Fuerteventura

Sanddynene ved Corralejo

Naturparken på 2 600 hektar ligger mellom vei og hav. Slik parkerer du, hvor du finner le, og hva du ikke har lov til.

Foto: Bengt Nyman · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

· Av redaksjonen i Kanariøyene.net

Sanden ligger på asfalten. Ikke som støv, men i tunger som krysser veien og som en gravemaskin må skrape bort med jevne mellomrom. Det er det første som forteller deg at sanddynene ved Corralejo ikke er et bakteppe, men et landskap i bevegelse — det flytter seg mot sørvest, år for år, drevet av en passatvind som nesten aldri gir seg.

Parque Natural de Corralejo ligger nordøst på Fuerteventura, mellom hovedveien FV-1 og havet. Kanariøyenes offisielle turistmyndighet oppgir at området måler 2,5 ganger 10,5 kilometer, altså i overkant av 2 600 hektar, og beskriver det som det største sammenhengende dynefeltet på hele øygruppen.

To parker i én

Parken har to ansikter, og de fleste ser bare det ene.

I nord, nærmest Corralejo, ligger sanden: kilometervis av hvite dyner som løper helt ned i vannkanten. Det er dette folk kommer for. I sør slutter sanden brått, og landskapet skifter til vulkansk stein i rødt og oker — tørt, kantet og nesten uten planter. Det er samme park, men det ser ut som et annet sted.

Midt i det sørlige partiet reiser Montaña Roja seg. Turistmyndigheten oppgir stigningen til rundt 300 meter og anbefaler ordentlige sko. Fra toppen ser du både Lanzarote og La Graciosa over sundet, og hele dynefeltet nedover mot Corralejo.

Hvorfor er sanden hvit her og svart andre steder?

Fordi den ikke er vulkansk. Sanden i Corralejo er lys og kalkholdig, og den kommer fra havet utenfor — ikke fra lavaen under. Det er derfor den ser ut som en helt annen sand enn den mørke, tunge sanden du finner på sørsiden av Fuerteventura og på strendene på Lanzarote og La Palma.

Uansett hvordan den er blitt til: den lar seg ikke erstatte, og den er i konstant bevegelse. Å ta med seg sand hjem fra et verneområde er forbudt, og det er heller ikke noe som blir bedre av at alle bare tar litt.

Hvor parkerer du?

Veien FV-1 går tvers gjennom parken mellom Corralejo og Puerto del Rosario, og det finnes en rekke uformelle parkeringslommer langs veikanten på hele strekningen. Du kjører ikke inn i parken — du parkerer i kanten og går.

Noen praktiske råd for parkeringen:

Selve badingen og strandforholdene — sandtype, bølger, solsenger og hvor du finner le — er behandlet i artikkelen om Grandes Playas ved Corralejo.

Hva har du ikke lov til?

Dette er et verneområde, ikke en strandpromenade. Kanariøyenes turistmyndighet lister opp reglene som gjelder i naturområdene på øyene, og de er konkrete:

Punktet om steintårn er verdt å dvele ved. De ser uskyldige ut på bilder, men hver stein som flyttes, er et skjulested som forsvinner for øgler og insekter — og på et sted med så mange besøkende blir summen stor. Turistmyndigheten kaller dem selv «de dessverre berømte tårnene».

Ærlig om ulempene

Vinden er den store. Passatvinden står inn fra nordøst store deler av året, og på en frisk dag piskes sanden vannrett over dynene i knehøyde. Det er ubehagelig på bar hud, og det ødelegger kameraer. Løsningen de fleste finner, er å søke ned i en dyneskål eller bak en kam der vinden går over hodet på deg, i stedet for å legge seg oppe på en rygg.

Så er det hotellene. To store blokker står inne i selve parkområdet, rett ved stranden. De bryter fullstendig med alt annet i landskapet, og de har vært et stridstema på øya i mange år. Du kommer ikke unna å se dem, og det er greit å vite på forhånd, slik at du ikke tror du har kjørt feil.

Og en ting til som ikke alltid står i brosjyrene: deler av dynene og strendene brukes som naturiststrand. Kanariøyenes turistmyndighet nevner det selv i sin egen beskrivelse av parken. Det er ingen skiltet sone — det flyter over, særlig jo lenger sør du går.

Hva gjør du der utover å ligge i sanden?

Å gå er den beste bruken av området. Det finnes ingen opplagt rundtur, men terrenget er åpent nok til at du kan velge en retning og følge den. Regn med at det går sakte: løs sand oppover er tungt, og en kilometer i dynene tar tiden til to på flat vei. Ta høyde for at det ser flatt ut fra veien og ikke er det.

Nordenden, nærmest Corralejo, er blant de mest brukte stedene på øygruppen for kitesurfing og windsurfing, av samme grunn som gjør sanden ubehagelig i ansiktet: vinden er stabil og sterk. Skal du selv i vannet med utstyr, hold god avstand til badende — det er trangt om plassen på de mest populære partiene.

For fotografer er den sørlige, vulkanske delen minst like interessant som dynene. Rødt og oker mot svart lava gir farger du ikke finner i nord, og du er som regel alene der.

Er det trygt å bade her?

Ikke overalt, og ikke uten videre. Vannet ser innbydende ut, men kysten er åpen mot Atlanteren, det er strøm i sundet mot Isla de Lobos, og store deler av strekningen er uten livredningstjeneste. Bølgene kan være små i vannkanten og likevel ha kraftig understrøm.

Les hvordan flaggsystemet fungerer og hvor understrømmen er sterkest i guiden om bading, bølger og strømninger før du går ut. Det er den ene artikkelen på dette nettstedet vi ber deg lese før du bruker den første dagen på stranden.

Når bør du dra?

Tidlig morgen, hvis du vil ha bilder. Da står lyset lavt, dynekammene får skygge, og sporene fra gårsdagen er blåst bort i løpet av natten. Midt på dagen flater lyset ut og sanden blir en hvit flate uten form.

Ettermiddag er best hvis du vil bade, fordi vannet har rukket å bli varmet av dagen — men det er også da vinden ofte er sterkest. Vil du ha begge deler, sett av en hel dag og kjør sørover gjennom parken underveis. Hele strekningen tar under et kvarter i bil uten stopp, og du kan stoppe der du vil.

Opplysningene om parkens utstrekning, Montaña Roja og reglene for ferdsel er hentet fra Kanariøyenes offisielle turistinformasjon om Corralejo naturpark.