel 30 skal kontrakten identifisere eiendommen med matrikkelreferanse og angi nøyaktig hvilken uke eller hvilket reservasjonssystem retten gjelder. En kontrakt om «en uke et sted i anlegget» oppfyller ikke det.
Om språk er bildet mindre gunstig enn mange tror. Artikkel 11 gir rett til kontrakt på språket i det medlemslandet forbrukeren bor i eller er borger av — men bare når det er et offisielt EU-språk. Norsk er ikke det. I praksis får en nordmann kontrakten på engelsk eller spansk, og da er det din egen jobb å få den lest av noen som forstår spansk avtalerett før du signerer.
Kan du komme deg ut av en kontrakt?
Ikke ved å slutte å betale. Etter artikkel 32 i Ley 4/2012 kan eieren heve avtalen når du har latt være å betale driftsavgiften i minst ett år, men først etter et formelt påkrav med tretti dagers frist — og hevingen kan kombineres med en avtalt bot som spiser opp det du ellers skulle fått igjen for gjenstående tid. Uteblitt betaling er altså ingen ryddig utgang. Det er en vei inn i inkasso.
Videresalg er heller ingen enkel utvei. Forbruker Europa beskriver gjensalgsmarkedet som generelt dårlig, og skriver at det sjelden er realistisk å vente mer enn 40–50 prosent av det du opprinnelig betalte.
Den ordentlige veien er juridisk. Forbruker Europa er tydelig på at et hevingskrav må rettes mot selskapet du inngikk avtale med, og at det vil være nødvendig med advokatbistand i slike saker. Hvordan du finner advokat med spansk sivilrett og et språk du forstår, står i artikkelen om norsktalende advokat.
«Vi hjelper deg ut av timeshare» er et eget svindelmarked
Når du først står i registeret som eier, blir du ringt. Selskaper tar uoppfordret kontakt og forteller at de har en kjøper til uken din, eller at de kan få kontrakten kjent ugyldig — mot et forskudd, et gebyr eller en «skatt» som må betales først.
Forbruker Europa lister opp de samme røde flaggene hver gang: uoppfordret kontakt, påstand om at en kjøper allerede finnes, krav om depositum og aggressiv oppfølging. Om pengene skriver de rett ut at de anser det som lite sannsynlig at du får dem igjen.
Regelen er enkel nok til å huskes uten notat: du betaler aldri et forskudd til noen som ringte deg. En advokat du selv har oppsøkt er noe annet enn et firma som fant nummeret ditt.
Er det noen som faktisk har glede av timeshare?
Ja. Folk som reiser til samme sted samme uke hvert år, som liker forutsigbarheten, som kjenner naboene i anlegget og som har regnet på totalkostnaden over mange år, kan komme godt ut av det. Det finnes anlegg på Kanariøyene med gjester som har kommet tilbake i tiår, og det er ikke fordi de er lurt.
Poenget er at dette er et valg som skal tas hjemme, med kalkulator og med kontrakten lest på forhånd — ikke etter fire timer i et salgsmøte du kom til for å hente en premie. Skal du bo på et av de kjente timeshare-anleggene uten å kjøpe noe, går det helt fint; det gjennomgås for Anfis del i artikkelen om Anfi del Mar. Vurderer du i stedet å eie noe på øyene på ordentlig, er det en helt annen prosess — se kjøpe bolig på Kanariøyene. Og trenger du bare et sted å bo neste vinter, er når og hvor du bør booke det spørsmålet du egentlig stiller.
Denne artikkelen er generell informasjon om regelverket, ikke juridisk rådgivning i din sak. Se ansvarsfraskrivelsen.