Fra passet over Jandía-fjellene ser du ned på noe som ikke ser ut som Kanariøyene. En strand som forsvinner i disen i begge retninger, uten en eneste bygning, uten en parasoll, uten en solseng. Bak den reiser fjellene seg brått, og foran den slår Atlanteren inn med hele kraften sin. Det er ingenting mellom deg og Amerika.
Cofete ligger på nordsiden av Jandía-halvøya, helt sør på Fuerteventura. Det er den villeste kysten på øygruppen, og den er vanskelig å komme til av en helt konkret grunn: veien dit er ikke asfaltert.
Kan du kjøre dit i leiebilen?
Dette er spørsmålet artikkelen egentlig handler om, og svaret er sannsynligvis nei.
Kanariøyenes offisielle turistmyndighet beskriver adkomsten slik: veien består av grus og stein, den går 8,5 kilometer, den har krevende partier, og de oppgir at det trengs firehjulstrekker. Det er ikke en formulering en turistmyndighet bruker uten grunn.
Så kommer det som stopper de fleste: de aller fleste leiebilkontrakter på Kanariøyene forbyr kjøring på veier som ikke er asfaltert. Det står ikke alltid tydelig, men det står som regel et sted i vilkårene, og konsekvensen er at forsikringen faller bort hvis det skjer noe. Les din egen kontrakt før du bestemmer deg. Svaret ligger der, ikke her. Hva du ellers bør se etter i den lille skriften, står i guiden om leiebil på Kanariøyene.
Alternativene, hvis du ikke skal kjøre selv:
- Organiserte firehjulstrekker- og bussturer fra Morro Jable og feriestedene i Jandía. Sjåførene kjører strekningen daglig.
- Taxi med sjåfør som tar oppdraget. Avtal pris og ventetid på forhånd.
- Til fots eller på sykkel. Strekningen er lang, bratt og uten skygge eller vann — dette er en helt annen dag enn en spasertur.
Kjører du likevel selv i en vanlig bil, er det tre ting som går galt oftest: understellet tar nedi på steinpartiene, dekkene punkterer på skarp stein, og du møter en bil i en sving uten møteplass. Kjør sakte, gi vikeplikt oppover, og ikke start turen sent på ettermiddagen.
Stranden
Kanariøyenes turistmyndighet kaller Cofete en av de villeste strendene på hele øygruppen, med gyllen sand, kraftig sjø og nesten ingen bebyggelse. De beskriver den i teksten som tolv kilometer lang, mens de i sitt eget datafelt oppgir 6 100 meter. Vi gjengir begge tall, fordi vi ikke vet hvor de setter grensen mot nabostrendene.
Det viktigste er uansett ikke lengden. Det er dette: stranden er uten livredningstjeneste, den er merket med sterk bølgegang og vind, og turistmyndigheten selv setter merkelappen «bad med forsiktighet» på den. Understrømmen her tar folk. Det finnes ingen redningsvest og ingen som kommer løpende hvis noe skjer.
Sanden, vannkanten, skyggeforholdene og hva stranden faktisk fungerer til, er behandlet i artikkelen om Playa de Cofete. Den korte versjonen: dette er en strand du går på, ikke en du bader på.
Landskapet rundt
Hele området ligger i Parque Natural de Jandía. Turistmyndigheten oppgir at parkens høyeste punkt er Pico de la Zarza på 807 meter, som også er øyas høyeste fjell, og at det her vokser cardón de Jandía, en endemisk plante som er blitt et symbol for Fuerteventura. Panoramaet over bukta — det de kaller Arco de Cofete — er grunnen til at folk stopper på passet før de kjører ned.
Selve grenda Cofete består av noen få hus og en restaurant. Litt utenfor ligger en liten kirkegård på skråningen mot havet, uten kirke, med enkle kors i et gjerde av stein. Den er lett å gå til fra veien og sier mer om hvordan livet her har vært enn noen utstilling ville gjort.
Villa Winter
Oppe i skråningen over grenda står et hvitt hus med en rund tårnbygning i det ene hjørnet. Det ser malplassert ut, og det er nettopp derfor det har fått den historien det har.
Huset ble bygget av Gustav Winter, en tysk ingeniør født i Schwarzwald i 1893, som arbeidet i Spania fra midten av 1910-tallet og som fikk rådighet over store deler av Jandía-halvøya. Byggingen dateres vanligvis til 1940- og 1950-tallet. Bygningen har to etasjer, kjeller, et hjørnetårn med utsikt hele veien rundt og en balkong mot havet.
Det er omtrent så langt de sikre opplysningene rekker.
Var det virkelig en nazistisk ubåtbase?
Nei — eller rettere: det finnes ingen dokumentasjon på det, og fortellingen har et praktisk problem.
Historiene om Villa Winter er mange og seiglivede. At huset var forsyningsbase for tyske ubåter under andre verdenskrig. At tårnet ble brukt til å signalisere med lys ut mot havet. At kjelleren rommet et operasjonslaboratorium der nazister som flyktet fikk nye ansikter, og at en ovn i huset var et krematorium. At ledende nazister ble smuglet gjennom huset på vei til Sør-Amerika.
Ingen av delene er dokumentert. Ubåtvarianten møter dessuten en innvending det er vanskelig å komme rundt: farvannet utenfor Cofete er grunt og eksponert, og det egner seg dårlig for det historiene beskriver.
Det betyr ikke at huset er uinteressant. Det betyr at du bør behandle alt du hører der oppe — fra guider, fra folk på stedet, fra nettet — som fortellinger, ikke som historie. Vi har ikke funnet primærkilder som støtter noen av påstandene, og vi gjengir dem her utelukkende for at du skal kjenne dem igjen når de blir servert deg.
Kan du komme inn i huset?
Det har vært tilbudt omvisninger i huset i perioder, mot betaling, av folk som har bodd eller oppholdt seg der. Eierforholdene har vært omstridt, og tilbudet har variert. Regn ikke med at du kommer inn, og ikke legg turen opp rundt det. Kommer du fram og huset er stengt, står du fortsatt på ett av de mest særpregede stedene på Kanariøyene.
Slik legger du opp dagen
| Ledd | Regn med |
|---|---|
| Grusveien over fjellet | 8,5 km, krevende partier, firehjulstrekker anbefalt |
| Kjøretid hver vei fra Morro Jable | Sett av god tid; du kjører i gangfart flere steder |
| Servering | Én restaurant i grenda. Ingen butikk, ingen minibank |
| Drivstoff | Fyll tanken før du kjører opp. Ingen bensinstasjon på halvøya |
| Mobildekning | Ustabil. Last ned kart før du drar |
Ta med mer vann enn du tror du trenger, uansett årstid. Det er ingen skygge på stranden, og vinden gjør at du ikke merker hvor mye sol du får før om kvelden.
Er det verdt det?
Hvis du liker steder som ikke er tilrettelagt: ja, og det er ikke i nærheten av tvil. Cofete er det motsatte av alt annet en charterferie på Fuerteventura består av, og forskjellen merkes i det øyeblikket du kommer over passet.
Hvis du er ute etter en fin stranddag med bading, solseng og lunsj: nei. Da bruker du en hel dag, en krevende kjøretur og en del bekymring på å komme til en strand du ikke kan bade på. Det finnes bedre bruk av dagen lenger øst på halvøya.
Opplysningene om veien, stranden og naturparken er hentet fra Kanariøyenes offisielle turistinformasjon om Playa de Cofete og Parque Natural de Jandía.