Kanariøyene ligger i Spania og i EU, men står utenfor EUs moms- og tollområde. Det er ikke en teknikalitet for regnskapsførere. Det er grunnen til at en flaske rom koster mindre i Arguineguín enn i Alicante, at flyplassen i Las Palmas har taxfreebutikk på avganger til fastlandet, og at hjemreisen til Norge behandles som en tollpassering fra et land utenfor EU.
Ordningen har en historisk begrunnelse: øygruppen ligger drøyt to timers flytur fra Europa og alt må fraktes inn. Særordningen skal kompensere for det. Resultatet er et eget avgiftssystem, egne satser og et sett regler det lønner seg å kunne før du handler.
IGIC i stedet for moms
På fastlandet gjelder spansk moms, IVA, med en generell sats på 21 prosent. På Kanariøyene gjelder i stedet IGIC — Impuesto General Indirecto Canario — og den generelle satsen er 7 prosent (2026).
Det finnes flere satser: 0, 3, 5, 7, 9,5, 15 og 20 prosent, avhengig av varetype. Nullsatsen brukes blant annet på visse basisvarer, mens de høyeste satsene treffer varer myndighetene ikke ønsker å subsidiere. Satsene forvaltes av Agencia Tributaria Canaria og kan endres av det kanariske parlamentet, som også har gjort det flere ganger de siste årene.
Ved siden av IGIC finnes AIEM, en avgift på import og levering av enkelte varer som også produseres lokalt. Den merker du ikke som forbruker, men den er en av grunnene til at prisbildet ikke er så enkelt som «alt er 14 prosentpoeng billigere».
Hva blir faktisk billigere?
Lavere avgift slår ikke likt ut på alt, fordi fraktkostnaden trekker i motsatt retning.
Merkbart billigere enn i Norge: alkohol, tobakk, parfyme og kosmetikk. Det er her avgiftsforskjellen mot Norge er størst, siden det er de norske særavgiftene som gjør varene dyre hjemme, ikke merverdiavgiften.
Litt billigere enn på fastlands-Spania: elektronikk, klokker, solbriller og andre varer med høy verdi og lav vekt. Forskjellen er reell, men mindre enn markedsføringen i turistgatene antyder, og det er sjelden noen grunn til å kjøpe elektronikk av en butikk som roper etter deg på gaten.
Ikke nødvendigvis billigere: ferskvarer som må flys eller skipes inn, og importerte merkevarer i dagligvarebutikken. Hva en handlekurv faktisk koster, og hvilke kjeder som er rimeligst, står i artikkelen om matbutikker og matpriser. Et bredere bilde av kostnadsnivået finner du under prisnivået på Kanariøyene.
Tax free-ordningen de fleste ikke bruker
Fordi Kanariøyene er et eget avgiftsområde, finnes det en refusjonsordning for reisende — den samme typen ordning som turister fra land utenfor EU bruker på fastlandet, bare med IGIC i stedet for moms.
Grunnlaget står i Ley 20/1991, loven som opprettet IGIC. Vilkårene er at den reisende har fast bopel utenfor området avgiften gjelder for, at varene faktisk føres ut, at det ikke dreier seg om en kommersiell forsendelse, og at fritaket gjennomføres som en tilbakebetaling av avgiften. Loven åpner samtidig for at kanariske myndigheter fastsetter et minstebeløp for hva som refunderes.
I praksis brukes ordningen lite av nordmenn, av tre grunner. Butikken må delta i ordningen og utstede riktig dokumentasjon på kjøpstidspunktet. Beløpet du får igjen er 7 prosent, ikke 21, så gevinsten er begrenset på annet enn dyre enkeltkjøp. Og du må rekke prosedyren på flyplassen før avreise. Handler du en dyr klokke eller et kamera, er det verdt å spørre i butikken om de tilbyr devolución del IGIC før du betaler. Handler du solkrem og en flaske rom, er det ikke.
Loven har også et eget fritak for varer solgt i taxfreebutikkene i kanariske havner og flyplasser, til passasjerer som umiddelbart reiser ut av området. Det er derfor du finner taxfree også på avganger til Madrid.
Hva kan du ta med inn til Kanariøyene?
Denne veien tenker nordmenn sjelden på, men grensen finnes. Etter Ley 20/1991 er varer i reisendes personlige bagasje fritatt for avgift ved innførsel til Kanariøyene når importen ikke har kommersiell karakter, og samlet verdi ikke overstiger 430 euro per person. For reisende under femten år er grensen 150 euro. Overstiger verdien dette, gis fritaket bare opp til beløpsgrensen.
For alkohol og tobakk gjelder egne mengder som ikke regnes med i verdigrensen — blant annet 200 sigaretter eller 250 gram røyketobakk, én liter brennevin over 22 prosent, to liter svakere brennevin eller musserende vin, fire liter annen vin og seksten liter øl. Reisende under sytten år får ikke disse fritakene.
Kjøper du noe i Norge eller på fastlandet og tar det med til øyene, er det altså formelt en import. Det er også derfor spanjoler som handler på fastlandet må gjennom en egen prosedyre når de kommer hjem til Kanariøyene.
Hva kan du ta med hjem til Norge?
Her er det norske regler som gjelder, og de er de samme som etter et hvilket som helst utenlandsopphold. Tolletaten opplyser at verdigrensen er 6 000 kroner hvis du har vært borte i mer enn 24 timer, og 3 000 kroner ved kortere opphold. Alkohol og tobakk regnes ikke med i verdigrensen — de har egne kvoter:
| Varetype | Maksimum hvis du bare tar med denne typen |
|---|---|
| Brennevin over 22 og til og med 60 prosent | 1 liter |
| Vin og annen drikke over 4,7 og til og med 22 prosent | 3 liter |
| Øl og svakvin over 2,5 og til og med 4,7 prosent | 5 liter |
| Sigaretter eller annen tobakk | 100 stk eller 125 gram |
| Sigarettpapir og -hylser | 100 stk |
Bytteregelen er verdt å kunne: brennevinskvoten kan byttes i 1,5 liter vin eller øl, og vinkvoten kan byttes i øl liter for liter. Motsatt vei går det ikke — vin og øl kan ikke byttes i sterkere drikke, og tobakkskvoten kan ikke byttes i alkohol. Aldersgrensen er 18 år for øl, vin og tobakk, og 20 år for drikke over 22 prosent.
Enkelte varer er forbudt å ta med inn i Norge selv om de selges åpent i spanske butikker. Det gjelder blant annet nikotinsnus uten tobakk, oppvarmede tobakksprodukter, vannpipetobakk og e-sigaretter med nikotin uten legeerklæring. Handler du over verdigrensen, skal varene deklareres i rød sone, og for de fleste varer betaler du 25 prosent merverdiavgift. Blir du tatt i kontroll uten å ha deklarert, kan varene beslaglegges og saken vurderes som smugling.
Hva som er verdt å ta med hjem av lokale varer — og hva som bare veier — er behandlet under rom, likør og lokale drikker.
Får nordmenn større kvote fordi øyene ligger utenfor EU?
Nei. Dette er den seigeste misforståelsen om Kanariøyene og avgifter, og den dukker opp hver eneste vinter.
Norge står uansett utenfor EUs tollområde. Den norske kvoten din er derfor akkurat den samme enten du kommer fra Las Palmas, Alicante eller Stockholm. At Kanariøyene er utenfor EUs momsområde påvirker prisen du betaler i butikken der nede — ikke hvor mye du får ta med hjem.
Det som derimot er reelt, er at varene er billigere på øyene enn på fastlandet, og at flyplassene har taxfreesalg også på innenriksavganger. Vil du spare penger på en Kanariøyene-ferie, ligger de større pengene i overnatting, transport og måltidsvalg — det er samlet i artikkelen om budsjettferie på Kanariøyene.
Praktisk når du handler
Prisen i hyllen er alltid inklusive IGIC. Spansk forbrukerlovgivning krever at oppgitt pris er totalpris med alle skatter og avgifter, så det kommer ikke noe på toppen i kassen. Be om factura og ikke bare kassalapp hvis du kjøper noe dyrt — det er dokumentet du trenger både til garanti og til en eventuell refusjon.
Og som alltid i spansk terminal: velg euro, ikke norske kroner. Kursen på dynamisk valutaomregning spiser fort opp det du sparte på lav IGIC. Detaljene står under kort, kontanter og minibank.
Satser og kvoter endres. Tallene over er kontrollert mot Tolletaten og spansk lovgivning i september 2026 — sjekk gjeldende regler hos Tolletaten før du handler stort, og hos Agencia Tributaria Canaria for spanske satser.