Spørsmålet dukker opp i hver eneste Facebook-gruppe for nordmenn på Kanariøyene, som regel i september: «Må jeg hjem etter 90 dager?» Svaret er nei. 90/180-regelen er en reell regel, men den gjelder ikke norske statsborgere. Den gjelder borgere fra land utenfor EU og EØS — briter etter brexit, amerikanere, thailendere. Norge er med i både EØS og Schengen, og du har fri bevegelighet på samme vilkår som en tysker eller en spanjol.
Det interessante er at forvirringen går i feil retning. Mange tror de må reise hjem etter tre måneder, og gjør det. Færre vet at det finnes en plikt som faktisk slår inn etter tre måneder — ikke en plikt til å reise, men en plikt til å registrere seg. Det er den de fleste overvintrere overser.
Hvorfor gjelder ikke 90/180-regelen for deg?
90/180-regelen står i Schengen-regelverket og gjelder tredjelandsborgere: personer som ikke er borgere i et EU- eller EØS-land. For dem er grensen 90 dager i løpet av en rullerende 180-dagersperiode, og passet stemples ved inn- og utreise.
Norske statsborgere er ikke i den kategorien. Retten til å oppholde seg i Spania følger av EØS-avtalen, og den spanske gjennomføringen — kongelig dekret 240/2007 av 16. februar 2007 — sier det uttrykkelig i tittelen: dekretet gjelder borgere av EUs medlemsstater «eller av en annen stat som er part i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet». Det er Norge.
Det samme skillet går igjen i de nye grensesystemene. Da Norge tok i bruk EUs inn- og utreisesystem EES fra 12. oktober 2025, presiserte regjeringen at norske borgere ikke registreres i systemet, fordi det gjelder reisende fra land utenfor EU og EØS. Reisetillatelsen ETIAS gjelder heller ikke EU- og EØS-borgere. Hører du om disse ordningene i mediene, handler de altså ikke om deg.
Hva trenger du for å reise inn?
Ifølge Utenriksdepartementets reiseinformasjon for Spania kreves norsk pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett. Nødpass aksepteres også. Passet eller ID-kortet trenger ikke å være gyldig ut over den dagen du har planlagt å reise ut av Spania — det er en praktisk forskjell fra mange land utenfor Europa, der det ofte kreves tre eller seks måneders gyldighet i tillegg.
Vær oppmerksom på at bare det nasjonale ID-kortet med rød ledetekst gir reiserett. Kortet med grønn ledetekst er et rent legitimasjonskort og kan ikke brukes på reise. Flyselskapene håndhever dette selv, og det er ved innsjekk problemet oppstår, ikke ved grensen. Mer om dokumentene står i artikkelen om pass, ID og innreise.
De tre første månedene: ingen papirer
Skal du være i Spania i inntil tre måneder, skal du ikke registrere deg, ikke søke om noe og ikke melde fra til noen. Du reiser inn, du bor der, du reiser hjem. Det gjelder enten du bor på hotell i tre uker eller leier leilighet i Arguineguín i elleve uker.
Du bør likevel ha det europeiske helsetrygdkortet med deg. Det gir rett til nødvendig helsehjelp i det offentlige spanske helsevesenet på samme vilkår som spanske borgere, men det dekker ikke privat behandling, hjemtransport eller planlagt behandling. Reiseforsikring kommer i tillegg, ikke i stedet — dette er behandlet nærmere i artikkelen om europeisk helsetrygdkort.
Etter tre måneder: det grønne sertifikatet
Skal du være lenger enn tre måneder sammenhengende, skal du registrere deg og få Certificado de Registro de Ciudadano de la Unión. På norsk kalles det som regel bare «det grønne sertifikatet» eller, litt upresist, «residencia».
Ordbruken er verdt å stoppe ved. Dette er ikke en oppholdstillatelse i vanlig forstand. Oppholdsretten din følger allerede av EØS-avtalen; sertifikatet dokumenterer den. Det er en registreringsplikt, ikke en søknad om lov til å være der. Samtidig kan kontoret la være å utstede sertifikatet hvis du ikke dokumenterer at du oppfyller vilkårene, så helt formløst er det ikke.
Etter opplysningene fra det spanske politiets nettsted for utlendingssaker skal søknaden leveres innen tre måneder fra innreisedatoen. Sertifikatet utstedes umiddelbart ved oppmøte, og det inneholder navn, nasjonalitet, adresse, registreringsdato og ditt NIE-nummer — utlendingsnummeret du trenger til bankkonto, leiekontrakt, strømabonnement og bilkjøp. Får du sertifikatet, har du dermed også NIE. Om NIE-nummeret alene, og hvordan du skaffer det uten å registrere deg, står det mer i artikkelen om NIE-nummer.
Selve dokumentet er et lite grønt papir, ikke et plastkort med bilde. Det slites fort. De fleste laminerer det eller oppbevarer det sammen med passet.
Hva må du dokumentere?
Grunnskjemaet er EX-18, og gebyret betales med skjema 790, kode 012. Gebyret var 12,00 euro i 2026. Utover skjemaet og gyldig pass eller ID-kort avhenger dokumentasjonen av hvilken kategori du faller inn under etter artikkel 7 i dekret 240/2007:
- Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Spania: dokumentasjon på ansettelse eller registrering som næringsdrivende.
- Student: opptaksbevis, sykeforsikring uten egenandeler og en erklæring om at du har tilstrekkelige midler.
- Ikke yrkesaktiv — det gjelder de fleste overvintrere og pensjonister: dokumentasjon på tilstrekkelige midler til deg selv og eventuell familie, og sykeforsikring som dekker alle risikoer i Spania på nivå med det offentlige helsevesenet.
Hva som er «tilstrekkelige midler» er ikke fastsatt som ett tall i regelverket. Vurderingen skal ta hensyn til den enkeltes situasjon, og kontorene praktiserer den ulikt. Det er en av grunnene til at mange bruker en spansk gestor eller advokat til dette — ikke fordi saken er komplisert i seg selv, men fordi kravene til papirene varierer fra kontor til kontor og fra saksbehandler til saksbehandler.
Merk også at det europeiske helsetrygdkortet normalt ikke godtas som «sykeforsikring» i denne sammenhengen for den som ikke er yrkesaktiv. Det er laget for midlertidig opphold. Er du pensjonist med rettigheter gjennom folketrygden, kan blankett S1 fra Helfo være den relevante dokumentasjonen i stedet for en privat forsikring, men om du har rett til den avhenger av din situasjon. Det bør avklares med Helfo og NAV før du reiser, ikke etter at du står i kø på extranjería.
Hvor gjør du det på Gran Canaria og Tenerife?
Registreringen skjer ved Oficina de Extranjería i provinsen du skal bo i, eller ved en politistasjon som er utpekt til formålet. Kanariøyene har to provinser, og du må til den riktige.
| Provins | Kontor | Gjelder |
|---|---|---|
| Las Palmas | Oficina de Extranjería, Plaza de la Concordia 5, Las Palmas de Gran Canaria | Gran Canaria, Lanzarote, Fuerteventura, La Graciosa |
| Santa Cruz de Tenerife | Oficina de Extranjería, Calle La Marina 20, Santa Cruz de Tenerife | Tenerife, La Palma, La Gomera, El Hierro |
Adressene er hentet fra den spanske statsforvaltningens egen kontoroversikt og var gjeldende høsten 2026. Offentlige kontorer flytter, og åpningstidene endres om sommeren — sjekk før du reiser inn til byen. Timebestilling (cita previa) gjøres i det spanske innenriksdepartementets bestillingsportal, og det er her flaskehalsen ligger: i perioder er det svært vanskelig å få time, særlig i Las Palmas om høsten når overvintrerne kommer. Begynn å lete etter time før du trenger den.
Hva skjer om du ikke registrerer deg?
Formelt er registreringen en plikt, og manglende registrering kan sanksjoneres. I praksis er det mange nordmenn som overvintrer år etter år uten å ha gjort det, og som aldri hører noe. Hvor ofte plikten håndheves overfor nordiske overvintrere, finnes det ikke offentlig statistikk på som lar seg vise til, og det er ikke seriøst å påstå noe sikkert om det.
Det praktiske argumentet er sterkere enn risikoargumentet. Uten NIE og registrering blir hverdagen tungvint: spansk bankkonto, leiekontrakt i eget navn, fastlege i det offentlige systemet, bil registrert på deg, abonnementer. Skal du bo der halve året over flere år, kommer du til å trenge papirene uansett. Skal du være der fire måneder én gang, er avveiningen en annen — men da bør du vite at du gjør et valg, ikke tro at det ikke finnes en regel.
Oppholdsrett og skattemessig bosted er to helt forskjellige spørsmål
Dette er den vanligste sammenblandingen, og den er dyrere enn de andre. Retten til å oppholde seg i Spania og spørsmålet om hvor du skal betale skatt, avgjøres av ulike regelverk, med ulike grenser og ulike myndigheter.
Etter spansk rett anses du som hovedregel som skattemessig bosatt i Spania hvis du oppholder deg der mer enn 183 dager i løpet av kalenderåret. Legg merke til at dette er kalenderår, ikke et rullerende vindu slik 90/180-regelen er. Agencia Tributaria opplyser at sporadiske fravær teller med i de 183 dagene, med mindre du kan dokumentere skattemessig bosted i et annet land. I tillegg finnes to alternative kriterier som kan gjøre deg skattemessig bosatt uavhengig av dagene: at hovedtyngden av dine økonomiske interesser ligger i Spania, eller at ektefelle og mindreårige barn bor der fast.
Norsk skattemessig bosted opphører ikke automatisk fordi du flytter. Etter skatteloven § 2-1 kreves det at du har tatt fast opphold i utlandet, at du ikke har oppholdt deg i Norge i mer enn 61 dager i inntektsåret, og at verken du eller nærstående disponerer bolig i Norge. Har du vært bosatt i Norge i minst ti år før utflyttingen, opphører bostedet først etter utløpet av det tredje inntektsåret etter flytteåret, og vilkårene må være oppfylt hvert av de tre årene.
Skatteavtalen mellom Norge og Spania gjelder. Den ble undertegnet i Madrid 6. oktober 1999, trådte i kraft 18. desember 2000 og fikk virkning fra 1. januar 2001, og den er ikke sagt opp. Det er verdt å presisere, fordi mange blander den sammen med skatteavtalen med Portugal, som ble sagt opp. Det er en annen avtale og et annet land.
Kanariøyene.net gir ikke skatteråd. Hvor du er skattemessig bosatt, og hva det betyr for pensjon, formue og bolig, må avklares med Skatteetaten, med Agencia Tributaria og eventuelt med advokat eller revisor som arbeider med begge land. Utgangspunktet for hvilke spørsmål du bør stille står i artikkelen om skatt ved langtidsopphold i Spania, og forbeholdene for alt innhold på nettstedet står i ansvarsfraskrivelsen.
Fire tall som blir blandet sammen
- 90 dager: gjelder ikke deg. Regelen er for borgere utenfor EU og EØS.
- 3 måneder: grensen for når registreringsplikten i Spania slår inn.
- 183 dager i kalenderåret: hovedregelen for skattemessig bosted i Spania.
- 61 dager i Norge: ett av vilkårene for at norsk skattemessig bosted skal opphøre.
Kildene som ligger til grunn: Utenriksdepartementets reiseinformasjon for Spania, det spanske politiets side om Certificado de Registro de Ciudadano de la Unión, kongelig dekret 240/2007 i BOE, Agencia Tributaria om skattemessig bosted og Skatteetaten. Regelverk endres — kontroller mot kildene før du tar en beslutning som koster penger.